Doktorgrad fra BI: Knapt noe annet europeisk land er mer avhengig av gode veier enn nettopp Norge. Spredt bosetting øker transportbehovet og gjør det vanskelig å bygge ut attraktiv kollektivtransport. Norsk næringsliv sliter dessuten med store tids- og avstandshandikap som følge av lokaliseringen i Europas utkant. Som om det ikke var nok sliter Norge med et mangelfullt stam- og motorveinett mellom landsdelene og til de viktigste eksportmarkedene.
Forsker Knut Boge ved Handeldelshøyskolen BI har i sin doktorgradsavhandling ” Votes Count but the Number of Seats Decides – A comparative historical case study of 20th century Danish, Swedish and Norwegian Road Policy” sammenlignet veipolitikken i Norge, Sverige og Danmark gjennom hele 1900-tallet og opp til våre dager. Han avdekker slående forskjeller mellom de tre landene, og mener å kunne forklare hvorfor Norge har ført en veipolitikk som er fundamentalt annerledes enn i de fleste andre vestlige land.
Sverige og Danmark har i dag nærmest fullført investeringene i nasjonale stam- og motorveisystemer mellom landsdelene og til de viktigste eksportmarkedene.
- Norge ligger fortsatt 30-60 år etter de fleste vestlige industriland når det gjelder utbyggingen av det nasjonale stam- og motorveisystemet, hevder Boge i sin doktorgradsavhandling.
Boge påviser at Sverige sikret utbyggingen av et nasjonalt stam- og motorveisystem gjennom en ekspertstyrt veipolitikk, mens Danmark sikret utbyggingen av et nasjonalt stam- og motorveisystem gjennom en ministerstyrt veipolitikk. Ekspert- og ministerstyre skjermet veipolitikken mot henholdsvis Rikdsdagens og Folketingets detaljstyring.
Stortingets politiske logikk
Norge har valgt en helt annen vei enn våre svenske og danske naboer. Norske veiinvesteringer har vært fordelt etter Stortingets politiske logikk, og ikke etter kost-/nytte vurderinger eller andre faglige prinsipper, slik som i de fleste andre land. Norske myndigheter frikoblet dessuten veipolitikken fra næringspolitikken etter 1945, og regnet veier mer som sosiale velferdsgoder enn en transportinfrastruktur. Samtidig overså Finansdepartementets økonomer veier og andre samferdselsinfrastrukturers betydning for fremtidig økonomisk vekst.
- Finansdepartementet betrakter fortsatt veier som utgifter i stedet for investeringer, hevder Boge. Han kan i sin doktorgradsavhandling dokumentere at stortingsrepresentantenes individuelt rasjonelle beslutninger i mange tilfeller har ført til en kollektivt irrasjonell veipolitikk i Norge.
Bompenger gir rådyre veier
Knut Boge retter også et kritisk søkelys mot den praksis der Stortinget siden midten av 1980-tallet har tildelt veiinvesteringene til de fylkene som er mest villige til å påta seg bompengeprosjekter. Dette skjer gjennom etablering av fylkeskommunale bompengeselskaper som hel- eller delfinansierer byggingen av statens veier med lån fra banker eller andre kredittinstitusjoner. Denne ordningen har gjort banker og andre med økonomiske egeninteresse av flest mulig bompengeprosjekter til sterke veipolitiske aktører. I de fleste andre land betraktes stamveier og motorveier som en statsoppgave tilsvarende nasjonalt forsvar og håndhevelse av lov og rett, konstaterer Boge.
Fylkenes alternativ til bompengefinansiering er å vente et uvisst antall år på skattefinansierte veier. Innføringen av allmenn bompengefinansiering etter en politisk hestehandel i 1985 sparte både stortingsrepresentantene og de politiske partiene for politisk kostbare omprioriteringer, hevder BI-forskeren.
Knut Boge er forsker ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI, og er tilknyttet Senter for næringslivshistorie. Boge er utdannet ingeniør fra Göteborgs Tekniska Institut, diplomøkonom fra Norges Handelshøyskole og cand. polit fra Universitetet i Oslo. Boge forsker innenfor offentlig- og komparativ politikk, politisk økonomi og økonomisk historie. Han er opptatt av hvordan ulike institusjonelle arrangementer over tid har fremmet og hemmet innovasjon, entreprenørskap og økonomisk vekst, og hvordan de institusjonelle arrangementene har påvirket fordelingen av goder og byrder.
Forsker Knut Boge disputerte fredag 9. juni 2006 for Dr. Oecon-graden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen ”Votes Count but the Number of Seats Decides. A comparative historical case study of 20th century Danish, Swedish and Norwegian road policy”.
Førsteopponent er post-doc-stipendiat Bent Sofus Tranøy, ved Universitetet i Oslos Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur (TIK). Andreopponent er Lena Andersson-Skog, professor i økonomisk historie ved Umeå universitet. Førsteamanuensis Leif Helland ved Handelshøyskolen BIs Institutt for offentlige styringsformer leder bedømmelseskomiteen.
Professor Rune Sørensen ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder og førsteamanuensis Sverre Knutsen ved Handelshøyskolen BI har vært biveileder.
