Tekst: Høyskolelektor Geir Lahnstein ved Handelshøyskolen BI
Kronikk: Helsetjeneste vil alltid være risikofylt virksomhet. Hvert år oppstår det imidlertid utallige uønskede hendelser som kunne vært unngått. I media er det blitt operert med at opptil 2000 mennesker dør på grunn av bl.a. feilbehandling, feilmedisinering og feilfunksjonering av utstyr. Dette er en dyp tragedie for de personer og familier det rammer. Sakens alvor understrekes av de årlige tilsynsmeldinger fra Helsetilsynet hvor mangler påpekes.
Lær av andre
Spesielt risikofylte virksomheter, som vi finner i flyindustrien og oljebransjen, har arbeidet målrettet og systematisk med kvalitet i en årrekke. Helsetjenesten har mye å lære av disse erfaringer. Det er skrevet en rekke rapporter om kvalitet og nasjonale og internasjonale konferanser er avholdt. Likevel er ikke kvalitetsarbeidet virkelig tatt på alvor. Det må skje et paradigmeskifte hvor kvalitet på forpliktende måte settes på dagsorden. Den personlige og systemmessige forpliktelsen må være gjennomgående i hele helsetjenesten. Det er den ikke i dag. Kvalitetsarbeidet går altfor tregt også sett i forhold til de lovmessige krav. Dagens avanserte og kompliserte helsetjeneste har et fantastisk terapeutisk potensiale, men baksiden av medaljen er at skadepotensialet også er dramatisk stort.
Kvalitet i ryggmargen
Du får ikke mer kvalitet enn det den enkelte helsemedarbeider er i stand til å yte. Poenget er at vi må ha fokus på kvalitet som kulturfenomen. Det må gjennomsyre at alle tenker, føler, opplever og snakker om kvalitet. Kvalitet må være en ryggmargsrefleks hos alle som har ansvar for pasienter. Arbeidet med kvalitet må flyttes fra spesialiserte kvalitetsavdelinger og ut i klinikken.
Kvalitet må være et særskilt forpliktelse for ledere. Overordnet lederskap har ansvar for å sette kvalitet øverst på den interne organisasjonsmessige dagsorden. De må gi kvalitetsarbeidet høynet status og sende klare styringssignaler i alle retninger i virksomheten når det gjelder viktigheten av målrettet og systematisk kvalitetsarbeid. Mellomledere må tilrettelegge for at klinikken profesjonelt utfører kvalitetsarbeid etter høy standard. Det må være kraft i dette arbeidet slik at medarbeiderne ser alvoret og tar ansvar.
Kvalitet er en integrert del av den daglige og langsiktige styring. Helsetjenesten er blitt så kompliserte at det ikke er tilstrekkelig bare å yte fremragende medisin og pleie i forhold til pasienten. Administrativt støtteapparat er også pasientbehandlere og avgjørende for godt sluttresultat. Fokuset må rettes mot kjerneprosesser, rutiner, dokumenthåndtering og IKT-bruk. Pasientlogistikk må få en helt annen status enn det vi ser i dag.
Nytenkning og kontinuerlig forbedring
En lærende organisasjon har vi når folk diskuterer hvordan man kan lære av egne og andres feil, Det må være mulighet for i en hektisk hverdag å stoppe opp og stille tre helt fundamentale spørsmål:
- Hva holder vi egentlig på med?
- Er det noen som har gjort ting smartere enn oss?
- Er det da fortsatt klokt å holde på med det vi nå gjør?
Smertefulle spørsmål, men de må tillates. Åpenhet og nysgjerrig lekenhet må fremmes i all helsetjeneste. Gravalvoret må parkeres. Det må inspireres til å tenke i nye baner og kombinasjoner. Individuell og gruppevis nytenkning, kreativitet må erstatte sementerte byråkratiske løsninger.
Moderne kvalitetsarbeid er opptatt av nytenkning og kontinuerlig forbedring. I ISO-standarden 9001 er dette dynamiske momentet understreket til fortrengsel for en mer statisk og regelorientert tilnærming. God erfaringsoverføring er i dagens helse-Norge altfor svak. Vanntette skott er fremdeles et altfor vanlig fenomen. Det er lett å bli «husblind». Ved sertifisering er det en utenforstående 3. person som kommer for å se på de etablerte systemer med friske øyne.
Sektortenkning og «min-tue-tenkning» brytes dermed ned. Flere akkrediterte sykehuslaboratorier har i årevis jobbet seriøst med dokumentasjon av kjerneprosesser og avvik. Impulser fra disse kreative miljøer må få positiv smitteeffekt over til kliniske enheter. Sykehusledelsen trenger en offensiv strategi for slik erfaringsoverføring.
Dyrt å feile
Mangel på kvalitet er svært kostbart. Dette bekreftes også empirisk fra olje- og flyindustrien. Innsatser når det gjelder kvalitet er investering. Ofte vil høy kvalitet være betydelig kostnadsbesparende.
Unødvendige infeksjoner, forlenget sykehusopphold og reinnleggelser gir unødvendige merkostnader. Dette kan ofte ved hjelp av enkle tiltak reduseres dramatisk. Kvalitetsinnsatsen må særskilt rettes mot risiko- og sårbarhetsforhold. I mange tilfeller bør kravet om «null feil - riktig første gang» innarbeides som en selvfølgelighet.
Norsk Pasientskadeerstatning viser at snittet på erstatning til pasient for uønsket hendelse er ca. kr. 500.000. Hendelser burde vært unngått og offentlige budsjett spart for store beløp. Det er rundt 1000 såkalte medholdssaker per år og det utgjør nærmere 500 millioner kroner i skadeutbetaling fra staten. Beløpet burde vært større. Mørketallene er betydelige (flere pasientskadete burde ha reist sak.)
Dramatisk forbedringspotensiale
Både den helsefaglige grunnutdanning og etterutdanning må omformes med betydelig større vektlegging i kvalitet, service og kontinuerlig forbedring. Kvalitet må kommuniseres kontinuerlig i alle aspekter av faglighet. På den måten vil kvalitet avmystifiseres og inngå som normalitet i enhver form for holdning og handling. Tilsvarende må kvalitetsfokuset inngå i all lederutdanning i helsetjenesten. På disse områder er det et dramatisk forbedringspotensiale.
Akademia har i hovedsak hatt oppmerksomhet til teori, artikkelskriving i renommerte tidsskrifter og doktoravhandlinger. Det er dette som gir merittering for ansatte i utdanningsinstitusjoner. Praksisorientert læring, prøving og feiling ut fra konkrete hendelser og kasuistikk må løftes opp som likeverdig med metatenkning og teoriforståelse.
Faglig stolthet for kvalitet
Kvalitetsutvikling må selvsagt være koplet til faglig stolthet, ønske om å bli bedre og motivasjon for virkelig å yte det beste overfor pasienten. Kvalitetsarbeidet må være lystbetont. Alle helsearbeidere må oppleve å være kry av «å få det til» - virkelig å utfolde «excellent performance».
Kvalitetssystemets sjekklister og andre forebyggende teknikker skal forhindre at feil og uønskede hendelser oppstår. Akkreditering og sertifisering (ISO 9001) er spesielt nyttige verktøy. Det må være et mål at alle laboratorier i helsetjenesten akkrediteres innen år 2012. Tilsvarende må det være et mål at alle helseforetak sertifiseres innen år 2012. I Danmark har politiske myndigheter vedtatt at alle sykehus skal være tilordnet en akkrediterings-/sertifiseringsopplegg innen 2008. Akkreditering og sertifisering er verktøy og ikke et mål i seg selv. Andre verktøy fins også. Imidlertid anser jeg at forpliktende akkreditering og sertifisering er meget hensiktsmessige verktøy.
Artikkelen er publisert som kronikk i Dagbladet 22. august 2006.
