Tekst: Professor Knut Sogner, Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI.
Politikk for forskning og innovasjon: Forskningen ble en av høstens få budsjett-tapere, og Regjeringen fikk fortjent kjeft for det. Men alle som er opptatt av forskningens kår, har også en forpliktelse til å sørge for at fokus i forskningsdebatten blir riktig. Da trenger vi hjelp av historien, ikke bare når det gjelder de store linjene, men for se hvilken avgjørende rolle enkeltpersoner kan spille. Dessverre er enkelte av de viktigste i ferd med å forsvinne bak glemselens slør.
Det store gjennombruddet
I dag er det god grunn til å trekke frem en av de aller viktigste. 22. desember 2007 er det nemlig akkurat 90 år siden forskningssjef Hugo Holtermann ble født, og det er dessverre de færreste som har hørt om mannen som sto bak en av de viktigste norske forskningsgjennombrudd noensinne.
Uten Holtermann hadde det ikke blitt noen ikke-ioniske røntgenkontrastmidler for Nycomed (i dag General Electric). Uten kunnskapen om Holtermann og Nycomeds gjennombrudd mister norsk offentlighet et relevant grunnlag å diskutere norsk forsknings- og innovasjonspolitikk på. Én slik erfaring er at det ikke nødvendigvis er størrelsen på forskningsbevilgningene som betyr noe.
Nye molekyler
I 1969 laget Holtermanns forskningsgruppe en ny type molekyler som hadde helt nye egenskaper som såkalte røntgenkontrastmidler. De reduserte smerte og hadde mindre bivirkninger enn tidligere produkter. Kommersialiseringen av denne gruppen kontrastmidler – etter hvert fra konkurrerende storselskaper også – har revolusjonert røntgendiagnostikken og dannet grunnlaget for en av de største norske industrisuksessene noensinne, nemlig Nycomeds sterke vekst fra 1975 til 2000.
Holtermanns plan midt på 1960-tallet var å lage nye røntgenkontrastmidler. Han mente at Nycomeds litt tilfeldige inntog i dette feltet noen år tidligere var blitt en kunnskapsplattform som et lite selskap med et visst berettiget håp kunne søke å gjøre noe stort ut fra.
Holtermann var en fremragende organisk kjemiker som hadde sin doktorgrad fra Oxford, og hans doktoravhandling fra 1952 avsluttet nobelprisvinner Sir Robert Robinsons store forskningsprosjekt om steroider. Holtermann hadde teoretisk innsikt til å lage helt nye molekyler – som var det forskerteamet gjorde da de arbeidet med nye kontrastmidler.
Teamarbeider
Mange som ikke kjenner Holtermanns betydning, har hørt om Nycomeds nære samarbeid med den svenske radiologen Torsten Almén. Gjennombruddet Nycomed gjorde skjedde i nært samarbeid med Almén og hans ideer om ideelle kontrastmidler.
Den positive grunnen til at Holtermann ikke er kjent, var at han arbeidet i team. Hans team var meget lite i internasjonal sammenheng, men det var stort nok til at det kunne rekke over det omfang av arbeidsoppgaver som var nødvendig.
Holtermann arbeidet også i team i den forstand at hans forskningsprosjekt var forankret i kommersielle nettverk både internt i Nycomed og utenfor bedriften.
Hans forståelse av hvilke bruksområder Nycomeds skaping av nye molekyler tok sikte på, var helt avgjørende for valg av eksterne samarbeidspartnere og den første markedsføringen av produktene.
Etter hvert ble Holtermann syk og svekket, og dette bidro nok til at hans sentrale rolle kom i bakgrunnen, også internt i Nycomed. Selskapet ble dessuten kjøpt opp flere ganger, og den interne hukommelsen ble forskjøvet.
På tross av at Nycomed gjennom 1990-tallet – på grunn av de nevnte kontrastmidlene – ble et formidabelt farmasøytisk hus også i internasjonalt perspektiv, med omfattende forskningsprosjekter i milliardklassen, gikk ikke dette så bra. Store pengebeløp ga ikke nødvendigvis store vitenskapelige resultater.
Dyrk frem talentene
Uten Holtermann hadde ikke Nycomed lykkes. Uten Nycomed hadde Holtermann lykkes med det han hadde foretatt seg som kjemiker. Han var en fremragende teoretiker, en av få nordmenn – en av ikke så veldig mange innen den farmasøytiske industrien internasjonalt – som kunne skape nye farmasøytiske gjennombrudd. Ingen kunne forutsi at han ville lykkes, men da Nycomed ansatte ham på 1940-tallet, visste selskapet at han var et stort talent.
Holtermann ville ha sagt at penger ikke er alt. Han poengterte – som den Høyre-mannen han var – betydningen av at Nycomeds suksessprosjekt tok utgangspunkt i markedsfortolkning og definerte behov. Og han ville – som han gjorde – ha trukket frem den betydningsfulle innsatsen alle rundt ham gjorde, for uten team og samarbeid ville ikke han ha kunnet gjøre det han gjorde.
I de siste årene har norsk forskningspolitikk i større grad enn før dyrket enere av Holtermanns type, og denne lille historien bygger opp under en slik satsing.
Det må skapes rom for de beste. Men Holtermann var ikke bare en ener på grunn av det han i praksis kunne få til, men også fordi han så sin kjemiske arbeidsdag innenfor en større erkjennelsesmessig ramme. Han var rett og slett interessert i det han gjorde.
Artikkelen er publisert som hovedinnlegg i Aftenpostens Økonomidebatt 21. desember 2007.
