Tekst: Professor dr. juris Ole Gjems-Onstad, Handelshøyskolen BI.
FAGKOMMENTAR: I årets valgkamp hørte man igjen og igjen hvordan Stoltenberg & Co angrep Høyre og Bondevik for skattelettelser til de rike. Så kommer Stoltenberg og Halvorsen med markerte lettelser nettopp til høyinntektsgruppene.
Det kan selvfølgelig være en tabbe.
Mer sannsynlig uttrykker skatteforslaget Regjeringen Stoltenbergs vilje til gjenvalg. Til tross for det en del fraksjoner på venstresiden tror: Valg vinnes i sentrum.
Regjeringen Stoltenberg godtar nå det Skattereformen 1992 bygget på. De marginale skattesatser på lønn bør ikke være for høye, og ikke over 50 %.
Høyeste marginalskattesatsen på lønn blir i 2006 47,8. Fordi Regjeringen Stoltenberg har lagt seg på en sosialistisk retorikk forsøker Finansdepartementet å skjule dette ved å si at marginalskattesatsen på lønn blir 53,4 %. Men da inkluderer man arbeidsgiveravgiften. Etter vanlige skattetabeller går marginalskattesatsen på lønn ned fra 51,3 % i 2005 til 47,8 % i 2006. Dette er sosialisme med ny vri - sosialistisk skattepolitikk for sentrum.
Det er mye juks med tall i budsjettet for å skjule sentrumsprofilen. Finansministeren og Finansdepartementet gir inntrykk av betydelige skatteskjerpelser for dem som tjener mye. Men norske aksjeselskaper har de senere år vært ettertrykkelig tappet for aksjeutbytte før utbytteskatten i 2006. Derfor blir det galt å beregne skatten for 2006 basert på forutsetninger om at det blir hevet like mye utbytte som før. Sløyfer man disse – helt - urealistiske antagelsen om like store utbytteuttak til tross for 28 % skatt, ville man tydelig se at reduserte toppskattesatser – selvfølgelig – er fint for dem som tjener godt.
Men norsk presse godtar mye. Derfor kunne Stoltenberg i valgkampen igjen og igjen si at han skulle innføre utbytteskatt. Et samlet presskorps bare nikket. I stedet skulle man ropt: Hva snakker du om? Utbytteskatten er innført av Regjeringen Bondevik – med langt høyere satser enn Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti tidligere har foreslått.
Tilsvarende gjengir store deler av media departementale skatteberegninger som bygger på forutsetninger det krever svært lite å se er bevisst forvridning fra Finansdepartementets og de rødgrønnes side.
Men til tross for lureriet og retorikken: Sluttresultatet vil antagelig vurderes positivt av mange. Man må kunne lese de rødgrønnes skatteforslag som et uttrykk for et bredt politisk konsensus om at marginalskattesatsen for lønn ikke skal overstige 50 %.
Mange skatteeksperter er meget forbauset over at Stoltenberg og Halvorsen uten å blunke fjerner kakseskatten – den ekstra arbeidsgiveravgift på 12,5 % ved lønn over kr 900 000. For LO har dette vært en kampsak. Kanskje skal man ikke beklage at LO-lederens og statsministerens lønninger har øket mye de senere år – selv om det for LO-lederen fortsatt er en del igjen til denne grensen!
Stoltenberg kan ha lært det Høyre aldri fikk med seg: Skal du foreta noe som kan kritiseres når du kommer i regjering, gjør det med en gang. Da er det fortsatt lenge til neste valg. Blir noen på venstresiden provosert av høytlønnsprofilen i skatteforslaget, roer de seg antagelig til neste valg.
For næringslivet var Regjeringen Bondevik og finansminister Foss et aldri så lite sjokk. Man kan – dessverre – stille spørsmålet om den skattereformen vi har fått ville vært bedre for næringslivet med en Ap/SV-regjering. Det er en flott skattereform for de virkelig rike (og Ap, Sp og SV har vært på med på fritaksmetoden som her er sentral). Men det er en svært ubehagelig skattereform for mindre næringsdrivende. De gründere Høyre skulle være for, har man gitt et skattesystem som er en straff. Det eneste botemiddel mot Høyres og Foss’ avvisende holdning til dialog er å flykte inn i AS.
Det er ikke bare Stoltenberg og venstresiden i Norge som slipper unna pressens angivelige samfunnskritikk når de sier mye rart. Daværende statsråd Børge Brende uttalte under valgkampen at alt nå går så mye bedre: Se bare på hvor mange nye selskaper som registreres! Ja, det er et hav av dem: Helt uproduktive papirhauger der enkelte større advokatakontorer har etablert flere hundre nye selskaper – ene og alene for å tilpasse seg en skattereform der skatteplanlegging gir så stor gevinst.
Neste år kommer svaret: Var dette budsjettet en feil, eller er det uttrykk for en bevisst strategi om sosialisme i munnen, sentrumsvelgere i handling? Boligskatt er en stor joker. Nå økes formuesskatteeffekten av bolig siden ligningsverdiene skal opp 25 %. Det bekrefter igjen at vil man styrke fellesskapet, må fellesskapet og de mange betale. Men Ap og ikke minst SV ville gjerne ha en langt hardere beskatning av bolig. Neste år er siste frist for noe slikt i denne perioden. I Norge kan man ikke gå inn i valg med nylig innført boligskatt.
På utgiftssiden er det mye trist å si om budsjettet som på flere punkter skaper et mindre moderne Norge. Alt for mye penger til kommunene som på nytt kan la være å ta høyst nødvendige moderniseringsgrep. Men skattesiden er et moderne, og kanskje meget intelligent budsjett fra en rødgrønn regjering.
