Skattekampen om boligen

For folk flest er boligen pustehullet. Thrillerspørsmålet er: Hvor lenge vil boligen være unntaket i høyskatte-Norge?, utfordrer BI-professor Ole Gjems-Onstad.

Tekst: Professor dr. juris Ole Gjems-Onstad, Handelshøyskolen BI.

Kronikk: Sommeren nærmer seg slutten. Innspill om øket boligskatt vil det aldri bli ende på. ”Lundteigen” er nok en episode i en evig føljetong.

For vanlige folk er det i Norge ett fristed fra politikernes umettelige skattebehov: Boligen. Der det er et skattevakuum, kommer det sultne politikere.

Norge er et høyskatteland. Stort sett har politikerne hånden godt nede i lommeboka til de fleste. For virkelig rike gjelder mange unntak. Det er uunngåelig i et høyskatteland med en internasjonal økonomi. For folk flest er boligen pustehullet.

Thrillerspørsmålet er: Hvor lenge vil boligen være unntaket i høyskatte-Norge?

Ingen kan egentlig vite om Per Olaf Lundteigen er den løse kanon på dekk mediene gjør ham til, eller om han også er en form for værvarsler for regjeringen.

Sannsynligvis har Regjeringen Stoltenberg lært sin lekse. Boligskatt er en farlig sak. Arbeiderpartiet har igjen og igjen brent seg på forslag om radikale omlegginger av den. 

Boligskatt er en farlig sak

Samtidig har Regjeringen Stoltenberg skjerpet reglene. For inntektsåret øker verdsettelsene av bolig med 25 %. For mange vil dette bety langt mer enn 25 % økning av formuesskatten på bolig siden satsene er progressive. I tillegg har kommunene fått større mulighet for å ilegge eiendomsskatt på fritidsboliger fordi man skal kunne skrive ut eiendomsskatt utenfor tettbebyggelser.

Slike gradvise skjerpelser og omlegginger vil det komme mer av. Spørsmålet er når mer drastiske tiltak kan ventes.

For dem som vil ha mer boligskatt, er de lave takseringene av bolig den gordiske knute. Fikk man på plass et mer realistisk takseringssystem, ville øket skatt nesten komme av seg selv.

Med de nye databaserte registreringer av fast eiendom, er et rimelig realistisk takseringssystem med jevnlig oppdaterte verdier, en lett utfordring. Med den voldsomme økningen i boligpriser, er virkelighetsnære takseringer et potensielt mareritt for boligeiere. I Oslo er ikke lenger en bolig til kr 5 millioner et særsyn. En beskjeden samlet boligskatt på én prosent, er kr 50 000.

Rettferdighetsorienterte politikere kunne ønske et progressivt system  som i Danmark, med først 1 % og så 3 % fra ca kr 3,5 mill. Regn på det, hvis du har en bolig verdt kr 8 mill. Har man en bolig, eller en fritidsbolig til kr 8 millioner, ville regningen være kr 170 000 årlig, eller en offentlig husleie på kr 14 000 i måneden.

Hardere boligskatt?

Fikk politikerne først til en realistisk taksering, ville man allerede ha en hard boligskatt på plass. Formuesskatten er i Norge på 1,1 % allerede fra kr 540 000. Ofte fremstilles formuesskatt som en skatt på rike. I virkeligheten betales store deler av det offentliges inntekter fra formuesskatt av vanlige folk. Med realistiske verdsettelser av bolig ville formuesskatten virkelig bli en boligskatt. Det kreves ikke andre lovendringer enn en realistisk verdsettelse.

Hvis Regjeringen fortsetter å justere opp takstene sjablonmessig med store jafs som 25 % hvert år, kan forskjellene i taksering bli tydelige. Da kan ropet komme på mer ”rettferdige” takster siden disse i dag er så tilfeldige. For boligeiere kan kravet på mer rettferdige takster, bli en felle. Får man først mer markedsmessige takster, vil formuesskatten slå hardere ut.

En hver mer realistisk verdsettelse vil også gi boligskatt x 2 for mange. Ett er utslagene på formuesskatten. I mange kommuner er det også eiendomsskatt. Det foreligger også forslag om statlig eiendomsskatt. Det høres ikke mye ut med 0,7 % eiendomsskatt. Men det er bare så lenge takstene er lave. Og man glemmer at formuesskatten vil komme i tillegg for dem som har betalt ned gjeld eller har opplevet en stor verdistigning på boligen.

Da Bondevik-regjeringen opphevet prosentligningen for bolig, advarte mange skatteeksperter mot dette som en falsk sier. Prosentligningen var uforståelig for mange. Men den var beskjeden i tall, og den ga en teoretisk begrunnelse for rentefradraget. Etter at prosentligningen ble opphevet er et ubegrenset rentefradrag mer en boligsubsidie. Utspillene a la Lundteigen var uunngåelige, og vil komme igjen. Rentefradraget er sårbart det øyeblikk en finansminister har et akutt pengebehov, og det er lenge til neste valg.

Får vi hardere boligskatt i Norge? Sterke krefter i Finansdepartementet og på venstresiden ønsker det. Sosialøkonomer som yrkesgruppe ønsker det. De som ikke forstår at skatt er realpolitikk, kan komme til å akseptere en eller annen av de kjente hestehandler der man setter ned skatten på arbeid – en halvtimes tid –mens man innfører hardere boligskatt som trade off.

Artikkelen er publisert som kronikk i VG 5. august 2006.

Del denne siden: