Reformer som virker

MODERNISERING I OFFENTLIG SEKTOR: Ønsker du å få til en varig endring, vil det være en god strategi å velge en moderat fremfor en radikal reform i en norsk sammenheng, hevder BI-stipendiat Anne Flagstad, som tar doktorgrad på norske reformer.

DOKTORGRAD FRA BI: Anne Flagstad har i sitt doktorgradsarbeide gjennomført en omfattende casestudie av reformene i vegsektoren og elektrisitetsforsyningen i Norge. Begge er aktuelle eksempler på reformer som tar mål av seg å endre en offentlig organisasjon fra å være en integrert del av den offentlige forvaltning til å bli selvstendige virksomheter som utsettes for markedslignende mekanismer. Flagstad har vært opptatt av å finne ut hvordan og i hvilken grad reformer i offentlig sektor faktisk endrer organisasjoners praksis over tid.

Det er ingen overraskelse at markedsorientering ”smaker dårlig” i en offentlig organisasjon når den presenteres for første gang. Markedsorientering representerer risiko, utfordringer, insentiver, resultatmåling og bunnlinje. Markedsorientering involverer hva en organisasjon gjør, men også hvorfor og hvordan en organisasjon gjør det den gjør. Markedsorientering av offentlige organisasjoner involverer derfor transformasjon av organisasjoners praksis, og ikke bare endringer i organisasjonsstruktur eller innføring av nye arbeidsformer og lønnsystemer.

Flagstad har gjennom sine studier av reformene i vegsektoren og elektrisitetsforsyningen studert to forskjellige typer av reformer i norsk offentlig sektor.

I Vegdirektoratet studerer Flagstad en moderat reform som representerer en typisk norsk reform. Det er en reform som blir til underveis. Liberaliseringen av den norske elektrisitetsforsyningen representerer en radikal reform, der en sektor nærmest over natten skulle gå fra en monopol situasjon til en tilnærmet full konkurranse om strømkunder.

- Det er langt fra sikkert at en radikal reform fører til radikale endringer i organisasjonens praksis. Det er lite som tyder på at elverksjefene er blitt mer konkurranseorienterte i praksis som følge av den radikale reformen, hevder Anne Flagstad på bakgrunn av  en survey av 122 norske elektrisitetsverk. - Ønsker du å få til en varig endring, vil det være en god strategi å velge en moderat fremfor en radikal reform i en norsk sammenheng. Skal du få en reform til å virke, må reformen være fleksibel og laget for å bli justert underveis.

Anne Flagstad (født 1965) er utdannet Cand. Sociol med spesialisering i organisasjonssosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun har gjennomført sitt doktorgradsarbeide ved Institutt for offentlige styringsformer ved Handelshøyskolen BI med professor Svein S. Andersen som hovedveileder. Flagstads doktorgradsarbeide har vært finansiert av Norges forskningsråd og Statens Vegvesen.

Stipendiat Anne Flagstad ved Institutt for offentlige styringsformer disputerte fredag 26. august 2005 for Dr. Oecon-graden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen ”How Reforms Influence Organisational Practices: The Cases of Public Roads and Electricity Supply Organisations in Norway” (Endrer reformer organisasjoners praksis?: En analyse av transformasjonen av organisasjoner i vegsektoren og elektrisitetsforsyningen i Norge).


 

Del denne siden: