Førsteamanuensis Donatella de Paoli ved Handelshøyskolen BI trives i skjæringspunktet mellom kunst og kapital, og har et brennende ønske om å bidra til å fremme fruktbare forbindelser mellom børs og katedral. Hun er overbevist om at næringsliv og arbeidsliv har mye å lære fra kunstens verden, og vice versa.
Ikke så underlig da, at de Paoli fatter interesse for begrepet opplevelsesøkonomi, som er et ”hot” tema i den norske samfunnsdebatten.
Opplevelser er langt fra noen ny oppfinnelse, og har eksistert til alle tider for å berike både tjenester og produkter, for ikke å snakke om steder og byer.
Er ikke opplevelsesøkonomi bare en moderne betegnelse på gamle og kjente (kjedeligere) fagfelt? Snakker vi ikke her om keiserens nye klær?
- Opplevelser inngår i stadig sterkere grad i totaløkonomien som en egen ”vare” og ikke ”innpakning”. Opplevelser skiller seg fra rene tjenester, selv om tjenester kan være en del av totalpakken. Opplevelsesøkonomi er slett ikke er et nytt begrep på gamle fenomen. Det representerer et nytt fenomen, og er en vesentlig drivkraft og ressurs i økonomien. Opplevelsesøkonomien fortjener sin plass som et nytt fagfelt, hevder Donatella de Paoli.
Gjennom de siste 2-3 årene har opplevelsesøkonomi utviklet seg fra å være et motebegrep til å bli et eget fagfelt også i Norge som det eksperimenteres med, forskes og skrives mye om, med en rekke ulike faglige innfallsvinkler.
- Opplevelsesøkonomi er et område som krever en tverrfaglig tilnærming. I en oppstartsfase er det viktig at både praksis og fagmiljøene går sammen om å utvikle en felles overordnet forståelse av begreper og innhold, fremholder opplevelsesøkonom Donatella de Paoli.
Fenomenet opplevelsesøkonomi er i seg selv tverrfaglig, og involverer både innholdet i opplevelser som kunst, kultur, historie, sport, natur, og anvendelsen av opplevelsene, både når det gjelder utvikling av geografiske steder, styrking av reiselivsnæringen, regional næringsutvikling, dannelse av kunnskapsklynger, utvikling av nye næringer som musikk, film.
- Det må ikke bli slik at reiseliv, kulturliv eller generelt næringsliv skal hver på sin måte teoretisere og praktisere sin form for opplevelsesøkonomi, som om den var den eneste sanne vei, poengterer BI-forskeren.
Førsteamanuensis Donatella de Paoli ved Handelshøyskolen BI gir her en oversikt over fire sentrale tilnærminger til opplevelsesøkonomi:
- Et begrep blir til: Fire opplevelsessfærer
- Opplevelsesøkonomi fra et by- og regionalutviklingsperspektiv
- Opplevelsesøkonomi fra et kulturnæringsperspektiv
- Opplevelsesøkonomi fra et reiselivsperspektiv
Artikkelen er basert på en populærvitenskapelig artikkel publisert i Magma nr. 03/2006: ”Opplevelsesøkonomi som fagfelt i Norge - keiserens nye klær?”.
