Drømmen om lavere strømpriser

Det er all grunn til å tvile på at strømprisene går merkbart ned i Norge selv om kraftproduksjonen skulle øke, hevder BI-forskerne Espen Skaldehaug og Pål Berthling-Hansen.

Strømpriser: Utsiktene til høyere strømpriser enn vi har vært vant til, gir masse energi til en opphetet debatt om hva kan gjøre for å komme tilbake til ”normalen”.

Har så norske kraftprodusentene skylden for de historisk sett høye strømprisene? Er de høye strømprisene et resultat av at Norge ikke har klart å bygge opp tilbudet i takt med den økende energietterspørselen?

- Nei, Det er derfor all grunn til å betvile at strømprisene går merkbart ned i Norge selv om kraftproduksjonen skulle øke, hevder førstelektor Espen Skaldehaug og førsteamanuensis Pål Berthling-Hansen ved Handelshøyskolen BI.

Norge – en del av verden

- I et liberalisert kraftmarked med stor overføringskapasitet over landegrensene, vil framtidens strømpriser i liten grad fastsettes av norske kraftleverandører eller av norske politikere, hevder BI-forskerne.

Det er sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel som fastsetter strømprisen. Når strømprisen går opp, så forteller dette at etterspørselen er høyere enn tilbudet. Høyere strømpriser er med andre ord et nødvendig virkemiddel for å skape likevekt mellom tilbud og etterspørsel.

Norge kan ikke lenger betraktes som et landområde med begrensede muligheter til eksport og import av strøm. Kjøp og salg av strøm skjer på tvers av landegrensene i et stadig mer liberalisert marked.

- Lavere priser bare oppstå dersom det samlede tilbudet øker relativt sett i forhold til den samlede totale etterspørselen til disse nasjonene, og/eller at forbruket i de ulike land skjer på ulike tidspunkt, fremholder Skaldehaug og Berthling-Hansen.
 
Bedriftsøkonomisk tyngdekraft

Norske kraftselskaper styres i dag i all hovedsak etter forretningsmessige (bedriftsøkonomiske) prinsipper, konstaterer BI-forskerne.

Dette har ifølge Espen Skaldehaug og Pål Berthling-Hansen følgende effekter:

  • De ulike utbyggingsalternativene som fremmes i dag, eksempelvis med hensyn til vindkraft og gass, må være bedriftsøkonomisk lønnsomme for å bli gjennomført. Med dagens strømpriser er det et fåtall alternativer som tilfredsstiller dette kriteriet, vel å merke hvis da ikke staten av samfunnsmessige årsaker bidrar for å skape bedriftsøkonomisk lønnsomhet.
  • Sannsynligheten for at de ulike alternativene vil bli utbygd, minsker selvfølgelig ytterligere dersom forutsetningen, alt annet likt, er at strømprisen skal gå ned. Det er derfor all grunn til å betvile at strømprisene går merkbart ned i Norge selv om kraftproduksjonen skulle øke.
  • Så lenge staten i all hovedsak velger å være en passiv eier vil de ulike utbyggingsalternativene primært være rettet mot å maksimere kraftleverandørenes (produsentenes) resultater.
  • Kraftleverandørene er ikke aktører som forsøker å stille de ulike utbyggingsalternativene opp mot hverandre for deretter å fremme synspunkter i tråd med samfunnets interesser, de er parter som slåss for å maksimere selskapets framtidige fortjeneste. Det er derfor heller tvilsomt om disse selskapene vil arbeide for lavere strømpriser og lavere strømforbruk i Norge.

Høye strømpriser til samfunnsnytte

For de fleste vannkraftverkene ligger strømprisene i dag betydelig over selvkost på eksisterende anlegg. Det innebærer at mange av kraftselskapene tjener gode penger.

- Med få unntak er kraftselskapenes eiere identiske med staten og landets kommuner, aktører som har som mål å jobbe til beste for landets innbyggere, konstaterer Skaldehaug og Berthling-Hansen.

Analyser viser at ved en prisøkning på strøm på 10 øre per kilowatt sitter staten og kommunene igjen med cirka 9,2 øre, det vil si 92 prosent.

Er det ikke fint at staten og kommunene får inn mer penger slik at skole, helse og utdanning kan bli enda bedre ivaretatt?, utfordrer BI-forskerne, som svarer - Dette er et spørsmål om hvorvidt staten og kommunene er i stand til å forvalte pengene til beste for fellesskapet på en bedre måte enn hva den enkelte innbygger er, og det vil det selvfølgelig være delte meninger om.

Artikkelen er basert på en kronikk publisert i Rogalands avis 26. oktober 2006.

 

Del denne siden: