Den store kvinnejakten?: Professor dr. juris Tore Bråthen ved Handelshøyskolen BI er en av Norges fremste eksperter på styrenes juridiske spilleregler. Tirsdag 31. januar 2006 gikk han opp på talerstolen etter statsråd Karita Bekkemellem på Handelshøyskolen BI i Oslo for å gi sin vurdering av den nye loven om kjønnsrepresentasjon i styrene til landets allmennaksjeselskaper (ASA-selskaper), som trådte i kraft 1. januar 2006.
- Loven representerer en norsk verdensoppfinnelse. Det finnes hittil ingen land i verden som har en lovgivning lik den som det norske Barne- og likestillingsdepartementet har sørget for at vi nå har fått. Diskusjonene om denne loven har imidlertid hittil ligget atskillig nærmere teologien enn jussen, med tro, håp og kjærlighet som bærende betraktninger, sa Bråthen på seminaret ”Styrevalg 2006: Den store kvinnejakten?”, som ble arrangert av Handelshøyskolen BI, Abelia og nettverket Boardroom-Connect.
BI-professoren er ikke i tvil om at den nye loven om kjønnsrepresentasjon i ASA-selskapene har hatt sine positive effekter.
- Det er behov for flere kvinner i styrer og ledelse i næringslivet. Den nye loven har allerede hatt en svært positiv effekt ved at den har fått norsk næringsliv til å lete frem flinke kvinner, som kanskje ikke ville kommet frem i lyset – i hvert fall ikke allerede nå, sa professor Bråthen.
BI-professoren var ikke nådig i sin vurdering av den nye loven. - De positive sidene ved loven om kjønnsrepresentasjon i ASA-styrer er likevel ikke nok til å oppveie de svakheter som hefter ved lovregulering som reguleringsmetode på dette området, og ved denne loven spesielt, sa Tore Bråthen.
Han mener at svakhetene blir særlig tydelige fordi den norske reguleringen er strengere enn den som har vært vurdert i noe annet land. De norske aksjelovene har allerede i utgangspunktet pålagt oss en av Europas mest kompliserte selskapsstrukturer.
- Advokatarbeidet er blitt enda vanskeligere, og dette må næringslivet – som kjent – gjerne betale dyrt for, fremholdt Tore Bråthen, som tror vi vil få se endringer i loven etter hvert som svakhetene viser seg.
- På dette området er det grenser for hvor fantasirik norsk lovgiver kan være i forhold til å gi særnorske regler, før næringslivet vil gjøre bruk av de muligheter som EU-retten byr på, advarte Tore Bråthen, og viste til mulighetene for å omdanne ASA-selskaper til et SE-selskap, fusjonere over landegrensen med et selskap i en annen EU- eller EØS-stat, eller drive virksomhet i Norge gjennom et NUF.
- Hittil har vel ikke reglene om kjønnsrepresentasjon vært oppfattet som tilstrekkelig grunn til å gjøre bruk av de mulighetene som EU-retten kan tilby, men reglene om kjønnsrepresentasjon kan tenkes å bli utslagsgivende for selskaper som ikke lenger vil være underlagt norske regler som anses som uhensiktsmessige.
Lyst til å vite mer? Les Tore Bråthens foredrag her.
