Mange finansielle aktører går nå inn for at investering av symboltung kapital bør ha etiske retningslinjer. Hvilke etiske grunntrekk omfattes i dag av en overlappende konsensus i vårt folk? Svaret lar seg knytte til kvalitetsforskjellen mellom to valg, hevder dr. theol. Kristian Alm, som foreleser i etikk ved Handelshøyskolen BI.
- I det norske Pensjonsfondet har man kun negative etiske retningslinjer for utvalg av hvilke selskaper man bør investere i. Det etiske råd filtrerer det totale investeringsunivers for selskaper som har ansvar for grove eller systematiske brudd på menneskerettighetene og gir Finansdepartementet råd om å la være å investere i disse. Man filtrerer dessuten de selskaper man er inne i etter samme kriterier og gir tilsvarende råd om å trekke seg ut av dem som svartelistes.– Dette er prisverdig. Man vil unngå å bli medskyldig i grove eller systematiske brudd på internasjonale etiske normer. Men alene er dette en snever bestemmelse av etiske minimumskrav. Den er bare negativ, hevder Kristian Alm.
- Hos den kapitalforvalteren som har mest erfaring med bruk av etiske retningslinjer for valg av investeringer, Storebrand, har man imidlertid både positive og negative retningslinjer for slike valg. I tråd med Pensjonsfondet svartelister Storebrand en større gruppe selskaper som har gjort seg skyldig i særlig grove brudd på internasjonale normer, for å unngå å investere i disse. Men Storebrand benytter i tillegg positive kriterier for valg av investeringer. Storebrand identifiserer de mest verdifulle selskapene på en serie sektorer i henhold til om de oppfyller strenge, internasjonale krav til arbeidsmiljø, eierskap, ivaretakelse av arbeidstakere og hensyn til naturmiljø.
– Selskapet vil ikke bare unngå å bli medskyldig, men vil også gjøre seg til medansvarlig for det som er rett, påpeker Kristian Alm ved Handelshøyskolen BI.
Artikkelen baserer seg på en artikkel publisert som hovedinnlegg i Aftenpostens økonomidebatt mandag 23. januar 2006.
