Tekst: Professor Torger Reve ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI. Gjesteforsker ved Harvard Business School.
Internasjonalt perspektiv: Skulle jeg peke ut det stedet i verden som har den største konsentrasjonen av forskning og hoyere utdanning, må det være Boston. Boston har over 60 universiteter og høyskoler, og i tillegg kommer et hundretalls forskningslaboratorier og forskningssentre i området. Selve Boston er ikke mye større enn Oslo. Men i tillegg til en befolkning på 600 000 kommer nesten 250 000 studenter. Det er ingen overdrivelse å si at kunnskapssektoren er Bostons viktigste næringsvei, og de mange utenlandske studentene og forskerne gjør også forskning og utdanning til en betydelig eksportnæring.
I Norge har vi vært opptatt av å tilby utdanning og forskning gjennom noen få statlige universiteter og høyskoler, jevnt fordelt utover hele landet. Helst ønsker institusjonene å ha monopol innen sine fagfelt, og konkurranse mellom utdanningsinstitusjonene blir gjerne sett på som sløsing med ressurser.
Konkurranse om kunnskap
I Boston er det nettopp konkurransen mellom de fremste universitetene som er selve drivkraften. Det er bare noen få kilometer mellom de to sterkeste rivalene, Harvard og MIT, som begge er private universiteter i den absolutte verdensklassen. Harvard kan skilte med å være USAs eldste universitet opprettet i 1636, og universitetet har topposisjoner innen medisin, jus, humaniora og samfunnsvitenskap, mens MIT har den enda viktigere tetposisjonen innen naturvitenskap og ingeniørfag.
Harvard Business School står i en egen posisjon når det gjelder MBA (Master of Business Administration) og ledelsesutdanning, mens MIT har en tilsvarende styrke innen samfunnsokonomi. Begge universitetene er internasjonale merkenavn som vokter vel på at ikke navnene misbrukes av andre. De største universitetene i Boston er imidlertid Boston University og Northeastern University med mellom 25000 og 30000 studenter hver, mens Harvard og MIT kun har henholdsvis 20000 og 10000 studenter. MIT slår Harvard når det gjelder antall Nobelpriser (61 versus 46), mens Harvard knuser de andre når det gjelder antall amerikanske presidenter (7). Hvilken styrke et privat universitet som Harvard har, skjønner en først når en vet at universitetet har over 175 milliarder kroner i egne fonds, akkumulert over mange år gjennom store gaveinntekter fra tidligere studenter.
USA hegemoni for fall?
Richard Florida som er mest kjent for sine bøker om fremveksten av den kreative klasse, har i sin siste bok uttrykt bekymring for at USA er i ferd med å tape hegemoniet innen forskning og høyere utdanning. Etter 11. septemberangrepet har antall utenlandske studenter og forskere i USA sunket drastisk, samtidig som kvaliteten på universitetene særlig i Asia er i sterk fremgang.
Dette mønsteret gjelder ikke minst for norske studenter og forskere i USA. Antall norske studenter i USA har på få år sunket fra 2500 til under 1000, og stadig færre norske studenter og forskere oppholder seg ved de fremste forskningsuniversitetene i USA. Denne utviklingen stemmer også for Harvard og MIT. Blant de mange utenlandske studentene ved Harvard er det en overvekt av asiatiske studenter, ikke minst fra Kina og India, og dernest kommer en stor gruppe studenter fra Latin Amerika. Nordeuropeiske og skandinaviske studenter glimrer stort sett med sitt fravær.
Kunnskap gir konkurranseevne
Forskere som Michael Porter og Richard Florida fremhever begge den store betydningen forskning og kunnskapsutvikling har for et lands konkurranseevne som næringslivsnasjon. Både oppgraderingen av det gamle næringslivet og fremveksten av det nye næringslivet krever innovasjon og avansert kunnskap, ikke minst innen naturvitenskapene. Her er USA i ferd med å tape, hevder Richard Florida, mens Korea, Kina og India er de nye offensive kunnskapsnasjonene.
Norges taper posisjon
Hva skal vi så si om Norge som ikke er aktiv deltaker ved de fremste forskningsuniversitetene hverken i Amerika eller Asia? Norsk ungdom studerer heller mediefag i Australia enn ingeniørfag ved MIT. På mange vis har norske universiteter og forskningsmiljøer abdisert i den internasjonale kunnskapskonkurransen, og det er bare unntaksvis at vi hevder oss på den internasjonale forskningsfronten.
Vi har heller ikke et forskningsintensivt næringsliv som sender forskerne i Norge til de fremste forskningsmiljøene i utlandet. Norge burde i sin økonomiske overflod tiltrekke seg tusenvis av utenlandske studenter og forskere, akkurat som Boston fortsatt gjør. Vi burde være et land med en bevisst politikk for kunnskapsinnvandring og kunnskapseksport. Snarere er det slik at våre beste utenlandske doktorgradskandidater sendes hjem så snart de har disputert, mens land som Singapore krever fem års bindingstid i Singapore dersom en utenlandsk student har fått finansiert sine doktorgradstudier i Singapore.
Det er en global kunnskapskonkurranse som foregår. Norge må hevde seg i denne konkurransen og vinne i noen utvalgte kunnskapsgrener hvor vi også har et næringsliv i verdensklasse. Det er slik vi skal skape de nye konkurransefortrinnene. I motsatt fall vil vi henfalle til en middelmådig kunnskapsnasjon med et næringsliv som etter hvert vil smuldre opp mellom fingrene på oss.
Artikkelen er publisert i Ukeavisen Ledelse 12. mai 2006. Artikkelen er skrevet under Torger Reves opphold som visiting researcher ved Harvard Business School i Boston.
