FORSKNING SOM PROVOSERER: Professor Øyvind Bøhren ved Handelshøyskolen BI og førsteamanuensis Øystein Strøm ved Høgskolen i Østfold publiserte en kronikk i Dagens Næringsliv 13. oktober 2005 der de oppsummerte hovedresultatene fra en studie av alle norske børsnoterte selskapers styrer i perioden 1989-2002. Oppslaget skapte mediastorm. Det reiser samtidig spørsmål om forskningensrolle.
Tekst: Professor Øyvind Bøhren ved Handelshøyskolen BI og førsteamanuensis Øystein Strøm ved Høgskolen i Østfold.
FAGLIG DEBATT: Hovedmønstrene i vår studie av alle norske børsnoterte selskapers styrer i perioden 1989-2002 er at lønnsomheten var best i selskaper med små, homogene styrer, der medlemmene er eiere, har stort nettverk og har nære bånd til ledelsen. Resultatene stemmer godt med funn fra andre land. Mediene fokuserte nesten utelukkende på resultatene om styrets homogenitet.
Her fant vi blant annet at mer kjønnsblanding og flere ansatterepresentanter går sammen med lavere bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Dette provoserte noen til å mene at dette var sludder, frekt, respektløst, ideologiproduksjon, gufs fra fortiden, bestillingsverk fra eiere som ikke liker kvinnemaset, og at bare professorer kan finne på slikt.
Mon tro fordømmelsen ville blitt lovsang dersom resultatene hadde vært motsatt? Slike reaksjoner ville vært mer behagelig personlig, men like problematisk faglig. Som forskere kan vi ikke la oss presse av hva som er politisk korrekt, verken når det gjelder hvilke styreegenskaper vi undersøker eller hvilke funn vi publiserer.
Og det er ikke slik at mønstre vi avdekker i norske styrer, representerer vår personlige mening om den samfunnsmessige ønskeligheten av disse mønstrene – verken at de var gode eller dårlige i den perioden vi studerte, eller at de bør se slik ut morgen. Slike vurderinger holdt vi oss unna, fordi vi neppe har mer å bidra med der enn andre.
Vi beskrev kun statistiske sammenhenger på et felt der offentlig debatt er livlig, meningene sterke, reguleringsaktiviteten betydelig og forskningsaktiviteten lav. Økonomer finner sjelden en mer spennende arena for dagsaktuell forskning.
Andre kommentatorer både leste det vi skrev, reflekterte over sannhetsgehalten og foreslo mulige forklaringer. De oppfattet også vårt poeng om at studien ikke gir grunnlag for å si at menn er dårligere eller bedre styremedlemmer enn kvinner, og at vi primært undersøkte samvariasjon og ikke årsak kontra virkning. Altså korrelasjon og ikke kausalitet. Noen hevdet at fordi partiell korrelasjon mellom lønnsomhet og kjønnsandel er lav i vårt materiale, så er kjønnseffekten økonomisk neglisjerbar. Så enkelt er det ikke. Når lønnsomhet samvarierer med mange styreegenskaper samtidig, og vi dessuten har gjentatte observasjoner av samme bedrift over tid, må betydningen av hver egenskap måles mer omhyggelig. Kjønnsblanding viser seg da å ikke være uviktig, men heller ikke viktigst.
I likhet med de kommentatorer som kom med mange konstruktive forslag til forklaringer, vet heller ikke vi hvorfor bedrifter med kjønnshomogene styrer var de mest lønnsomme i vårt materiale. Det trengs dessuten mye skarpere diagnose og bedre medisin på langt flere styreegenskaper enn mangfold, som bare var en av de egenskapene vi undersøkte. Vi tror dypere innsikt i det gode styrets særpreg vil tjene alle som vil bruke styrerommet til å påvirke økonomi, demokrati og likestilling. En åpen erkjennelse av kunnskapsunderskuddet er da en forutsetning for å komme videre på en saklig måte.
Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 18. november 2005.
