Utbygging av gasskraftverk: Utsiktene til rekordhøye strømpriser ut over høsten og vinteren gir fornyet energi til debatten om Norge skal bygge flere gasskraftverk eller ikke. Skal i så fall nye gasskraftverkene utstyres med CO2-håndtering slik at de ikke bidrar til vesentlig økning av Norges utslipp av klimagasser?
- Dette er en svært viktig samfunnsdebatt, fastslår professor Jørgen Randers ved Handelshøyskolen BI. Han leder det regjeringsoppnevnte Lavutslippsutvalget, som til høsten legger frem sin utredning.
Professor Randers legger her frem fire punkter som er viktig å ta med seg i debatten om eventuell utbygging av nye gasskraftverk. Han tar i sine talleksempler utgangspunkt i beregnede produksjonskostnader for anlegg av Kårstø-typen, og bruker tall fra Lavutslippsutvalgets estimater.
Fire punkter om økonomi, miljø og gasskraftverk:
- Prisen på kraft levert fra gasskraftverk er voldsomt avhengig av gassprisen. Dette underslås ofte i debatten. Ved en gasspris på én krone per standard kubikkmeter vil gasskraften fra Kårstø-anlegget som er under bygging, koste 27 øre per kilowattime - og altså være konkurransedyktig. Men dersom gassprisen er to kroner per standard kubikkmeter, blir kraftprisen hele 44 øre per kilowattime - og dyrere enn vindkraft. Hva er en trolig fremtidig gasspris? Russland krevde 1,60 kroner per standard kubikkmeter for å levere gass til Ukraina sist vinter. Prisen for gass levert i 2007 er for tiden rundt 2,20 kroner per standard kubikkmeter.
- Tilleggskostnaden for CO2-håndtering er også avhengig av gassprisen. Kostnaden varierer fra 12 til 22 øre per kilowattime bare som følge av endret gasspris. Det er altså meningsløst å angi en rensekostnad uten at man samtidig angir hvilken gasspris man forutsetter. Også på dette punkt syndes det jevnlig.
- Tilleggskostnaden for CO2-håndtering på er et langt mindre tillegg enn det som kan følge av variasjoner i gassprisen. Man burde med andre ord være mer opptatt av fremtidig gasspris enn av rensekostnad. Men det er riktig at i det sannsynlige, høye prisområdet for gass, vil påslaget for CO2-håndtering være rundt 40 prosent. Og at CO2-håndtering er dyrere enn kjøp av kvoter, som i år har variert i pris fra seks til 12 øre per kilowattime.
- Etter at man har samlet inn CO2 fra avgassen fra kraftverket, og komprimert den, kan den enten lagres, eller brukes for økt oljeutvinning. Begge alternativene er «realistiske», men med helt ulike økonomiske konsekvenser. Begge må vurderes omhyggelig før valget gjøres.
Artikkelen er basert på kronikken Realistisk CO2-politikk publisert i Dagens Næringsliv 25. august 2006.