DEBATT: Berit von der Lippe om medier
Det er ofte finansmeteorologene journalister «intervjuer» for å belyse dagens økonomiske tilstand. Finansmeteorologene er fortrinnsvis finansanalytikere og investorer, samt økonomer som taler tilnærmet samme språk.
Når det spørres om uroen i markedet, om euroen eller hele EU-prosjektet er truet og om aksjekursene faller, minner dette ofte om spørsmål på linje med: «Ser (vær-)utsiktene lyse eller mørke ut? Er det godvær, mørke skyer eller uvær i horisonten?»
Økonomi og meteorologi
Åpne spørsmål anbefales gjerne innen journalistfaget, men tar i liten grad hensyn til fagfeltet man omtaler eller vil belyse. Denne type spørsmål sies å produsere svar som inneholder handling, skildring, forklaring og følelser.
Et åpent hvordan-spørsmål innen økonomi, som hvordan vil den økonomiske utviklingen bli? skal få objektet/kilden til å hente fram en annen type svar enn til et lukket spørsmål à la mener du at euroen vil overleve? Mulig svar: «Ja», eventuelt «nei».
Oppsummeringen er en smule karikert, dessuten finnes unntak. Men reelle motstemmer hører vi sjelden. Med en samfunnsøkonom som statsminister, i et land mange kan oppfatte som det nærmeste man kommer paradis på jord, finnes det heller ingen ledende politiker som virkelig utfordrer meteorolog-metaforikken. Jeg skal løfte fram ett unntak - et intervju med utenriksministeren.
Gahr Støre lettet på slører
Jonas Gahr Støre lettet på sløret og gikk ut av det ortodokse rommet på TV 2-nyhetene 20. desember 2010. Og det ble med den ene gangen. Det kunne - og burde - blitt brukt og trukket fram flere ganger, om norske journalister hadde villet, om norske massemedier hadde ønsket å dyrke det liberalistiske slagordet også om økonomi: «Ideenes frie markedsplass».
Spørsmålene han fikk var både «åpne» og «lukkede» - ingen var overraskende eller originale. Det overraskende sto Gahr Støre selv for. Hva var det han sa?
Jeg gjengir utenriksministerens svar nesten in extenso - det er et case verd:
«De som sier at kostnadene blir sosialisert – det vil si lempet over på den vanlige mann og kvinne, og ofte de som trenger mest støtte fra det offentlige – de har på mange måter rett. Det vil føre til spenninger, som vi har sett i en del land. Finanskrisen i 2008 førte til enorm offentlig pengebruk for å redde banker i nød. Noen land har også levd over evne i mange år – med stor utbygging av offentlig sektor, tross lite skatteinntekter. Når regningen nå skal betales, er det de som har minst som merker kuttene mest.» (Kursiven er min.)
Pekte på det vesentligste
Han sa mer. Han sa han fryktet et slagfelt av politisk og sosial uro i Europa neste år, og fortsatte: «Det uroer meg at en finanskrise kan gå over i økonomisk, sosial og kanskje politisk krise. Det er alvorlig i Europa. Jeg tror at det kommer til å hemme både vekst og utvikling, og føre til mer ledighet. Og så blir det mer fokus på politisk uro.»
Selvsagt nevnte Gahr Støre eurosamarbeidet og fryktet sammenbrudd, men håpet euroen ville overleve.
Det viktigste er - eller var - at mannen faktisk pekte på det vesentligste: Hvordan noen få går fri og ikke - aldri - skylder noen noe, men subsidieres av staten, det vil si «våre» skattepenger, mens andre, det vil si, de som har minst, i realiteten blir de som lider mest og i en viss forstand både får og tar skylden. Han sa så å si: De ikke-skyldige blir skyldige.
Uroen en realitet
Dette har Gahr Støre aldri blitt konfrontert med. Kanskje har man forsøkt, og utenriksministeren har vegret seg for igjen å åpne døra til «ideenes frie markedsplass», fordi uroen etter hvert ble en realitet og ordene dermed kunne få en effekt han ikke hadde regnet med? Hvis så er tilfelle, kunne man jo valgt å bruke intervjuet, å referere til det og for eksempel spurt statsministeren om han så «skyldspørsmålet» på samme måte som utenriksministeren gjorde denne ene gangen?
Journalister kunne, om de hadde villet, ta utgangspunkt i spørsmålet: «Opplever vi sosialisme snudd på hodet? Opplever vi et økonomisk system der politikere, uansett «farge», forsvarer finanseliten? Opplever vi sosialisme snudd på hodet fordi utenriksministerens utsagn om at det er de som har minst, som merker kuttene mest?»
Om spørsmålene er såkalt åpne eller lukkete, spiller mindre rolle enn hvem journalister/redaktører velger å la komme til orde. Motstemmer finnes, men etterspørres knapt. I dag støtter både Gahr Støre og Stoltenberg den «omvendte» sosialismen. Fra de norske «sosialistene» kommer ingen motstemmer.
Vi går mot lysere tider…
Støre gløttet et øyeblikk inn i det moralsk og politisk problematiske. Når et økende antall europeere - ikke bare grekere - begår selvmord, mister alt håp eller forlater familie og barn, og stadig flere bokstavelig talt ligger ute, når stadig flere samtidig ser at finanseliten og dens apologeter «står skyldfrie og oppreist», inne eller ute, vil det antakelig vise seg at utenriksministeren får rett: Det blir mer uro og mer vold - også i Europa.
Vi går mot lysere tider, men noen europeisk sommer er ikke i sikte. Bare spør finansmeteorologene…
Referanse:
Artikkelen er publisert i Fædrelandsvennen 1. mars 2012 under vignetten "Synspunkt".
Si din mening:
Send gjerne spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til 
