Entreprenøren som ble varemerke

Sopps spagetti er et velkjent innslag i norske matvarebutikker. BI-forskerne Christine Myrvang og Gerhard Schjelderup presenterer mannen og merkevaren Dr. Olav Johan Sopp.

Visste du det? Bak merkevaren Sopps skjuler det seg en historie om en norsk vitenskapsmann (illustrasjonsfoto).

Historien bak: Merkevaren Sopps

I mellomkrigstida var dr. Sopp en mediekjendis i Norge. Gjennom bøker, pamfletter og artikler i aviser og blader, og ikke minst gjennom en hel rekke foredrag, veiledet han husmødrene i godt husstell, særlig på ernæringsfronten.

Det var vitenskapen som skulle styre forbrukernes valg, mente Sopp, ikke ulikt budskapet fra de ernæringsekspertene som i dag står bak den såkalte lavkarbodietten. 

Makaroni og spagetti

Den Norske Næringsmiddelfabrik spurte dr. Sopp om de kunne anvende navnet hans som varemerke på sitt hovedprodukt makaroni. Resultatet ble at ”Dr. Sopps Makaroni” ble massivt promotert overfor norske husmødre, blant annet gjennom å spre oppskrifter i avisspaltene. 

Dette var det første norske pastaproduktet med vesentlig suksess, og varemerket har altså holdt seg helt fram til i dag. Akkurat det var faktisk ikke Dr. Sopps egen intensjon. Han ønsket bare i en startfase å hjelpe denne næringsmiddelfabrikken med å etablere et norsk produkt for et norsk marked, og sørge for at husmødrene lærte å bruke makaroni i sin matlagning.

I skarp kontrast til dagens lavkarbotrend, ble pasta den gang av vitenskapsmenn som Sopp sett på som svært sunne og næringsrike produkter som i størst mulig grad burde benyttes.

Selv opptrådte Sopp som konsulent for Den Norske Næringsmiddelfabrik, og hadde i sin tid ”tegnet en liten aktie” i selskapet, men for øvrig hadde han ingen økonomiske interesser i det hele. Og han så for seg at når også andre norske makaronifabrikker etablerte seg på markedet, så ”trænges vel ikke mit navn længre som reklame”, som han formulerte det i 1925. I dag er Sopps makaroni og spagetti velkjente produkter i norske dagligvarebutikker, mens dr. Sopp selv har gått i glemmeboka.

Innovatøren Sopp

Historiske studier i innovasjon og entreprenørskap kan bidra til å kaste lys over hvordan produkter er blitt til og fått en posisjon i markedet. Hvilke faktorer var det som lykkes og hva lykkes mindre godt? 

Dr. Olav Johan Sopp het opprinnelig Olav Johan Olsen, men hans interesse for mykologi – sopplære  – gjorde at han simpelthen lot sin lidenskap ta overhånd også på privaten. Soppeksperten tok rett og slett etternavnet Sopp.

I søknaden til Kongen om navneforandringen skrev han at han allerede på skolen hadde fått økenavnet ”Soppen”, og senere lot han seg tiltale ved Sopp-Olsen, et navn han etter sigende skulle venne seg til, og med tid og stunder betraktet som et hedersnavn. Han tok doktorgrad i sopplære i 1893, og kortbetegnelsen ”dr. Sopp” tok overhånd.

Derfor søkte han Kongen om lov til å anta Sopp som familienavn, for som han sa: ”Jeg finner at likeså godt som man forandrer Olsen til Malm, Gran, Furu, Bjerk, Sten, kan man også hete Sopp.” I ettertid kan vi betrakte dette som et tidlig eksempel på at en person ”brander” seg selv og sitt virke, og navnet har altså levd videre på spaghetti- og makaronipakkene.

Sopp flytter til Toten

Av ulike årsaker flyttet Olav Sopp til Kap på Toten hvor han skulle bli resten av sitt liv. Dette var i hans øyne et ulykksalig valg. «På Toten hadde jeg kun meg selv – alene i en ørken i 40 år. Og den som har prøvet å være adskilt fra alt hvilketsomhelst videnskabelig samkvem, avskåret fra å diskutere meninger og ideer med likesinnede, vil også forstå min stilling ved å bo, som jeg ofte har sagt «40 år blant de innfødte»»

(Hentet fra den upubliserte selvbiografien Erindringer fra et liv i arbeide (1931)).

Imidlertid skulle denne flyttingen representere noe positivt for Sopp. Det var her han startet Kap Melkefabrikk, et privat meieri som skulle lage et produkt som den gang var en verdensinnovasjon, og som fortsatt eksisterer i beste velgående på verdensbasis den dag i dag; Viking Melk.

Dette ble lansert på markedet i 1891, og var tydelig et varemerke i tråd med tidsåndens nasjonale strømninger. Viking melk var rett og slett melk på boks, altså som hermetikk, og det var dr. Sopp som hadde klart å forske seg fram til metoden for å kunne konservere usukret melk på denne måten. Dette var før kjøleskapets tid, så hermetisk melk hadde unektelig et stort salgspotensial. Særlig ble det brukt som kaffefløte. Allerede i 1898 ble Sopps melkefabrikk kjøpt opp av Nestlé, og dette er faktisk den første utenlandske fabrikken som det sveitsiske selskapet overtar.

Sopp skulle i kraft av sin person og kunnskap inneha en viktig rolle for konsernet Nestlé, hvor han i 1912 ble vitenskaplig direktør og bakteriologisk sjef for hele konsernet. Sopp’s meieri på Kap Toten ble dermed i en periode hovedsete for mikrobiologisk forskning i Nestlé. I dag er Nestlé verdens største næringsmiddelkonsern, og det framstiller fremdeles produktet Viking melk, både på boks og i en pulvervariant.

Sopp en mann av sin tid

Dr. Sopp fremstår i dag som en mytisk figur. Han hadde eget laboratorium på Ringnes Bryggeri hvor han blant annet jobbet med å lage en egen ølgjær. Han jobbet med fermentering av tobakksblader for Tiedemanns Tobaksfabrik. Han startet Kapp Melkefabrikk, eksperimenterte med vinproduksjon på norske råvarer og ble valgt til æresmedlem i Norske Vinproducenters Forening. Sopp ble av kong Oscar 2 tildelt Olavsorden i 1904, en orden han selv satte veldig høyt. 

Hvem var denne mannen? Han var en vitenskapsmann, innovatør, og en entreprenør som evnet å knytte seg til mennesker og bevegelser, skaffe finansieringer og holde internasjonale relasjoner. Det kan fremdeles virke som en gåte, men det synes som om han var drevet av en ukuelig virketrang, sterk tro på vitenskapen, en evne til å skape nettverk rundt seg og sine prosjekter, samt at han viste å skape debatt og publisitet rundt sine bedrifter.

Referanse:

Artikkelen er publisert i BI Innovation Magazine 2012, et formidlingsmagasin fra Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til

Tekst: Forsker 2 Christine Myrvang og høyskolelektor Gerhard Schjelderup, Institutt for innovasjon og ækonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI.

Del denne siden:

Vår nettside bruker cookies hovedsaklig for trafikkmåling og optimalisering av innhold. Fortsett å bruke siden som normalt om du godtar dette, eller finn ut hvordan du kan håndtere cookies på dine enheter.

Lese mer om vår bruk av cookies