KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse
Fredrik er en entreprenør med sosial samvittighet. Nå er det et prosjekt i India som står for døren. Det vil skape aktivitet i en del av landet hvor folk lever på fattigdomsgrensen. Fredrik har fått med seg investorer på prosjektet. Han har fortalt dem at det er inngått et strategisk samarbeid med en stor kunde for produktene som skal lages i India.
Dagen før endelig avtale skal inngås med investorene, får Fredrik vite at den store kunden har valgt en annen leverandør. Hvis han forteller nyheten videre til investorene, er det høyst sannsynlig at de trekker seg fra prosjektet. Derfor vurderer han å holde på informasjonen til det første styremøtet skal holdes, og pengene fra investorene er i banken. Hva bør Fredrik gjøre?
Dette dilemmaet har jeg drøftet med masterstudenter på BI, i et kurs om anvendt forretningsetikk. Det er interessant å høre studentenes umiddelbare, moralske intuisjoner om det. De mener det er moralsk galt å holde investorene for narr, men ser også at det er galt å stoppe et prosjekt som vil være til stor nytte for lokalbefolkningen i India.
Etikken gir ulike svar
De to hovedretningene i etikken gir forskjellige svar på hva Fredrik bør gjøre.
- Konsekvensetikken hevder at utfallet av handlingen (det gode) er viktigere enn handlemåten (det rette), og vil derfor gå inn for at Fredrik er tilbakeholden med informasjonen. Dette er ikke en egoistisk vurdering, men en som antar at de samlede konsekvensene for berørte parter vil bli best på denne måten.
- Pliktetikken sier at handlemåten (det rette) er viktigere enn utfallet (det gode). Derfor vil denne etikken foreskrive at Fredrik er ærlig med sine investorer om tingenes tilstand. Noe annet ville være å bruke dem kun som et middel for å oppnå noe, og ikke som mål i seg selv. Respekt for investorene tilsier åpenhet.
Moralsk dissonans
Fredriks dilemma kan også brukes til å illustrere to viktige begreper fra moralpsykologien. Fredrik opplever et misforhold mellom det han selv mener er moralsk rett, og det han har aller mest lyst til å gjøre. Dette kalles gjerne for moralsk dissonans. Begrepet dissonans er hentet fra musikken, hvor det beskriver lyden av to toner som ikke passer sammen.
Den moralske dissonansen består i at en person har en moralsk oppfatning om noe, og samtidig har lyst til å gjøre noe som strider med den oppfatningen. Dette er en ubehagelig situasjon å være i. Personen vil søke seg vekk fra dissonansen. Det kan enten skje ved at han skrinlegger alternativet og lever i samsvar med det han mener er rett, eller ved at han finner måter å omskrive handlingen på, som gjør at den ikke lenger skaper dissonans. Dette kalles moralsk nøytralisering.
Vi nøytraliserer
Fredrik kan bruke moralske nøytraliseringsteknikker som først ble beskrevet av sosiologene Matza og Sykes (1957). De går i hovedsak ut på å fornekte ansvar, skade og offer, samt å appellere til en høyere lojalitet eller viktighet. I Fredriks tilfelle kan han si til seg selv at tilbakeholdelse av informasjon er en del av det kapitalistiske spillet, noe alle gjøre. Han kan også støtte seg til det konsekvensetiske argumentet om at den positive effekten for de berørte partene i India oppveier den negative effekten for investorene.
Bedrifter som vil jobbe for å forebygge uetisk adferd, bør skape bevissthet om hvordan moralsk dissonans kan føre til moralsk nøytralisering. Dette er en dynamikk som kan få hederlige mennesker til å overbevise seg selv om at de har rett til å gjøre noe som i utgangspunktet er galt.
Historie fra virkeligheten
Historien om Fredrik bygger på en sann historie (ikke fra Norge) hvor entreprenøren lot være å informere investorene. Utfallet ble positivt for alle berørte parter. Etter noen år var både lokalbefolkningen og investorene lykkelige over utviklingen. Spørsmålet er om den opprinnelige løgnen kan rettferdiggjøres bare fordi det gikk bra til slutt, eller om entreprenøren rett og slett hadde moralsk flaks.
Referanse:
Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Kapital nr. 4-2012.
Si din mening:
Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til 
