Tekst: Arvid Flagestad, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI
Kronikk: I et par intense sommermåneder blir vår nye verdensarv, Geirangerfjorden, besøkt av mennesker fra hele verden. Peer Gynt, jazzfestivaler og kammermusikkfestivaler er utsolgt. Den Norske Turistforening har stor tilstrømning til sine hytter.
Hvorfor?
Fordi folk søker opplevelser. Våre museer rapporteres som kjedelige.
Hvorfor?
Fordi folk søker opplevelser!
Sommermånedene viser at reiselivet er den store bransjen i opplevelsesøkonomien. Det fritidsbetingede reiselivet handler om å konsumere opplevelser. Opplevelsen er blitt en så sterk drivkraft at for eksempel Color Line har mer fokus på å produsere 20 timers opplevelse på "Color Festival" mellom Kiel og Oslo enn den egentlige oppgaven: Å transportere folk og biler.
Color Line har lykkes i å endre seg fra å være transportør til å bli en leverandør av reiselivsopplevelse - og en sterk norsk dynamo i opplevelsesøkonomien.
Opplevelsesøkonomi i vekst
To av opplevelsesøkonomiens pionerer; Pine & Gilmore (1999), sier at "Opplevelser er hendelser som engasjerer enkeltmennesket på en personlig måte". De to amerikanske forskere diskuterer i sin bok "The Experience Economy" hvordan samfunnet er på vei til å få en opplevelsesdrevet økonomi.
De forutgående faser var agrarøkonomien, industrialiseringens masseproduksjonsøkonomi og velferdssamfunnets serviceøkonomi som vokste frem i 1960 årene.
Opplevelsesøkonomien er i ferd med å ta igjen servicesektoren som i dag er langt større enn den industrielle sektor. Opplevelser produseres av bedrifter og institusjoner knyttet til blant annet kultur, kunst, natur, sport, design, IT, reiseliv og mange flere. Bedrifter innenfor disse områdene har et spennende vekstpotensial gjennom vår stigende velferd.
Kom til Sauda
Turisme har alltid hatt en prominent plass - om ikke like realistisk - i programmer for næringsutvikling over det ganske land.
Akkurat på samme måte finnes det nå knapt den kommune som ikke har store lokale opplevelser i sine planer for vekst. Ordføreriske slagord som "Kjem'n til Tynset så trivs'n" og "Kom té Sauda - her har mé det gøy" gir imidlertid ikke overbevisende troverdighet som produsent av opplevelser.
Råvarefokus på reiseliv
I Norge har vi ikke sett på selve opplevelsen som økonomisk fenomen. Fulle av selvbeundring fremhever vi de underliggende ressurser natur og kultur som konkurransefortrinn (for eksempel stortingsmelding 22 2004/2005). Det er typisk at danskene lenge har omgitt seg med begrepet "opplevelsesøkonomi" i et konkret og innovativt kundeperspektiv, mens vi i Norge har et "råvarefokus" på kultur og natur - for å sette det litt på spissen.
Hvis vi skal lykkes i en internasjonal konkurransedyktig opplevelsesproduksjon, må det utvikles kompetanse, forretningsforståelse, nye forretningsmodeller og bedriftsorganisasjoner som profesjonelt kan foredle disse ressursene og legge trykk på de sentrale myndigheter med sine puslete føringer for norsk reiseliv.
Lær av Hurtigruten
Reiselivet må i likhet med den maritime næringen hente sin dynamikk gjennom nye industrielle kapitalsterke strukturer med høy kompetanse, innovasjonsevne og lokomotiveffekt. Enkelte storskalaprodusenter har vi allerede som for eksempel NSB, Hurtigruten, Rica, Choice, Dyreparken, Hunderfossen, Skistar, Holmenkollbakken (landets mest besøkte attraksjon og et nasjonalt ikon som i ny fremtoning må bli opplevelsesbasert på en helt annen måte enn i dag) og Color Line.
De store opplevelsene er menneskeskapt. Hvorfor er Ishotellet i Jukkasjärvi (ved Kiruna) rangert som den mest typiske og spektakulære opplevelse i Norden? Hvorfor er det 31 nasjonaliteter på Beitostølen - porten til Jotunheimen - i november måned når fjellheimen ellers er tom? Det er noen nyskapende mennesker som har forstått at forretning dreier seg om å skape opplevelser, og at en bærekraftig besøksnæring må bygge på noe mer enn to-tre fattigslige fjordfokuserte sommermåneder.
Folk betaler villig
Produksjon av opplevelser i vid forstand passer godt i økonomien i verdens dyreste turistland. Folk betaler mye for gode opplevelser, sier en stor dansk utredning.
Opplevelser er sentrale for de historier man forteller om sitt liv, og de er med å forme ens identitet. Men gode opplevelser krever mer enn vakker natur og passive museer.
Artikkelen er publisert som hovedinnlegg i Aftenposten Aften mandag 21. august 2006.
