Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen varslet nylig sin svenske kollega Mona Sahlin om at Norge ikke vil holde avtalt tidsplan for felles norsk-svensk system med grønne sertifikater (elektrisitetssertifikater) fra 1. januar 2007.
Grønne sertifikater er et system for subsidiering av ny fornybar og ikke-forurensende energi, som foreløpig ikke kan konkurrere med olje/gass og vannkraft.
- En forspilt sjanse i miljøpolitikken. Regjeringen har bremset opp en av de mest lovende innovasjonene i norsk miljøpolitikk, hevder professor Atle Midttun ved Handelshøyskolen BI.
Midttun er tilknyttet et europeisk forskerteam finansiert av EU som studerer ulike miljøpolitiske virkemidler der han blant annet har vært opptatt av planene om et felles norsk-svensk system for grønne sertifikater.
- Norge og Sverige hadde her en sjanse til å bli en foregangsregion for EU på markedsbasert miljøregulering. Norge kunne fått stor innflytelse på europeisk politikk på dette området, slik vi har hatt på den generelle kraftmarkedsutviklingen i EU. Det dreier seg her om energiutbygging med en utstrakt distriktsprofil og med betydelige teknologiske ringvirkninger, hevder Midttun.
Forventningene om et norsk-svensk sertifikatmarked som ble skapt av den forrige regjeringen, har medført en markant økning i søknader om vindmølleutbygging til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). På grunn av svake miljøpolitiske virkemidler har Norge knapt nok hatt vindenergiutbygging, mens land som Danmark og Tyskland med langt dårligere naturgitte betingelser har foretatt store satsinger på grunn av en langt gunstigere støttepolitikk.
Denne utviklingen bremses nå opp. - Med de store miljøutfordringene verden har, synes det helt nødvendig å få markedsmekanismene ”på miljøets side”. En miljøpolitikk som først og fremst er tuftet på politiske støttetiltak vil ha begrenset rekkevidde og vil inspirere til nasjonale særordninger som gir liten mulighet til å utnytte komparative fordeler og til å få istand slagkraftig industriell dynamikk, fremholder Atle Midttun.
