Begrepet opplevelsesøkonomi lanseres i sin fulle bredde i 1999 av B. Joseph Pine II og James H. Gilmore i boken ved samme navn.

Bokens innhold er en beskrivelse av den faktiske utviklingen innen økonomien, mer enn et nyskapende teoretisk bidrag. Som sådan en interessant, oversiktlig og treffende beskrivelse av hvordan vi nå står foran en ny fase i økonomien der opplevelser er kjernen og drivkraften.

Undertittelen på boken er Work is Theatre and Every Business is a Stage. Forfatterne gjør det tidlig klart at undertittelen ikke er metaforisk ment: Teatret er ikke en metafor for arbeidet, det betraktes snarere som en modell som næringslivet må tilpasse seg for å iscenesette flotte opplevelser. 

Forfatterne lanserer fire opplevelsessfærer:

  1. Den underholdende
  2. Den utdannende
  3. Den estetiske
  4. Den eskapistiske (av escape: rømme).

Størst uttelling i både økonomisk og underholdende verdi gir en kombinasjon av disse i samme opplevelse. Estetisk hos Pine og Gilmore knyttes til sansene – altså den opprinnelige betydningen av ordet – og til det som forbindes med det kunstige – det som er kunstig og skapt; artificial og fake.

Bokens hovedtese er at opplevelsesnæringen er i ferdi med å overta for servicenæringen, og at det skjer som en følge av kapitalismens egen utvikling. Forfatterne anlegger et evolusjonistisk syn på kapitalismen: Den beveger seg gjennom bestemte faser mot en stadig høyere grad av abstraksjon med hensyn til varens karakter (Gran og De Paoli, 2005).

Pine og Gilmore mener at opplevelsesøkonomien fremdeles er i sin første fase, og at mange bedrifter ennå ikke har tatt overgangen fra service til opplevelse innover seg.

Det å ta betalt for opplevelsen som sådan, og ikke for et bestemt produkt eller en tjeneste, oppleves verken opplagt eller legitimt.  Så lenge opplevelsen kun er innpakningen et produkt selges i, er det ikke snakk om opplevelsesøkonomi.

Pine og Gilmore mener tegnene på endring allerede er så klare at tiden er moden for å innføre opplevelsesøkonomien som et like markant brudd med serviceøkonomien, som denne var med den industrielle økonomien.  Allerede i dag skjer den største veksten i opplevelsesindustrien, der den prosentvise økningen i sysselsettingen er dobbelt så stor som i servicesektoren (Pine og Gilmore 1999:14).

Artikkelen er basert på en populærvitenskapelig artikkel publisert i Magma nr. 03/2006: ”Opplevelsesøkonomi som fagfelt i Norge - keiserens nye klær?”. Donatella de Paoli.

Del denne siden: