Tekst: Førsteamanuensis Birgit Helene Jevnaker, Institutt for innovasjon og Økonomisk organisering, Handelshøyskolen BI.
Trend: Grenseoverskridende spesialistsamarbeid
Spesialistsamarbeid som utfoldes på grenseoverskridende måter. Alt på “sam-” eller “co-” på engelsk, synes å være en voksende trend: Spesialisters samspill er noe annet enn ”outsourcing”. Det er snarere det motsatte; at bedrifter og personer selv strekker seg og strekkes mot ressurser som finnes i ulike nettverk inkl. ledende kunder. Talentjakt og ”resourcing” er ord som brukes om dette fenomenet.
Spesialistsamarbeid innebærer at grenseflater mellom organisasjoner og fag kommer i forgrunnen, og er noe som krever en annen form for ledelse, som ansporer andre og gir retning og entusiasme til prestasjonene. Samarbeidet på tvers presser frem nye variasjoner og preferanser. Dette er samspill som ennå ikke er forstått.
I faget innovasjonsledelse snakker man mye om forstyrrende (disruptiv) nyskaping, men mindre om hvordan dette skapes av foretakssomme aktører med nye forretningsmodeller og tilgang til andre aktørers kunnskap. Eksempler er Linux og Apple såvel som Ikea.
I strategifaget har pendelen svingt fra posisjonering av etablerte forretningsområder til det å gripe nye muligheter. Trenden mot nettverksbasert verdiskaping utfordrer vår forståelse av hva som organiseres innenfor eller utenfor firmaet.
I markedsføring er nye samspill med flerdimensjonal fornyelse registrert. Når designer Stella McCartney designer for Adidas, er dette både co-creation og co-branding. Samtidig åpner samarbeidet nye markedsportaler både for Adidas og Stella McCartney. Samproduksjon er også blitt et fenomen i utdanning – grader tilbys gjerne i samarbeid mellom flere læresteder.
Hvor vil trenden ramme først, og hvor vil de ramme sist?
Det mangler vi viten om, men folk lar seg inspirere. Ofte er det flere små ting som gjør at noe tipper over i en ny retning og fremstår som trend. Det kan se ut til å begynne som perifere ting, f.eks. at noen inngår et nytt samarbeid på et begrenset område av en virksomhet, og at dette så smitter eller oversettes i nye sammenhenger. Designere og deres medskapere er folk som orienterer seg mye utad og eksperimenterer med nye ting gjennom fokuserte innovasjonsprosesser som kalles dypdykk.
Antakelig vil trenden utnyttes sist av ”market followers” og bedrifter preget av Donald Duck-syndromet som Tian Sørhaug kaller det, bedrifter som fortsetter å løpe rett frem etter at de har løpt utfor stupet.
Hva skal man gjøre for å holde øye med og være oppdatert på den nye trenden?
Gå på kino, lese de små notiser i dagspressen, snakke med folk i ulike yrker på alle nivå. Scanne bredt, i det hele tatt, lytte til ”de svake signaler”, slik strateginestor H. Igor Ansoff anbefalte. Videre, lese bredt og ta seg tid til å lære mer, inklusive tvisyn på trender
Hvor lenge vil trenden vare?
Den kan vare lenge fordi dette handler om fundamentale trekk ved menneskelig aktivitet. Det betyr å skape noe i samspill – ikke bare som et middel (Homo Faber) – men i, med og for et reflekterende fellesskap. Trenden er i god takt med det virksomme livet slik det ble beskrevet av den tyske filosofen Hannah Arendt. Hun la stor vekt på ytringer i et åpent fellesrom og er stadig aktuell (jfr. ”whistleblowing” fra ansatte). Makten tilsvarer den menneskelige evne til å handle med andre.
Birgit H. Jevnaker er siviløkonom og førsteamanuensis i næringsutvikling ved Handelshøyskolen BI. Hun jobber med å forstå og utvikle læring i grenseflaten mellom bedrifters og andre organisasjoners innovasjon, visuelle design og strategiske ledelse. Hennes forskningsemne er samarbeid mellom bedrifter og industridesignere og hun har bl.a. utgitt boken Management of Design Alliances.
Artikkelen er publisert i Ukebrevet Mandag Morgen Nr. 3, 24. januar 2005.
