Musikkbransjen og Internett:
- Musikkbransjens utfordring i forhold til Internett har vært og er fortsatt å finne nettbaserte forhandlere eller detaljister med forretningsmodeller hvor musikken kan utnyttes som salgbart fellesgode, fastslår førstelektor Terje Gaustad ved Institutt for kommunikasjon, kultur og språk ved Handelshøyskolen BI. Han er ekspert på rettighetsøkonomi.
Den nettbaserte tjenesten iTunes ivaretar dette behovet ved å legges inn begrensninger slik at kun den som betaler for musikken, kan nyte den. Konkurrenten Allofmp3.com og et utall ulovlige fildelingsnettverk gjør ikke det samme.
Omfanget av de uautoriserte tilbudene har gjort at lista er lagt høyt i forhold til hva publikum forventer av et musikktilbud på internett, og det er ikke en beskjeden utfordring å tilfredsstille disse forventningene med produkter som også ivaretar musikkbransjens interesser, konstaterer Gaustad.
Teknologien alene bestemmer ikke hvilke forretningsmodeller som er mulige og lønnsomme for musikkbransjen. De institusjonelle rammebetingelsene - i dette tilfellet opphavsretten - samt økonomien er like viktige.
På Internett selger den russiske nettbutikken Allofmp3.com musikk med et langt bedre teknologisk tilbud og lavere priser enn iTunes. Problemet er at Allofmp3.com i motsetning til iTunes, selger musikk uten å ha noen avtale med musikkbransjen. De tar dermed ingen hensyn til dem som faktisk eier musikken.
- Det er generelt ingen sak å selge billig dersom man ignorerer eiendomsretten og selger det som hører andre til, påpeker BI-forsker Terje Gaustad.
Her gir BI-forsker Terje Gaustad en kort leksjon i salgbare og ikke-salgbare fellesgoder med utgangspunkt i musikkbransjens utfordringer:
- Musikk som salgbare fellesgoder: Musikken i seg selv har alltid vært og vil alltid være et fellesgode. Den blir ikke «brukt opp» ved at flere lytter til den. I den økonomiske terminologien er den ikke-rivaliserende.
Det er mediene eller markedskanalene som formidler innholdet til lytterne, som har skiftende økonomiske egenskaper. Disse kan gjøre det mulig å utestenge lyttere slik tilfellet er ved konserter og salg av cd-plater. Kun de som kjøper billetter eller plater, kan da nyte musikken. Eller de kan være av en natur som gjør at ingen blir utestengt slik det er med radio. I økonomifaget snakker man om ekskluderende eller ikke-eksluderende.
Ikke-rivaliserende produkter som samtidig er ekskluderende, er godt egnet for privat produksjon siden det er lett å kreve betaling fra konsumenter. I økonomien omtales de som salgbare fellesgoder. Musikk på cd-plate eller hos iTunes er et salgbart fellesgode.
- Ikke-salgbare fellesgoder: Problemet oppstår når det ikke-rivaliserende kombineres med det ikke-ekskluderbare. Da blir det vanskelig å kreve betaling, og mye av motivasjonen til å fremstille produktene faller dermed bort. Slike produkter omtales som ikke-salgbare fellesgoder eller rene fellesgoder og tilbys gjerne av det offentlige, siden private ofte mangler økonomiske incitamenter til gjøre det. Musikk på radio er et ikke-salgbart fellesgode, men musikkbransjen kan likevel utnytte markedet ved å selge til radiostasjonene i stedet for direkte til lytterne.
Terje Gaustad er førstelektor ved institutt for kommunikasjon, kultur og språk ved Handelshøyskolen BI. Han har arbeidet med og skrevet om et vidt spekter av økonomiske og administrative spørsmål innen medie- og kultur sektorene, blant annet om verdiskapning i filmbransjen, økonomiske sider ved utnyttelsen av sportsrettigheter og innføring av nye organisasjonsmodeller i avisindustrien.
Terje Gaustad vitnet som ekspert på rettighetsøkonomi for Økokrim i saken mot Jon Johansen (”DVD-Jon”) da den gikk i lagmannsretten. Gaustad er kursansvarlig for filmbransjekurset på BIs bachelorprogram i kultur og ledelse.
Artikkelen er basert på en kronikk i Dagens Næringsliv 8. juni 2006.
