Eiendomsmeglere i søkelyset: For de fleste av oss er kjøp og salg av bolig utvilsomt blant de største enkeltinvesteringene vi kommer til å gjøre gjennom livet. Noen 100 000 kroner opp eller ned betyr ikke så rent lite for privatøkonomien, både for kjøper og selger. Da er det kanskje ikke så rart at eiendomsmegleren ofte havner i skuddlinjen, der hun (eller han) står midt oppe i en beinhard interessekamp mellom kjøperen og selgeren. Eiendomsmegling handler faktisk om å ivareta folks livsformuer mens de er på vandring. Å handle med eiendom er komplisert, og mulighetene til å gjøre feil er store.
- Det er ingen tvil om at eiendomsmeglerne har et forbedringspotensial. Jeg tror likevel alt i alt at bransjen har et ufortjent dårlig rykte, hevder professor Tore Bråthen ved Handelshøyskolen BI. Og han burde vite hva han snakker om. Bråthen har ledet Reklamasjonsnemda for eiendomsmeglingstjenester gjennom fem år. Hvert år gjennomføres intet mindre enn 125 000 eiendomstransaksjoner gjennom statsautoriserte meglere her til lands. - Det store antall transaksjoner går stort sett greit, fastslår han. Ikke mer enn 200-250 saker ender som klager i Reklamasjonsnemda. En håndfull saker havner til slutt i retten.
Da Regjeringen en aprildag i 2004 oppnevnte et eget utvalg for å saumfare loven om eiendomsmegling, ble Tore Bråthen bedt om å ta ledertrøya i det såkalte Eiendomsmeglingslovsutvalget. Her var alle sentrale aktører representert, både fra bransjen selv, myndighetsorganer og forbrukerinteressene. Oppgaven var kort sagt å gjennomgå eiendomsloven og foreslå endringer som ivaretar forbrukernes interesser på en god måte og som sikrer ryddighet, orden og oversiktlighet i markedet.
- Det er morsomt å kunne kombinere en akademisk tilnærming med en god forståelse for de praktiske utfordringene på et område som er viktig for de fleste av oss. Faglig sett var dette både spennende og utfordrende, ja nesten i overkant utfordrende på grunn av store interne faglige motsetninger i utvalget, sier Tore Bråthen. Fordelen med interessemotsetninger er at alle tenkelige argumenter kommer opp på bordet, men det setter samtidig sitt preg på fremdriften. Hele 39 heldagsmøter måtte til før utvalget overleverte sin utredning til finansminister Kristin Halvorsen 10. januar 2006. – Vi satte trolig Norgesrekord i antall dissenser, sa Bråthen under overleveringen, og har ikke blitt motsagt på det.
Timingen på overleveringen var det ikke noe å si på. Ikke før hadde utvalget lagt frem sitt rapport, før media rettet sitt søkelys på tvilsomme eiendomstransaksjoner i et av de store meglerselskapene. - Utredningen er et viktig bidrag for videre utvikling av regelverket som skal sikre trygg og effektiv omsetning av boliger og annen eiendom, sa finansminister Kristin Halvorsen da hun mottok utredningen.
Hvilken skjebne tror du denne utredningen får?
– Vi har kartlagt aktuelle problemstillinger, og analysert dem. Vi har påpekt svakheter ved loven, og kommer med alternative forslag til lovregulering, sier BI-professor Tore Bråthen, som ser for seg to mulige scenarier for utredningens skjebne. – Enten blir den brukt som en kafeteria der politikerne plukker ut enkeltretter fra menyen, eller så velger politikerne å ta utgangspunkt i flertallsinnstillingene.
Fra forskning til praksis
- Professor dr. juris Tore Bråthen ved Handelshøyskolen BI har ledet Eiendomsmeglingslovsutvalget som 10. januar 2006 overleverte sin utredning (NOU 2006: 1 Eiendomsmegling) til finansminister Kristin Halvorsen.
- Utvalget har gjennomgått lov om eiendomsmegling med sikte på generell revisjon og oppdatering av loven. Utvalget foreslår en rekke endringer i loven for å ivareta forbrukernes interesser og sikre ryddighet, orden og oversiktlighet i markedet.
Artikkelen er publisert i Handelshøyskolen BIs årsrapport for 2005.
