Forskningsprosjektet NETLOG, ”Logistikknettverk - studier av strategiske muligheter for bransjer, nettverk og enkeltbedrifter" har vært drevet av Institutt for Strategi og Logistikk ved Handelshøyskolen BI fra 2001 til 2005. Grunnideen for prosjektet har vært å kombinere to ulike forskningstradisjoner, logistikk og industrielle nettverk ved hjelp av forskere fra ulike fagområder.
- Et logistikknettverk er et svært komplekst puslespill . Tar man vekk, legger til eller forandrer enkeltbiter kan det gjøre det vanskelig å sette sammen puslespillet. På den annen side er det i slike situasjoner at nye og interessante bilder kan oppstå. Ledelse og styring i slike nettverk er en dynamisk og komplisert prosess, og har stor økonomisk betydning, fremholder professorstipendiat Marianne Jahre, som har vært prosjektleder for NETLOG.
Et av målene med NETLOG har vært å studere og øke vår forståelse omkring bruk av logistikkressurser og spesielt hvordan ulike typer av utnyttelse påvirker produktivitet og effektivitet. På denne måten blir koblingene mellom de ulike ressurselementene av avgjørende betydning. Investeringene i logistikkressurser omfatter både fysiske og organisatoriske ressurser, og samspillet mellom disse.
De viktigste kjennetegn ved logistikkressursene kan oppsummeres i tre punkter:
- Mange logistikkressurser er av strategisk karakter, for eksempel med hensyn til størrelsen på investeringen og gjennom den påvirkning de har med hensyn til valg av langsiktige samarbeidspartnere.
- Ressursene kombineres alltid med hverandre. Det er tilpasningene og samspillet mellom ressursene som bestemmer dere logistiske ’attributter’.
- I prosessene med å kombinere ressurser trer det frem nye dimensjoner – noe som impliserer at ressursene har ’gjemte’ attributter som kan utvikles og utnyttes.
Hovedresultater fra NETLOG-prosjektet utgis høsten 2005 i en bok med næringsliv, forskere og masterstudenter som målgruppe. Boken får tittelen ’Resourcing in Logistics – The art of systematic combining’ og presenterer de to teoretiske tilnærmingene som har vært basis for arbeidet – det industrielle nettverksperspektivet og logistikk. Boken vil få egne kapitler om ’Designing’, ’Påvirkning’, ’Læring’ og ’Økonomisering’ som diskuterer teori og praksis med utgangspunkt i utvalgte cases.
