Tekst: Høyskolelektor Knut Boge, Handelshøyskolen BI
KRONIKK: Norge har sakket fullstendig akterut når det gjelder utbyggingen av moderne stam- og motorveier. Regjeringen Stoltenberg bør vurdere å flytte deler av den norske fellesformuen fra New York børsen, utenlandske statsobligasjoner og amerikanske boliglån til investeringer i moderne stam- og motorveier mellom landsdelene og til de viktigste eksportmarkedene for å bedre næringslivets konkurransekraft og for å redusere Norges finansielle sårbarhet.
Norge ligger i dag minst 30 år etter Sverige og Danmark når det gjelder utbyggingen av moderne stam- og motorveier. Sverige hadde 30 og Danmark 34 kilometer motorveier i 1958, mens Norge hadde 0 kilometer. I begynnelsen av 2005 hadde Sverige 1661, Danmark 990 og Norge 213 kilometer motorveier.
Forsert utbygging av moderne stam- og motorveier mellom landsdelene og til de viktigste eksportmarkedene vil være et viktig næringspolitisk grep for de delene av Norge som ikke er direkte engasjert i skorsteins- og oljeindustrien, gi næringslivet flere ben å stå på, redusere oljeavhengigheten og sikre mulighetene for fortsatt næringsvirksomhet utenom energi- og råvaresektoren etter oljeepoken.
På kjøpet får vi dessuten bedre trafikksikkerhet og miljø. Nye biler med lav- eller nullutslippsteknologi vil med stor sannsynlighet i løpet av noen tiår føre til vesentlige reduksjoner av veitransportens miljøulemper. Diskusjonene om næringspolitikk blir tomme ord så lenge ingen gjør noe med at Norge mangler moderne stam- og motorveier. Denne infrastrukturen er i dag stort sett ferdig utbygd i de fleste vestlige industriland med unntak av Norge. De 25 EU-landene hadde i 2001 55.641 kilometer motorveier.
VEIUTBYGGING: Ifølge Vegdirektoratet i januar 2003 trengs det investeringer for vel 200 milliarder kroner dersom dagens stamveier skal oppfylle gjeldende forskrifter til kapasitet, trafikksikkerhet og miljø! Øvrige riks- og fylkesveier har også store mangler. Den svekkede konkurranseevnen som følge av manglende eller dårlige stam- og motorveier mellom landsdelene og til de viktigste eksportmarkedene har vært et hovedtema i samtlige nasjonale vei- og infrastrukturplaner siden midten av 1990-tallet. Men Finansdepartementets tak på veiinvesteringene siden opphevelsen av motkonjunkturpolitikken først på 1990-tallet og innføringen av 8 prosent kalkulasjonsrente som gjør alle veiprosjekter med lang tidshorisont ulønnsomme, har effektivt hindret innhentingen av etterslepet som følge av 1940-, 50-, 60-, 70- og 80-årenes veipolitikk.
VEIPOLITISK SAMMENBRUDD: Norge kom svært godt økonomisk fra 1980- og 1990-årene, sammenlignet med for eksempel Sverige og Danmark, men økonomien endret fundamentalt karakter, fra 1950-, 60- og 70-årenes avhengighet av eksportenklavenes skorsteinsindustri til dagens avhengighet av olje- og gasseksport. Norsk veipolitikk fra 1960 til ca. 2004 bidro i liten eller ingen grad til å redusere avhengigheten av skorsteins- og oljeindustrien. Regjeringen Gerhardsens forsøk på å føre en økonomisk begrunnet veipolitikk 1960-65 ble fullstendig reversert av regjeringen Borten. Dette førte i sin tur til et veipolitisk sammenbrudd først på 1980-tallet og framveksten av dagens bompengeregime.
BEDRE MILJØ: Sverige og Danmark slet med store statsøkonomiske problemer på 1980- og 90-tallet, men vi fikk da den paradoksale situasjonen at mens norske myndigheter etter hvert fikk store oljeinntekter og fra 1990 prioriterte å salte ned disse på utenlandske kapitalmarkeder gjennom Oljefondet, tok svenske og danske myndigheter opp lån på de internasjonale kapitalmarkedene for å fullføre utbyggingen av stam- og motorveiene. Disse investeringene ble plassert der de ga størst samlede reduksjoner i transportkostnadene, i antall trafikkulykker og/eller i miljøforbedringer, og vanligvis med 30-50 års tidshorisont.
ØKT KONKURRANSEKRAFT: Danske utkantstrøk fikk motorveiforbindelser til de største byene og til Sentral-Europa, og deres relative andel av befolkningen økte fra 44,01 prosent i 1960 til 46,21 prosent i 2000. De norske utkantstrøkenes relative andel av befolkningen sank fra 27,76 prosent i 1960 til 23,87 prosent i 2000. Kjør motorveien fra ferjehavnen i Hirtshals eller Frederikshavn ned til den tyske grensen ved Flensburg, og mål tids- og drivstofforbruket. Kjør tilsvarende strekning i Norge, mål tids- og drivstofforbruket og sammenlign.
Ved å investere deler av fellesformuen i moderne stam- og motorveier mellom landsdelene og til de viktigste eksportmarkedene kan samferdselsminister Liv Signe Navarsete og regjeringen Stoltenberg øke næringslivets konkurransekraft, gjøre Norge attraktivt som lokalisering for andre næringer enn skorsteins- og oljeindustrien og sikre deler av fellesformuen mot framtidige krakk og kriser, for eksempel som følge av USAs budsjettunderskudd og Norges olje- og dollaravhengighet.
Artikkelen er publisert som kronikk i Dagsavisen 16. desember 2006.
