Tekst: Ole Gjems-Onstad, professor i skatterett ved Handelshøyskolen BI.
Kronikk: Norge tapte mye på at det tok så lang tid å rette opp åpenbare feilgrep i skattereformen 1992. Allerede før reglene var iverksatt, ble manglene i delingsreglene påpekt. Det tok 12 år før politikerne og Finansdepartementet ville høre. Nå gjør man samme feilen med skattereformen 2004-2006. Når feilene påpekes, lyder refrenget: «Vi må først vinne erfaringer.» Men manglene er så tydelige at bare prestisje er grunn til å vente.
- Aksjonærregisteret vil inneholde så mange faktiske feil at det kan bli en parodi. For tiden returneres titusenvis av aksjonæroppgaver der mange aksjonærer har gitt opp å sjekke riktig ervervsdato og inngangsverdi for gamle aksjer. Ligningskontorene bekrefter underhånden at man er overveldet av papirflommen, og uten mulighet til å korrigere.
- Skjermingsfradrag knyttet til hver aksje er en upraktisk regel. I første omgang kan man basere seg på tallene fra Aksjonærregisteret, men enhver kontroll eller endring vil fortone seg håpløst. Ligningskontorene kommer til nærmest å gi opp etterligning av mindre tall fordi de da må gjennom sisyfoslignende manuelle regneoperasjoner med et uendelig antall skjermingsfradrag og så videre. Uansett vil mange av tallene fra Aksjonærregisteret være gale fordi grunnlagsdataene er mangelfulle.
Skjermingsfradraget betyr så lite, unntatt for de virkelig rike, at det burde oppheves og kompenseres med en nedjustering i utbytte- og gevinstskattesats. Man må gå bort fra en beregning av skjermingsfradrag med videre for hver aksje til en porteføljebetraktning der man ser aksjer i samme selskap under ett.
- Reglene om ekstraskatt på lån til selskap er upraktiske for mindre beløp. Her skal man regne på renteendringer på 0,25 prosent hver annen måned som enhver kan se er uten kostnytte rasjonalitet ved mindre lånebeløp. Ligningskontorene kommer ikke til å ta disse reglene bokstavelig for mindre beløp. Man kan ikke sette en ligningsfunksjonær til å regne i en time for å finne frem til seks kroner i for lite/for mye betalt skatt.
- Fritaksmetoden, det vil si at et aksjeselskap kan realisere aksjer skattefritt, skaper spenninger i skattesystemet som på sikt vil være uakseptable. Norge har en av de mest liberale fritaksmetoder i verden. Svenske aksjespekulanter oppretter norske selskaper for å kunne trade i svenske aksjer. Det kan ta tid før allmennheten oppdager det. Men hvorfor skal man vente med å utforme en fritaksmetode som har de begrensninger som er vanlig internasjonalt? Fritaksmetoden er utformet slik at den fortsetter det store skillet i Norge mellom beskatning av vanlige folk og rike aksjetradere.
- Utformingen av fritaksmetoden er også uakseptabel, fordi inntekts- og fradragssiden ikke henger sammen. Dette er ikke vanskelig skatterett. Selskap a låner en milliard kroner. Det er fradragsrett for rentene. Gevinstene på de aksjene der pengene investeres, er skattefrie. Andre ordinært skattepliktige inntekter er skattefrie fordi man nuller dem ut mot de renteutgiftene som henger sammen med lånet for å kjøpe de skattefrie aksjene. Hvor lenge må Norge holde på med dette før det rettes opp? I mellomtiden øker skadevirkningene av disse svakhetene. Eiendeler i næringslivet eies ofte gjennom datterselskaper med videre. Norge har innført skattefrihet for å selge det meste av det morselskapene har. Alle bør jekke kostprisene opp gjennom mer eller mindre interne salg - skattefritt - og sikre seg mindre skattepliktig gevinst eller stort skattemessig fradrag når fritaksmetoden senere endres.
- Eierbeskatningen i Norge for mindre foretak er blitt for hard. De store konsernene har fått skattefrihet for milliardgevinster. En personlig næringsdrivende får en markert skjerpet og for hard skatt på nær 50 prosent når driftsmidler realiseres - med inflasjonsgevinster.
Tenkningen i Finansdepartementet henger ikke sammen. Man lager rigide og upraktiske regler for å fange inn fillebeløp hvis noen skulle forsøke å tilpasse seg, mens man åpner låvedøren for snur ryggen til for milliarder (den ukritiske norske fritaksmetoden).
Norsk næringsbeskatning er i et vakuum. For næringslivet er det en myte at Høyre etterlot seg skattelettelser. En av årsakene til velgerflukten fra Høyre, er at mange mindre næringsdrivende nå opplever den hardere eierbeskatningen. Per-Kristian Foss er genierklært innad i Høyre. Faktisk er han mannen med store ord, men svikt i handling, og usedvanlig utilsnakkelig - selv for egne velgergrupper. Høyre kan ikke kritisere den skattereform de selv i blinde kjørte gjennom.
Ap og SV har svært vanskelig for å stå mot Finansdepartementet. På Stortinget er det uhyre få representanter som våger selvstendige standpunkter om teknisk skatterett. Finansdepartementet gjør som kjent ikke feil.
Å rette på noe nå, er å innrømme tabber. Å vente er å lære av erfaring. Det er tegn på intelligens.
Artikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 2. mai 2006.
