Doktorgrad fra BI: Forsker Bjørn Hansen har i sitt doktorgradsarbeide vært opptatt av finne svar på hva myndighetene kan gjøre for å sikre effektiv konkurranse i telesektoren.
Den norske telesektoren har siden begynnelsen av 1990-tallet gjennomgått en omfattende liberalisering som gjør at vi i dag har konkurrerende nett som leverer tjenester til sluttbrukere. Konkurransen skal stimulere til effektivisering og innovasjon som i siste instans gir bedre og billigere tjenester.
For å øke de samfunnsøkonomiske gevinstene fra telekommunikasjon må konkurrerende nett i mange tilfeller samarbeide. På denne måten kan en oppnå utnyttelse av stordriftsfordeler på produksjonssiden, samtidig som vi høster gevinsten av at det er mulig å kommunisere i mellom nett. Sett fra forbrukerens ståsted er en betydelig andel av verdien av en nettverkstilknytning, f. eks. et mobilnett, at det er mulig å kommunisere med andre som er tilknyttet konkurrerende mobilnett, fastnett, eller er i utlandet.
Men det er langt fra åpenbart at konkurrerende aktører er villige til å samarbeide. Dersom de velger å samarbeide, kan det tenkes at samarbeidet utformes slik at det demper konkurransen i markedet. – Det er en risiko for at mulige gevinster blir borte som følge av samarbeidet, fastslår Bjørn Hansen.
Bjørn Hansen har i sin doktorgradsavhandling studert fire aktuelle tilfeller av samarbeid mellom nettverk:
- Termineringsavgiftenes (prisen for å ringe inn til et nett) betydning for konkurranse på mobilmarkedet og fastnettsubstitusjon
- Termineringsavgiftenes betydning for konkurranse mellom nett med ulik kostnadsstruktur
- Samarbeid om båndbredde og konkurranse mellom internettleverandører
- Samarbeid om geografisk dekning og konkurranse mellom mobilnett
Problemstillinger som drøftes i avhandlingen har relevans for aktuelle regulatoriske politikkspørsmål på telesektoren. To aktuelle spørsmål er hvordan Post og Teletilsynet (PT) bør regulere termineringsprisene hos de norske mobilaktørene, et annet spørsmål er hvordan PT bør regulere aktører som leverer telefoni levert over Internett (såkalt bredbåndstelefoni; voice over Internet).
I det norske mobilmarkedet er Telenor og Netcom i dag regulert ulikt. Netcom tillates å ta en vesentlig høyere pris for å motta samtaler fra andre nett enn tilsvarende pris hos Telenor. Dette er ikke nødvendigvis god samfunnsøkonomi. - Dersom kostnadsnivået hos de to aktørene er likt, leder denne reguleringen åpenbart til et samfunnsøkonomisk tap, hevder Bjørn Hansen. Den norske løsningen er heller ikke optimal om den reflekterer Telenor og Netcoms underliggende kostnader, ifølge Hansen.
Vi har også fått en rekke nykommere som leverer telefoni basert på eksisterende infrastruktur på Internett og leverer bredbåndstelefoni over denne. Disse aktørene kontrollerer ikke egne fysiske nett, men de kontrollerer egne logiske nett. Hittil har de i liten grad vært underlagt regulering. – De regulerende myndigheter bør ha en aktiv holdning for å sikre at samtrafikk etableres samt at myndighetene bør føre tilsyn med vilkår for utveksling av trafikk. Det er neppe samfunnsøkonomisk optimalt at bredbåndstelefoni-leverandører tillates å ta høye samtrafikkavgifter siden mye taler for at kostnadene for en leverandør av bredbåndstelefoni per samtale er neglisjerbare. Myndighetene bør imidlertid unngå å regulere samtrafikkprisene helt ned til null fordi dette demper incentivene til utbredelse av ny og mer effektiv teknologi, konkluderer Bjørn Hansen.
Bjørn Hansen har gjennomført sitt doktorgradsarbeide ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI. Han er utdannet Cand.Oecon. fra Universitetet i Oslo, 1992. Hansen er i sin forskning opptatt av å studere økonomiske mekanismer knyttet til forbindelser som etableres mellom ulike nettverk. Studiene har relevans for regulerende myndigheter, men også for selskapenes utforming av forretningsstrategi.
Doktorgradsstipendiat Bjørn Hansen ved Institutt for samfunnsøkonomi disputerer torsdag 15. juni 2006 for Dr. Oecon-graden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen ”Facility based competition in telecommunications . Three essays on two-way access and one essay on three-way access”.
Førsteopponent er professor Tore Nilssen ved Universitetet i Oslo. Andreopponent er førsteamanuensis Hans Jarle Kind ved Norges Handelshøyskole. Professor Espen Moen ved Handelshøyskolen BI leder bedømmelseskomiteen. Professor Christian Riis ved Handelshøyskolen BI har vært veileder.
