KOMMENTAR: Arne Jon Isachsen om samfunnsøkonomi
- I mai 2009 hadde Financial Times et eget vedlegg på 47 sider som bar tittelen ”The Future of Capitalism”.
- I januar/februar tre år senere hadde samme avis en serie med artikler under overskriften ”Capitalism in Crisis”.
Det mer undrende ”Future” var blitt erstattet med det mer pessimistiske ”Crisis”.
Hva er kapitalisme?
Kapitalismen har vist seg uovertruffen hva gjelder å skape økonomisk vekst. Årsaken er enkel.
Man legger til grunn menneskets lite flatterende egenskap – vår utpregede egoisme – og lar denne egenskapen tjene det godes hensikt, nemlig en best mulig utnyttelse ressursene i samfunnet.
Rent konkret skjer det ved at eieren av kapitalen bestemmer hvordan bedriften skal drives, samtidig som han får det som er igjen når alle utgifter er dekket. Når kundene kan velge mellom flere leverandører, må den enkelte produsent skjerpe seg for ikke å bli utkonkurrert. Det bidrar til en god utnyttelse av ressursene.
Valgfrihet for den enkelte
En kapitalistisk markedsøkonomi gir valgfrihet for den enkelte. Man er ikke avhengig av en stat som sørger for en og som bestemmer over en. Allerede under Han dynastiet for mer enn to tusen år siden skrev den kinesiske historikeren Sima Qian (oppslag i Wikipedia) dette:
- ”Det er ingen grunn til å vente på beskjed fra regjeringen. Alle gjør sitt beste for å få tak på det de ønsker. Således vil rimelige varer søkes solgt der prisene er høyere. Dyre varer fører til at kjøpere ser seg nærmere om etter billigere. Når alle arbeider med sitt, som vann ubesværet renner nedover dag som natt, vil varer ingen har spurt om fremkomme, og folk produsere dem uten å ha blitt bedt om det. Slik er naturen.”
Spaltisten Samuel Brittan i Financial Times sier det slik:
- ”For meg er det sentrale element i en markedsøkonomi basert på kapitalisme at det fremmer personlig og politisk frihet ….den enkelte kan bruke sine evner som han selv vil”.
Det kapitalistiske system er ikke noe mål i seg selv. Det er snarere snakk om en måte å organisere økonomien på som gir frihet til den enkelte, samtidig som forholdene legges til rette for god økonomisk vekst.
Fiedrich Hayek, Nobelprisvinner i økonomi, trekker frem fordelene ved den desentraliserte beslutningssystemet som en markedsøkonomi er basert på. Gosplan i gamle Sovjetunionen lyktes med tungindustri, et militært-industrielt kompleks og en elektrifisering av landet.
Planleggerne klarte sågar å sende en mann ut i verdensrommet – du husker Jurij Gagarin i 1957?
Google kommer ikke fra Kina
Det sendte sjokkbølger gjennom USA og fikk fart på romprogrammet der i gården. Men når mer sofistikerte varer og tjenester basert på innovasjoner skal utvikles og deretter produseres i stor skala, blir kravet til de sentrale planleggerne større enn hva de makter å innfri.
Det er ikke uten grunn at og Google og Facebook ikke ble funnet opp i Sovjetunionen, eller i Kina for den saks skyld.
En kapitalistisk markedsøkonomi opererer ikke i et vakuum. Det er behov for lover og regler. Eiendomsretten må være vel etablert. Et uavhengig rettsvesen trengs, for å løse tvister som ikke lar seg løse på minnelig vis.
Problemer i kapitalismens høyborg
Men alt er ikke bare fryd og gammen. I USA, kapitalismens høyborg, har inntektsfordelingen blitt stadig skjevere. Den jevne arbeider har samme timelønn i dag som for tredve år siden.
Hovedtyngden av inntektsveksten har gått til de rikeste. Samtidig som inntektsfordelingen er blitt skjevere, har inntektsmobiliteten gått ned.
Den amerikanske drømmen – troen på at alle kan nå toppen bare man jobber målbevisst og har litt flaks – har fått seg et kraftig skudd for baugen. I dag er sjansene større for at norske barn i familier med lav inntekt selv vil tjene godt, enn at amerikanske barn vil gjør det.
Med skjevere inntektsfordeling og mindre inntektsmobilitet undergraver legitimiteten av det økonomiske systemet. I samme retning trekker det faktum at mange amerikanske bedrifter kjører et tøffere løp mot sine arbeidstakere nå enn før.
Mens man tidligere valgte å holde på arbeidskraften i nedgangstider og heller lot fortjenestemarginene gå noe ned, har disse marginene under denne siste nedgangstiden gått kraftig opp samtidig som antall amerikanere uten jobber nådde nye høyder.
Bånn i bøtta
Under halvparten av amerikanere og briter tror at de som leder an i næringslivet, gjør hva som rett er. Når toppene i et fallert bankvesen som myndighetene måtte gå inn og redde, i etterkant av slike redningsoperasjoner, bevilger seg bonuser og lønninger som om intet var hendt, steiler meningmann.
Toppen av kransekaka – eller bånn i bøtta – var tilbakekallelse av ”lordship” som en britisk banksjef var blitt tildelt, når han etter krisen ikke viste måtehold i å karre til seg penger selv.
John Maynard Keynes, den moderne makroøkonomiens grunnlegger, prediket måtehold blant forretningsmenn og kapitalister:
- ”Forretningsmannen vil bare bli tolerert så lenge hans gevinst kan sies å stå i et visst forhold, grovt regnet, på en viss måte, til det hans aktiviteter har bidratt med til samfunnet.”
Har ikke noe bedre
I tillegg til faren for skjev fordeling av inntekt og en for tøff behandling av vanlige arbeidstakere, har den kapitalistiske markedsøkonomien ytterligere to store svakheter.
- For det første, den samlede etterspørselen er tidvis for lav. Resultatet er høy arbeidsløshet.
- For det andre, evnen til å håndtere miljø- og klimaproblemer – eller mer generelt, til å håndtere virkninger av økonomisk virksomhet, som den enkelte bedrift ikke selv merker, men som fellesskapet merker – er for dårlig. Resultatet er forurensning og global oppvarming.
Det kapitalistiske økonomiske systemet er meget slett. Problemet er bare at alle andre former for økonomiske ordninger som har vært forsøkt, er enda verre. For å si som Winston S. Churchill sa om demokrati.
Referanse:
Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Finansavisen 17. mars 2012.
Si din mening:
Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til 
