Lederens verktøykasse: Arbeidslivet blir stadig mer hektisk, og preges av stadig nye endrings- og omstillingsprosesser. Det bidrar til at stress blir et høyst nærværende fenomen.
Astrid M. Richardsen er professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI, og er på sporet av ny forskningsbasert kunnskap om stress og utbrenthet som kan anvendes i praksis.
– Stress i seg selv er ikke ille. Stress gjør deg motivert og får deg til å yte mer når du mestrer det, fastslår stressfroskeren.
Hvis stressnivået blir så stort at du ikke klarer å håndtere det, vil det kunne få negative konsekvenser. Utbrenthet er en konsekvens av en langvarig situasjon med for mye stress.
- Har du først møtt veggen, er det fryktelig vanskelig å komme tilbake til arbeidslivet igjen, sier Richardsen, som er opptatt av å finne ut mer om hvordan vi skal fange opp tidlige signaler på utbrenthet. Da kan vi få gjørt noe med sympromene før det er for sent.
Dette gir stress og utbrenthet:
- Arbeidsmengde: For stor arbeidsmengde. For lite tid og for få ressurser. Økt arbeidstempo. Arbeidspresset overgår evnen til mestring.
- Eget arbeid: Mangel på kontroll over arbeidsprosesser. Få muligheter til å styre valg og avgjørelser som påvirker resultater.
- Belønning: Mangel på anerkjennelse for utført arbeid. Mangel på tilbakemelding om at det man gjør er viktig og har verdi.
- Sosialt fellesskap: Langvarige og uløste konflikter. Manglende sosial kontakt med andre på arbeidsplassen.
- Rettferdighet: Opplevelse av urettferdighet i evalueringer og forfremmelser. Manglende gjensidig respekt, urettferdige beskyldninger.
- Verdier: Jobbkrav som går imot personlig overbevisning. Forskjell mellom liv og lære. Selvmotsigende verdier i organisasjonen.
Vil du vite mer?
Send en E-post til 
