Dette perspektivet har røtter blant annet i Richard Floridas (2002, 2005) bøker om den kreative klassen der menneskelig kreativitet er den viktigste kilden til innovasjon, næringsutvikling og økonomisk vekst.
Feltet er forankret i både humanistiske fag som urbanisme, geografi, kulturhistorie, statsvitenskap, og fag som sosialøkonomi, kunnskapsledelse og markedsføring.
Internasjonalt har det også vokset fram en trend som blir kalt kulturplanlegging, byplanlegging eller ’cultural regeneration’ på engelsk.
Kulturrelaterte opplevelser inngår sammen med flere andre elementer som for eksempel utbygging av infrastruktur, nye boliger, utvikling av forretninger og kjøpesentere. I Europa blir byer som for eksempel Glasgow, Newcastle, Barcelona og Bilbao ofte nevnt som eksempler (Stortingsmelding nr. 22). Her kommer en modell som forsøker å gi en oversikt over perspektivet.
Definisjon av opplevelsesøkonomi:
Opplevelsesøkonomi er en samlebetegnelse på kreative næringer drevet fram av den kreative klassen i byer og tettsteder med et rikt kulturliv, mange bohemer og homofile
Formål:
- Å utvikle byer og regioner ved hjelp av kunstneriske og kulturelle opplevelser, samt et mangfold i befolkningssammensetningen
- Å drive næringsutvikling ved opplevelser og kreative næringer
- Å merkebygge byer og regioner ved opplevelser
- Å tiltrekke seg den kreative klassen ved opplevelser
Sentrale begreper:
- Talent, toleranse og teknologi
- Kreativ klasse og bohem-indeks
- Gentrifisering (forvandling av industristeder)
- Stedsmarkedsføring (place marketing)
Artikkelen er basert på en populærvitenskapelig artikkel publisert i Magma nr. 03/2006: ”Opplevelsesøkonomi som fagfelt i Norge - keiserens nye klær?”. Donatella de Paoli.
