Tekst: Førsteamanuensis Erik Nes, Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI.
Administrasjonen og styret i Norske Skog vil legge ned produksjonen ved Union av avispapir og bokpapir fordi det er overproduksjon av avispapir i Europa. Produksjon av avispapir skal overføres til andre fabrikker i konsernet, mens bokpapir skal legges ned. Ansatte og lokale skogeiere arbeider for å videreføre produksjonen i egen regi, investorene Øystein Stray Spetalen og Petter Stordalen har gitt bud på bedriften, og det offentlige er positive til å bidra med omstillingsstøtte og annet.
Norske Skogs administrasjon og styreformann avviser imidlertid enhver dialog om en løsning som innebærer fortsatt papirproduksjon, fordi dette ikke
løser problemet med overproduksjon i Europa. Denne begrunnelsen, og forskjellige andre uklare forhold i saken, stiller store spørsmål ved de vurderinger som er grunnlaget for Norske skogs holdning.
Fortsatt produksjon i Union har av to uavhengige årsaker ingen
forbindelse med regulering av overskuddskapasitet på avispapir. Den mest åpenbare årsak er at Stordalen/Spetalen gir løfter om ikke å produsere avispapir. Produksjon av et annet produkt, i dette tilfellet bokpapir, vil ikke påvirke produksjonskapasiteten til avispapir. Å produsere bokpapir krever at produksjonsutstyret modifiseres.
Da Union vred deler av produksjonen over fra avispapir til bokpapir i annen halvdel av 1990-tallet, ble det investert 700 millioner kroner. Stordalen/ Spetalen snakker nå om omkring 100 millioner i investeringer i produksjonsutstyr for å konsentrere seg 100 prosent om bokpapir.
Det kan ikke være lønnsomt først å investere i å bygge om avispapirmaskiner til å håndtere både avis og bok, for deretter å produsere avis. Konsentrasjon i bokpapir er også nødvendig fordi Union, som Norske Skog påpeker, ikke har noen fremtid som kostnadseffektiv avispapirprodusent. Bokpapir, derimot, er en liten nisje i denne sammenheng både markedsmessig og produksjonmessig.
Den andre årsaken til at nedlegging av Union ikke på noen måte løser problemet med overskuddskapasitet på avispapir i Europa, er at Norske Skog alene er for små til å påvirke denne i nevneverdig grad. Med en andel på omkring 20 prosent av avispapirmarkedet i Europa kan selskapet ikke påta seg en slik oppgave. Unions produksjonskapasitet på avispapir i 2005 er 115.000 tonn, hvilket er mindre enn én prosent av markedet.
Men markedet er ikke konstant. I 2004 økte markedet med 850.000 tonn. Dette alene påvirker utnyttelsen av produksjonskapasiteten syv-åtte ganger mer enn nedlegging av Union. Produksjon eller ikke i Skien spiller ingen eller minimal rolle for kapasitetsutnyttelsen i Europa.
Et annet eksempel er svenske Holmen som er i ferd med å bygge en ny maskin i Spania, med tre ganger så stor kapasitet som Unions avispapirproduksjon. Effekten av å legge ned Union på det europeiske avispapirmarkedet drukner i andre hendelser –
positive og negative – som skjer kontinuerlig. Kun dersom nedleggelse av Union er et ledd i en samordnet aksjon fra flere leverandører for å tilpasse produksjonskapasiteten
til etterspørselen i Europa, vil det kunne ha den påståtte effekten.
Denne type samarbeid mellom konkurrenter er imidlertid ulovlig. EU-kommisjonen gransker Norske Skog og andre europeiske avispapirleverandører for mistanker om ulovlig kartellsamarbeid helt uavhengig av Union-saken. Det er et tankekors at Norske Skogs begrunnelser for ikke å ville selge Union til nye eiere kun kan forsvares
dersom de er et ledd i denne type kartellvirksomhet.
Norske Skogs målsetting med å flytte avispapirproduksjonen og legge ned bokpapir, er å bedre driftsresultatet med 200 millioner per år. Det finnes jo fremdeles muligheter for vinn-vinnløsninger for alle parter: Norske Skog, lokalsamfunnet, skogbruksnæringen og nye investorer. Norske Skog flytter produksjonen av avispapir til sine øvrige anlegg i Norge, og selger anlegget i Skien til et nytt selskap
som konsentrerer seg 100 prosent om bokpapir. Derved oppnår man det samme utgangspunkt for å bedre driftsresultatet med 200 millioner per år som i de opprinnelige planer. I tillegg oppnår Norske Skog salgsgevinst for anleggene og
sparte avviklingskostnader. Konsernsjef Jan Oksum og styreformann Lars W. Grøholt blir helter i stedet for skurker. Skogbruksnæringen i regionen unngår svekkelse på grunn av kostbar transport til fjerntliggende produksjonsanlegg. Skogbruksnæringen
nasjonalt unngår splid og svekket omdømme.
Et nytt selskap for bokpapir, med eller uten deleierskap fra Norske Skog, vil kunne bygge på faktorfordeler i energikostnader og kompetanse, et eksisterende
kundegrunnlag, og et nisjemarked snarere enn et volummarked. Hvorvidt et slikt selskap vil lykkes, vil selvfølgelig kun fremtiden vise, men utgangspunktet bør
være bra.
Et annet alternativ er også mulig, at Norske Skog nå i ettertid bestemmer seg for å bygge om maskiner ved annen fabrikk i Norge for å produsere bokpapir.
Dette kan ikke være en del av den opprinnelig planlagte innsparing på 200 millioner per år. Men det vil kanskje få ballen over på Norske
Skogs banehalvdel?
Artikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 10. august 2005.
Erik Nes er medlem av Herrevassdraget skogeierlag.
