Ledelse og Kultur: Det er ingen spøk å lede kunst- og kulturinstitusjoner. Bare spør avtroppende NrK-sjef John G. Bernander eller også avtroppende sjef for Nasjonalemuseet, Sune Nordgren.
Hva må til for å lykkes på toppen i Kultur-Norge? Hvilke egenskaper må Norges nye kultursjefer ha?
- Kultur- og kunstinstitusjoner er kunnskapsorganisasjoner som stiller store krav til strategisk lederskap, økonomistyring og personalarbeid, fremholder professor Jan Grund ved Handelshøyskolen BI. Han har lang erfaring fra styrer i norsk kulturliv.
Kunst- og kulturinstitusjoner preges av stor mystikk. Artister og kunstnere har store individuelle faglige ambisjoner.
- Det er institusjonenes ledere som må klare å "utløse" det kreative i bedriftskulturen, og få sterke individualister til å samarbeide om å lage gode kunstneriske opplevelser, fremholder Grund.
Må utnytte spenningene
BI-professoren mener at det organisatoriske og det kunstneriske må betraktes som to sider av samme sak.
- Det er ledernes oppgave å klare balansegangen mellom kunstneriske og økonomisk-administrative hensyn. Som leder må du utnytte spenningene - ikke tro at de kan elimineres, fastslår Jan Grund, og vet hva han snakker om. Grund er i dag styreleder ved Oslo Nye Teater og styremedlem i Oslo Kinematografer og Black Box.
Nasjonalmuseet, NRK og Operaen
- Nasjonalmuseet, NRK og Den Norske Opera trenger nå ledere med både faglige, administrative og relasjonelle ferdigheter. Å rekruttere gode ledere er en viktig betingelse for at kultur- og kunstpolitikken skal klare å realisere sine samfunnsoppdrag innenfor de rammer institusjonene må arbeide, hevder professor Grund.
Og det er ingen liten oppgave som de nye kultursjefene skal ta fatt i. - Kultur er en risikonæring som karakteriserer ved at kostnadene kommer før inntektene, påpeker Jan Grund.
Det er heller ikke like lett å rasjonalisere kulturproduksjon som det er å lage klokker og biler. Det kreves omtrent like mye arbeidsinnsats i dag for å fremføre et musikkstykke av Mozart og en teaterforestilling av Ibsen som det gjorde for 100 år siden.
- Det ligger ingen kunstnerisk effektiviseringsgevinst i å spille Mozart og Ibsen hurtigere.
Det stiller desto større krav til at ledere kan kunsten å balansere mellom faglige hensyn og økonomiske og administrative hensyn. Og i tillegg kan kunsten å bygge gode relasjoner med alle interessegrupper.
Artikkelen er basert på Jan Grunds kronikk ”Kulturpolitikk er en kunst”, publisert i Aftenposten 18. oktober 2006.
