FAGKOMMENTAR: Professor dr. juris Ole Gjems-Onstad, Institutt for regnskap, revisjon og jus, Handelshøyskolen BI.
Enkelte punkter i den avgående regjeringens budsjett kan sikte mot å provosere motsetningene som er representert i den rødgrønne regjeringen.
Arbeiderpartiet (Ap) har alltid vært mot lavere merverdiavgiftssatser på matvarer. Deres standpunkt hviler på et solid faglig grunnlag. Satsreduksjonene blir lett en gave til næringslivet, og når ikke primært frem til dem med lave inntekter. Senterpartiet (Sp) har på sin side vært forkjemper for lav sats på næringsmidler. Regjeringen Bondevik foreslår å heve satsen for næringsmidler fra 11 til 13 %. Vil Sp gå mot, må de skaffe inndekning for over én milliard kroner.
Regjeringen Bondevik foreslår også å heve den lave merverdiavgiftssatsen fra 7 % til 8 %. Det gjelder persontransport, kino og NRK-lisensen. Forslaget innbringer om lag 200 millioner kr.
Brukt opp momspengene
Regjeringen Bondevik kan ha ønsket å presse de rødgrønne til å øke andre skatter. Det er trolig langt mer oppmerksomhet hos folk flest rundt inntektsskattene. Regjeringen Bondevik har med sin opprinnelig økning av den generelle merverdiavgiftssats til 25 % og årets foreslåtte hevninger, ”brukt opp” merverdiavgift (mva)-skattegrunnlaget. For å finansiere sine løfter, må de rødgrønne kanskje ty til de mer upopulære skatter.
Arveavgiften er et annet potensielt konfliktpunkt i den rødgrønne regjeringen. Sp har tradisjonelt vært for lettelser i arveavgiften. Den rammer generasjonsskifte i primærnæringene. For Ap og SV er ikke dette sentrale punkter. I Regjeringserklæringen har nok Sp bidratt til at det har kommet inn et punkt om å gjennomgå arveavgiften for å lette generasjonsskifte i familiebedrifter.
I sin regjeringsperiode har Høyre gjort svært lite for å redusere arveavgiften. I 2003 økte man fribeløpet med kr 50 000 til kr 300 000. Like før regjeriengsskiftet vil man heve beløpet fra kr 300 000 til kr 550 000. Man vil også heve terskelen for den høyeste sats til kr 1 100 000. Det er ikke en god ting for Sp å gå mot dette av hensyn til sine tradisjonelle velgergrupper. Men det koster kr 690 millioner. Det spørs om Ap/SV heller vil bruke de pengene andre steder.
Ap og SV har ofte uttalt seg negativt om fradrag for bidrag til ideelle organisasjoner. Men Regjeringserklæringen spiller på et godt forhold til de frivillige organisasjoner. Man skal beholde fradraget for gaver til frivillige organisasjoner. Fradraget ble doblet fra kr 6 000 til kr 12 000 for 2005. Når Regjeringen Bondevik nå vil høyne ytterligere til kr 15 000, kan man igjen spørre om det er for å bidra til at de rødgrønne må gjøre noe negativt overfor det ideelle organisasjonsliv. Det er ikke store penger, kr 20-25 mill på budsjettet, men Ap og SV har tradisjonelt ikke likt det.
Før valget anklaget Ap/SV/Sp Regjeringen Bondevik for en høyrevridd skattepolitikk med store skattelettelser. Sannheten er at Høyre i liten grad har fått gjennomslag for reelle skattelettelser. Men Høyre kunne ikke si: ”Nei, vi har ikke gitt noe særlig med skattelettelser.”. Sannheten er at Høyre gjennomførte en skattereform som er meget hard mot det næringslivet som trodde Høyre var deres parti.
Regjeringserklæringen fra de rødgrønne bekrefter dette inntrykket. Det er svært lite dramatisk i denne erklæringen. I essens sier den: Regjeringen Bondevik har gjennomført en så hard skattereform at det er lite behov for korreksjoner.
Et utsagn mange skatteeksperter har undret seg over, gjentas nå i Regjeringserklæringen: De rødgrønne vil ”innføre skatt på aksjeutbytte”. Men Høye har allerede fått vedtatt at det fra 1 januar 2006 skal innføres skatt på aksjeutbytte – og det med en skattesats på 28 % som er vesentlige høyere enn det Ap og Sv ønsket ved behandlingen av siste statsbudsjett. Man kan undres: Forsøker den nye regjeringen ”å ta æren” av Høyres harde utbytteskatt ved å si at det er de som innfører den? Dette er så paradoksalt, ikke minst når man tar i betraktning hvor meget de rødgrønne beklager seg over høyrevrien i beskatningen, at man kan undres om det er noe annet de rødgrønne har tenkt på, f eks å innføre utbytteskatten med virkning for 2005.
Regjeringen Bondevik vil fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på 12,5 % ved lønn over kr 900 000. Dette forslaget er det nok liten grunn til å tro at en LO-influert rød-grønn regjering vil følge opp.
Regjeringen Bondevik vil også redusere første trinn på toppskatten fra 12 % til 7 % og neste trinn fra 15,5 % til 12 %. Egentlig er dette lite, ikke minst fordi Høyre for inneværende år økte marginalskatten med 2,9 % for næringsdrivende ved å fjerne et knekkpunkt på trygdeavgiften. Uansett er det igjen liten grunn til å tro at en rødgrønn regjering vil følge opp disse reduksjoner i toppskatten. Men i Regjeringserklæringen varsles ikke uttrykkelig en økning av toppskatten slik den er i dag. Kanskje kan man håpe at Regjeringen Stoltenberg II handler ut fra det statsministeren vet svært godt: Toppskatten rammer ikke de rike. De har kapitalinntekter og ikke lønn.
