Slik blir Norge klimavennlig

Et klimavennlig Norge: Dersom vi ikke Norge foretar seg noe for å få ned klimagassutslippene, vil utslippene øke med ca 40 prosent frem mot år 2050.

Det viser beregningene til Lavutslippsutvalget, som ble ledet av professor Jørgen Randers ved Handelshøyskolen BI.
 
Randers er ikke i tvil om at Norge må gå foran i arbeidet med å redusere klimautslippene selv om vi er et lite land som står for mindre enn to promille av de globale utslippene.

- Vi står overfor et alvorlig og akselererende klimaproblem som følge av menneskeskapte utslipp av klimagasser. Konsekvensene av dette er mange og uoversiktlige – med muligheter for omfattende skadevirkninger. For å få situasjonen under kontroll er det nødvendig med store kutt i de globale klimagassutslippene, fastslår Randers.

Hva må gjøres nå?

Lavutslippsutvalget har utarbeidet en handlingsplan for de neste tre årene (resten av inneværende stortingsperiode). Industri, energileverandører, organisasjoner, norsk forvaltning og beslutningstakere må gå sammen om å gjennomføre følgende tiltak:

• Informasjonstiltak knyttet til klimaproblemet – gjennom langvarig statstøtte til informasjon om klimaproblemet og om hvordan hver enkelt kan bidra til å redusere utslipp uten å få redusert livskvalitet.
• Satsing på utvikling av klimavennlige teknologier gjennom langsiktig og stabil støtte til Lavutslippsutvalgets teknologipakke. Denne teknologipakken har hovedvekt på teknologier for CO2-fangst og -lagring, vindkraft (spesielt til havs), pellets- og rentbrennende ovner, biodrivstoff, solceller, hydrogenteknologier, varmepumper og lavutslippsfartøy.Videreutvikling av teknologiske nyvinninger gjennom etablering av pilot- og demon­strasjons­prosjekter.
• Realisering av CO2-fangst og -lagring i alle gass- og kullkraftverk.
• Satsing på lav- og nullutslippskjøretøy – gjennom mer miljøtilpassede bilavgifter, statlige innkjøp,  statlige pålegg og gjennom sikring av omsettingen av biodrivstoff – til minst fem prosent av omsetningen innen 2009.
  Økt satsing på CO2-nøytral fyring – gjennom støtte til varmesystemer basert på biobrensel og varmepumper , samt med innføring av returpant på gamle olje- og gasskjeler.
• Økt satsing på energieffektivisering – gjennom skjerpete bygningsstandarder for energi­forbruket per kvadratmeter i bygg.
• Etablering av tydelige, stabile og langsiktige støtteordninger til utvikling av fornybare energi­kilder. Her må også energileveranser til varmemarkedet inkluderes.
• Stimulering av klimavennlige offentlige innkjøp gjennom omfattende motivasjons- og opplæringstiltak blant relevante ansatte og gjennom sterkere håndheving av reglene for offentlige innkjøp.
• Sektorvise tiltaksplaner og forslag til virkemidler fra departementene – med mål om et klimavennlig Norge.
• Aktivt arbeid for at det europeiske kvotehandelssystemet og systemet under Kyoto-protokollen videreutvikles og for  at flere land og sektorer tar på seg bindende utslipps­forpliktelser.

Tøffe valg må tas

- Norge kan uten vesentlige forsakelser bli et klimavennlig land innen midten av dette århundret, hevdet Jørgen Randers da han overleverte Lavutslippsutvalgets rapport ”Et klimavennlig Norge” (NOU 2006:18) til miljøvernminister Helen Bjørnøy.

- Det er ikke tvil om at denne rapporten vil bli et viktig innspill til den videre utformingen av norsk klimapolitikk, som også må sees i sammenheng med våre internasjonale forpliktelser, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.

Utvalgets kostnadsanslag er lavere enn mange kanskje forventer. Dette henger ikke minst sammen med at i et så langt tidsperspektiv skal næringslivet og husholdningene uansett skifte ut maskiner og kjøretøy, rehabilitere bygninger og bygge nye.

- Vi skal likevel ikke narre oss selv til å tro at overgangen til et lavutslippssamfunn vil bli smertefri og uten kostnader. Tøffe valg må tas. Jeg merker meg også budskapet om at slike omstillinger ikke skjer av seg selv, men krever tydelige og tidlige signaler og rammevilkår. Dette er vårt politiske ansvar, sier miljøvernministeren.

Lavutslippsutvalget

• Lavutslippsutvalget ble oppnevnt i statsråd 11. mars 2005. Utvalgets oppdrag har vært å presentere scenarier for hvordan Norge skal redusere utslippene av klimagasser med 50 til 80 prosent innen 2050.
• Utvalget avga sin rapport til miljøvernminister Helen Bjørnøy 4. oktober 2006.
• Utvalgsleder var professor Jørgen Randers ved Handelshøyskolen BI. De øvrige medlemmene var administrerende direktør Eli Arnstad i Enova, professor Ola Flåten ved Norges Fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø, direktør Alvhild Hedstein i Stiftelsen Miljømerking, direktør Lasse Nord i Norsk Hydro, direktør Hanne Lekva i Statoil ASA og konserndirektør Sverre Aam i SINTEF.