Tekst: Førsteamanuensis Njål Foldnes, Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.
Nye energikilder: Oljealderen er ikke helt over, men det hviskes i krokene om en ny thoriumalder. I Bergen er det noen som har skjønt det. Mens Stavanger har vært opptatt av ONS og sin status som energiby basert på olje og gass, har bergenserne begynt å snuse på en annen type energi: Atomkraft. Ufarlig og grønn atomkraft.
Det høres ut som ønsketenkning, men Bergens-professoren Egil Lillestøl har det siste halvåret argumentert sterkt for en helt ny type atomenergi. De tradisjonelle ankepunktene mot atomkraft er faren for nedsmelting av reaktoren, og de store mengdene radioaktivt avfall. Begge ankepunktene faller bort for denne nye typen atomkraft: Den er helt ufarlig i drift, og produserer svært lite radioaktivt avfall.
Hva er Thorium?
Vi snakker om atomkraft hentet fra grunnstoffet Thorium (oppkalt etter vår egen norrøne kraftgud Tor), og ikke Uran som er brennstoff i dagens atomkraftverk.
Nobelprisvinneren og tidligere CERN direktør Carlo Rubbia er hovedmannen bak denne nye teknologien. Han har vist at thoriumkraftverk kan levere energi uten noen risiko for nedsmelting (slik det skjedde i Tsjernobyl).
En annen stor fordel er at det nesten ikke produseres radioaktive avfallsstoff, slik som dagens atomkraftverk. Dette er viktig, både fordi slike stoffer i seg selv gir langvarig strålefare, og fordi stoffene i feil hender kan brukes til produksjon av atomvåpen.
Skepsis mot atomenergi
Også energimeglerne i Bergen Energi ser potensialet. De søkte i april Olje- og energidepartementet om lisens til å drive atomkraftverk her til lands. Søknaden ble naturligvis avslått.
Tjue år etter Tsjernobyl er den norske offentlighet ennå sterkt kritisk til atomenergi. Norske politikere, med oljelobbyen og miljøvernerne i ryggen, har kategorisk avvist atomkraft som aktuell i Norge.
Da den lokale stortingspolitikeren Ketil Solvik-Olsen (Frp) i mai tok opp spørsmålet om denne nye typen atomkraftverk i Stortingets spørretime, ble han avvist av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen med henvisninger til over tretti år gamle stortingsmeldinger.
Internasjonal forskning
Men ute i verden er stemningen en annen. Flere land investerer betydelig i forskning på nye og sikrere typer atomkraftverk.
Mest spektakulært er et internasjonalt initiativ kalt ITER, som med en kostnadsramme på ti milliarder euro nå bygger en eksperimentell atomreaktor i Frankrike.
ITER er basert på andre ideer en thoriumreaktoren, men også den er forespeilet å være en miljøvennlig og nærmest uuttømmelig kilde til elektrisitet.
Økende forbruk og global oppvarming
Det er to grunner til denne internasjonale satsingen på atomkraft:
- Jorden er truet av global oppvarming som følge av forbrenning av fossile brensler. Hvis du tviler på dette anbefales å se Al Gores film «En ubehagelig sannhet» som kommer på kino om noen dager. Kull- og gasskraftverk slipper ut store mengder drivhusgasser. Atomkraft, derimot, bidrar ikke til global oppvarming. Derfor har selv miljøguruen James Lovelock (han med Gaia-teorien) lenge framholdt atomkraft som den eneste reelle energikilde som kan redde menneskeheten fra undergang.
- Verdens totale energibehov vil mangedobles i dette århundret. Både befolkningsvekst og sterk økonomisk vekst i land som Kina og India vil sørge for et nært umettelig behov for energi, en etterspørsel som verken fossile eller alternative energikilder vil kunne etterkomme. Men atomkraft fra Thorium er en nesten uuttømmelig ressurs: Ifølge Lillestølens beregninger er thoriumreservene i jordskorpen nok til å dekke verdens energibehov i over en million år!
Muligheter for Norge
Det teoretiske arbeidet er gjort, og det lover godt. Men det gjenstår å bygge et fungerende Thorium-anlegg. En prøvereaktor er antatt å koste fire milliarder kroner over en 15 års periode. Vi er i dag villige til å bruke tre milliarder kroner i CO2-rensing på Kårstø.
Da er det ikke helt urimelig å drømme om at energinasjonen Norge her legger pengene på bordet til et Thorium-anlegg. Vi har her en unik mulighet til å være med å revolusjonere verdens energiforsyning. Ifølge Egil Lillestøl er Carlo Rubbia og hans kolleger ved CERN svært interessert i å ha prøveanlegget i Europa, og Norge har vært luftet.
Også under forrige energirevolusjon her til lands måtte internasjonal ekspertise til for å få oljen opp av havbunnen. Denne gang er det en mye renere energikilde vi potensielt snuser på. Og faktisk har vi alle forutsetninger for å bli en like stor thorium- som oljenasjon: I Norges berggrunn finner vi 20% av verdens thoriumforekomster.
Artikkelen er publisert som kronikk i Rogalands Avis 31. august 2006.
