Forskerblikk på Ole Gunnar Solskjær: Stipendiat Hallvard Johnsen gjennomfører et doktorgradsprosjekt om ”The Football Match: A Value Appropriation Study” ved Handelshøyskolen BI. Her gir han en populærøkonomisk analyse av Ole Gunnar Solskjærs effekt for det norske landslaget i fotball, som overrasket med sitt offensive spill og 4-1-seier i kampen mot Ungarn lørdag 2. september 2006.
Ole Gunnar Solskjær og den multiplikative produksjonsfunksjonen
Tekst: Hallvard Johnsen, doktorgradsstipendiat ved Handelshøyskolen BI
Norges seier borte mot Ungarn er noe av det beste et norsk landslag har prestert på lang tid. Ikke bare scoret Norge fire mål, men disse kom etter klinisk effektivt angrepsspill. Nøkkelen i dette angrepsspillet heter Ole Gunnar Solskjær. Uten Solskjær på laget hadde denne kampen sannsynligvis endte 0-0 etter normalt traurig norsk spill.
Den åpenbare forskjellen på landslaget denne gangen fra tidligere var det høye presset man satte inn. Allerede langt inn på ungarerens banehalvdel ble presset fra midtbanen satt inn. Strategien var tydeligvis å stresse Ungarn i deres oppspillfase og provosere frem forsvarsfeil.
Og dette lyktes man med til gangs. De to første målene kom begge etter forsvarsfeil hos Ungarn. Forsvarsfeilene var igjen et resultat av Norges høye press. Det høye presset var et resultat av at man hadde en måltyv på topp som kunne stjele mål. Det var akkurat dette som skjedde ved Norges første mål.
Solskjær-effekten
Og det er her den multiplikative effekten blir synlig. Uten Solskjær på topp hadde Norge ikke hatt spillere som hadde vært i stand til å utnytte Ungarns forsvarsfeil slik tilfellet var det Norges første mål. Hadde man fjernet Solskjær, hadde effekten av spillet vært lik null. Solskjærs hadde med andre ord en multiplikativ effekt på Norges angrepsspill.
Mål nummer to kom også som følger av Norges strategi ved å presse høyt, denne gang ved at Strømstad utnyttet forsvarsfeil hos Ungarn. Solskjær var dermed ikke direkte involvert i denne scoringen. Indirekte var han derimot involvert ved at målet kom som en følge av Norges høye press, et press norge ikke hadde satt inn om Solskjær ikke hadde spilt.
Mål nummer tre, Gamst Pedersens kanonskudd var sannsynligvis et resultat av den selvtillit landslaget hadde spilt på seg i løpet av førsteomgangen. Hadde tilsvarende mulighet dukket opp på 0-0, hadde han nok prøvd på noe mindre spektakulært.
Multiplikatoreffekten
Solskjærs inntreden på langet hadde en påfallende innvirkning både direkte og indirekte på det norske laget. Han scoret to mål, Norge spilte med en sjelden bortetaktikk med høyt press på Ungarn og laget spilte med en økende selvtillit etter hvert som kampen skred frem. Alle tre momentene er relaterte til hverandre og i bunn og grunn til Solskjærs plass i lagoppstillingen.
Hadde Solskjær ikke spilt, hadde man valgt en atskillig mer forsiktig spillestil med lavere press ettersom man ikke hadde hatt samme killerinstinktet foran mål. Resultatet hadde blitt at Norge hadde vunnet ballen 25 meter inn på egen banehalvdel heller enn rett utenfor motstanderens straffefelt med det resultat av angrepstaktikken hadde basert seg på en endeløs rekke langballer frem mot John Carew som ensom spiss. Med Solskjær på laget la man opp til en fundamentalt forskjellig taktikk som påvirket spillet på en rekke forskjellige nivåer.
Hallvard Johnsen gjennomfører et doktorgradsprosjekt ved Institutt for offentlige styringsformer ved Handelshøyskolen BI. Tittelen på doktorgradsarbeidet er ”The Football Match: A Value Appropriation Study.” Arbeidet inngår i forskningsprosjektet Optimal utnyttelse av idrettens medierettigheter, som finansieres av Norges forskningsråd.
