Globalisering betyr nye muligheter for bedriftsledere, men også nye utfordringer for politikere og fagforeningsledere.
- Det vil kreve en helt annen samarbeidsform mellom politikere, fagforeninger og bedrifter, hevder Tor Wallin Andreassen, som er førsteamanuensis i Service Management ved Handelshøyskolen BI.
Tor Wallin Andreassen trekker frem to praktiske eksempler på norske forbrukeres møte med globaliseringen:
- Sokkene tapt. Vet du hvor sokkene dine kommer fra? Sjansene er store for at de kommer fra Kina, nærmere bestemt fra Datang. For 25 år siden var Datang en liten landsby med ca. 1000 risbønder. I dag produseres det ni milliarder par sokker i byen - per år - noe som tilsvarer en tredjedel av hele verdensproduksjonen. Ikke rart at byen har fått kallenavnet «Sock City».
- Bestiller du en feriereise, flybillett eller leiebil gjennom ebookers.no, er det kontoret i India som tar seg av det meste av jobben.
- Selv om mye kan gjøres billigere og bedre fra lavkostland, er ikke alltid problemstillingen like enkel for politikere og fagforeningsledere som den er for bedriftsledere, fremholder BI-forskeren.
Mens politikere slåss for å holde arbeidsledigheten nede, kjemper fagforeningsledere for å opprettholde sosiale goder og lønn. Bedriftslederens primære oppgave er å sørge for at bedriften er lønnsom.
- Dette stiller Norge overfor formidable utfordringer. I en global verden kan ikke politikere eller fagforeningsledere bygge en mur rundt nasjonen eller bedriften og vedta konkurransefrie soner, hevder Tor Wallin Andreassen.
Arbeidsmarkedene har utviklet seg fra lokale til regionale - og nå globale - markeder. Selv om arbeidsmarkedene er mer politisk styrte enn vare-, tjeneste- og kapitalmarkedene, betyr ikke det at de økonomiske tyngdelovene kan settes ut av spill.
Den som kan levere best kvalitet til lavest pris, vinner. Fagforeningslederne må forberede seg på å kunne «selge» sine medlemmers tilgjengelighet og kunnskap til en konkurransedyktig pris.
- Når slaget om de enkle oppgavene er tapt til lavkostland, hvordan kan vi da utvikle Norge til å kunne konkurrere stadig høyere oppe i næringskjeden?, utfordrer førsteamanuensis Tor Wallin Andreassen, som mener det er naivt å tro at land som overtar vår produksjon ikke har ambisjoner om også å overta våre kunnskapsbaserte tjenester.
Ifølge BI-forskeren har vi ikke noe valg: Skal vi opprettholde store deler av velferdsstaten, må vi bevege oss videre oppover i næringskjeden ved å tilby mer kunnskapsbaserte tjenester.
– Da må vi utvikle en helt ny samarbeidsform mellom politikere, fagforeninger og bedrifter - fordi vi er alle i samme båt.
Tor Wallin Andreassen foreslår følgende oppskrift for kunnskapslandet Norge:
- Politikerne må ta ansvaret for rammebetingelsene og kvaliteten i arbeidsstokken gjennom satsing på skole- og utdanningssystemet.
- Næringslivet må ta ansvaret for innovasjon og verdiskapning.
- Fagforeningslederne må i tillegg til lønnsmoderasjon, også akseptere en del av bedriftens kommersielle risiko. Lønn og incentiver må reflektere dette.
- Norge har en stor og moderne offentlig sektor. Denne må utvikles videre, slik at samarbeidet mellom næringsliv og det offentlige blir effektivt i et kostnads- og verdiskapningsperspektiv. Dette krever en videre modernisering.
Artikkelen baserer seg på et hovedinnlegg i Aftenpostens økonomidebatt 2. januar 2006, skrevet av førsteamanuensis Tor Wallin Andreassen ved Handelshøyskolen BI og siviløkonom Jon Kr. Stephansen.
