Tekst: Professor Øyvind Bøhren, Handelshøyskolen BI og førsteamanuensis R. Øystein Strøm, Høgskolen i Østfold
Vår kronikk i DN 13.10.05 avfødte mange reaksjoner på et felt med mange sterke meninger og lite forskningsbasert kunnskap. Noen mente tilsynelatende at forskere ikke skal rapportere funn som ved første blikk virker politisk ukorrekte. Kanskje de hardeste kritikerne misforsto både pianist, komponist og forskningens rolle i samfunnet?
Kronikken sammenfattet mange resultater om forholdet mellom bedriftsøkonomi og styresammensetning. Hovedmønsteret i børsnoterte norske selskaper i perioden 1989-2002 er at bedriftsøkonomisk verdiskaping var best i selskaper med små, homogene styrer der medlemmene er eiere, har stort nettverk, og har nære bånd til ledelsen. De fleste av disse resultatene stemmer godt både med teori og internasjonale funn.
Noen kritikere har personlige erfaringer som ikke samsvarer med våre funn. Det overrasker ikke. Siden våre resultater reflekterer hovedtendensene i ca 1500 observasjoner, finnes det atskillige enkeltselskaper som avviker mye fra hovedmønsteret. Praktikere med lang fartstid kan derfor lett blindes litt av sine tross alt begrensede styreerfaringer. Nettopp derfor kan forskning på store utvalg supplere praktikerens magefølelse, som vi for øvrig har stor respekt for.
Mediene fokuserte på vårt funn om styremangfold hva gjelder kvinner og ansatterepresentanter. Vi presiserte i kronikken og intervjuer at våre resultater ikke gir grunnlag for å hevde at kvinner er dårligere styremedlemmer enn menn. Det problematiske i følge våre funn ser ut til å være kjønnsblandingen. Vi trodde selv at fordi selskapet fritt kan velge sitt styre uavhengig av kjønn, ville det ikke være noen sammenheng mellom kjønnsblanding og bedriftsøkonomi. Slik var det altså ikke.
Våre data gir intet grunnlag for å forklare dette resultatet. Skulle vi likevel prøve på en synsing, kan et utgangspunkt være at kvinner i styret er et nytt og sjeldent fenomen i vår undersøkelsesperiode. Kanskje trenger begge kjønn en viss treningsperiode for å få ut det beste av hverandre i en uvant sosial og faglig situasjon. Mon tro om alenekvinnen i styret hemmes av den massive mannsdominansen? Legger kvinner mer enn menn vekt på arbeidsmiljø og jobbtrygghet framfor maksimal profitt? Kausaliteten kan også tenkes å gå motsatt vei ved at mer samfunnsansvarlige selskaper oftere velger kvinner til styret. Vi kjenner ikke de gode svarene på slike spørsmål, men regner med at spesialister på gruppeprosesser har det.
Den negative sammenhengen mellom bedriftsøkonomi og mangfold i vårt materiale er enda klarere for ansatterepresentanter enn for kjønnsblanding. Det overrasker ikke oss. Hvis det virkelig var slik at kapitalavkastningen øker med ansatterepresentanter i styret, blir det vanskelig å forstå hvorfor ikke de fleste land i verden har innført samme ordning som Norge. Vi tror forklaringen på vårt funn er enkel og klassisk. De styrebeslutningene som tjener eierne best er ikke alltid best for de ansatte. Unionsaken er en fersk synliggjøring av denne velkjente interessekonflikten mellom arbeid og kapital. Derfor finnes fagforeninger, som de fleste av oss mener gjør Norge til et bedre samfunn. Også for eierne.
Dette betyr på ingen måte at ansatterepresentanter neglisjerer bedriftsøkonomien. Men i stedet for å stemme for forslag som gir maksimal eieravkastning, er det naturlig for ansatterepresentanter å velge alternativer som gir de ansatte litt mer og eierne litt mindre. Og slike bedrifter er trolig bedre å jobbe i og enklere å lede enn der sitronen presses til siste dråpe. Derfor forsvarer både ledere og ansatterepresentanter den norske ordningen.
Norge har lang tradisjon for og dessuten bedre råd enn andre land til å vektlegge andre samfunnsmål i arbeidslivet og samtidig oppnå god bedriftsøkonomi.
Vårt prosjekt har imidlertid ikke diskutert hvorvidt bedriftsøkonomi bør avveies mot andre hensyn, slik som likestilling, demokrati og jobbtrygghet. Vi konsentrerte oss om økonomi alene og finner at vårt materiale ikke gir vektige bedriftsøkonomiske argumenter for styremangfold slik begrepet brukes i media. Økonomisk sett ser det ut til at på visse egenskaper er det like barn som leker best. Uansett om vi måtte like det eller ikke.
Artikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 18. oktober 2005.
