Eiendomsmeglingslovutvalget, ledet av professor dr. juris Tore Bråthen, Handelshøyskolen BI, leverte 10. januar 2006 sine forslag til endringer i eiendomsmeglingsloven til Finansdepartementet. - Utredningen er et viktig bidrag for videre utvikling av regelverket som skal sikre trygg og effektiv omsetning av boliger og annen eiendom, sa finansminister Kristin Halvorsen.
Eiendomsmeglingslovutvalget ble oppnevnt 2. april 2004. Utvalget fikk i oppdrag å gjennomgå eiendomsmeglingsloven med sikte på en generell revisjon og oppdatering. Det ble i mandatet understreket at det skal legges vekt på ryddighet, orden og oversiktlighet i markedet og at forbrukernes interesser blir ivaretatt på en god måte.
I NOU 2006: 1 Eiendomsmegling har Eiendomsmeglingsutvalget gjennomgått eiendomsmeglingsloven med sikte på generell revisjon og oppdatering. Det foreslås en rekke endringer i gjeldende lov. Antall dissenser er betydelig.
Flertallsforslag fra Eiendomsmeglingslovsutvalget:
- Utvalget foreslår å lovfeste at eiendomsmeglingslovens formål er å legge til rette for sikker, ordnet og effektiv omsetning av fast eiendom gjennom eiendomsmegler.
- Hvert enkelt eiendomsmeglingsoppdrag skal være en ansvarlig megler, som enten skal være statsautorisert eiendomsmegler, advokat eller jurist med to års relevant praksis. I forbindelse med utføringen av meglingen kan ansvarlig megler bruke medhjelper, som må være underlagt ansvarlig meglers instruksjonsmyndighet.
- Ordningen med faglig leder foreslås videreført, men som en slags ”kvalitetssjef”.
- Det må stilles krav om egnethet bl.a. ved fremleggelse av politiattest for styremedlemmer og daglig leder.
- Loven bør åpne for at eiendomsmeglingsvirksomheten organiseres i flere foretaksformer enn det som er tillatt i dag.
- Det skal fremgå av loven at megleren ikke kan opptre på en måte som er egnet til å svekke tilliten til meglers uavhengighet. Kravet til meglers uavhengighet foreslås presisert på forskjellige måter, bl.a. ved et totalforbud for alle som arbeider i eiendomsmeglingsforetak mot å kjøpe eller selge eiendom gjennom meglerkontoret de arbeider i. Det samme gjelder for personlig nærstående av megleren.
- Loven bør fastslå at foretak og ansatte ikke kan motta inntekter eller andre fordeler fra tjenesteytere som benyttes i forbindelse med eiendomsmeglingen.
- Regelen om at eiendomsmeglingsforetak bare kan drive annen næringsvirksomhet dersom det gis dispensasjon, foreslås i all hovedsak videreført. Utvalget har vurdert om det bør gis dispensasjon til å engasjere seg i en del typer annen virksomhet, som for eksempel låneformidling.
- Forbudet mot at personer driver annen næringsvirksomhet, foreslås endret til å gjelde alle som arbeider med eiendomsmegling. Også eiere og tillitsvalgte som normalt deltar i den daglige driften, er omfattet av forslaget. Det foreslås en bestemmelse om at ingen som utfører ledd i megling, kan engasjere seg i annen virksomhet som er egnet til å svekke tilliten til eiendomsmeglingsbransjen.
- Det skal fremgå uttrykkelig av loven at handel med fast eiendom ikke er tillatt. Foretaket skal føre register over fast eiendom de ansatte helt eller delvis eier og over annen virksomhet disse er engasjert i.
- Utvalget foreslår at det skal fremkomme av loven at oppdragsgiver kan kreve nedsettelse av meglers vederlag dersom det foreligger en ikke ubetydelig pliktforsømmelse.
- Utvalget foreslår at meglers plikter i noe større grad bør fremkomme direkte av loven. Det foreslås lovfestet en generell plikt til å gi opplysninger om forhold som kjøper har grunn til å regne med å få og som kan få betydning for avtalen.
- Flertallet mener at det ligger utenfor mandatet å vurdere innført regler om obligatorisk bruk av tilstandsrapport ved salg via eiendomsmegler.
- Utvalget foreslår for øvrig at eiendomsmegler plikter å slutte seg til en offentlig godkjent klagenemnd.
Utvalget har tidligere avgitt delinnstillingen ”Tryggere budgivning”.
