Ruset på makt

Makt korrumperer. Liten tvil om det. Men hva gjør makt med oss? Professor Linda Lai ved Handelshøyskolen BI svarer.

  • Linda Lai
  • 07. mai 2012
  • Institutt for ledelse og organisasjon

Makt gjør noe med oss, skriver professor Linda Lai ved BI.

KOMMENTAR: Makt og ledelse

Vi hører hele tiden om ledere, politikere og andre med makt som gjør helt uakseptable ting. Selv synes de det i mange tilfeller er helt greit. Brudd på lover og regler, triksing og fiksing, vennetjenester og inhabilitet. Sex med mindreårige, trusler og vold. Hvorfor er det slik? Hva er det makt gjør med oss?

Makt henger sammen med å kunne kontrollere ressurser andre vil ha, som penger eller informasjon, eller å kunne bestemme hva andre kan gjøre eller ikke gjøre. Makt gir muligheter til å påvirke. Dessverre går mange langt ut over sine fullmakter. De blir ruset på makt.

Maktens effekter

Ny forskning fra det amerikanske toppuniversitet Stanford gir oss innsikt i hva som faktisk skjer. Folk som føler seg mektige blir ofte:

  1. Mer selvsentrerte og mindre interesserte i andre
  2. Dårligere til å lytte til andre og til å lese andres mimikk og kroppsspråk
  3. Dårligere til å oppfatte negative sider ved en situasjon
  4. Dårligere til å oppfatte motstand og negative reaksjoner fra andre
  5. Dårligere til å kontrollere impulsene sine og mer hemningsløse i sin adferd
  6. Mindre mottagelige for påvirkning og korrektiver fra andre
  7. Mer instrumentelle overfor andre, det vil si mer opptatt av hva de kan bruke andre til.

Folk som føler seg “mektige” regner med at det de sier blir forstått, og at andre sier fra hvis de ikke forstår eller er uenige.

De som føler seg mektige, er også dårligere til å oppfatte hva andre sier, tenker eller føler. De er spesielt dårlige til å oppfatte negative reaksjoner, som irritasjon og sinne, hos andre. Når man opplever makt, blir det derfor ofte både mindre interessant og vanskeligere å forstå andre.

Motstand og kritikk blir lett undervurdert eller oversett. Den mektige får skylapper, og negative handlingsmønstre blir ofte forsterket.

Tar ikke signaler

Det finnes utallige historier om “mektige” som gjør ting andre reagerer negativt på. Visste du at en stor andel av dem som opplever nyvunnet makt, søler og griser mer når de spiser, og gjerne også raper høyere og oftere enn før eller snyter seg som en trompet mens andre spiser?

Morsomt, synes du? Eller synes du det er helt greit? Da har du kanskje et snev av maktrus. Når man føler seg mektig, oppfører man seg oftere på en sosialt uakseptabel måte. Man tar heller ikke signalene fra andre om at det ikke er greit. Eller man gir blaffen.

Personligheten avgjør

Ikke alle, men mange av de som får makt, forandrer seg. Det er ikke bare situasjonen, men også personligheten som avgjør hvordan vi reagerer på makt.

De som har en såkalt dominant personlighet, føler seg “mektige” i de fleste situasjoner. De er pågående og ambisiøse. De tar makt på en måte som overrumpler andre. Og de søker seg gjerne mot stillinger og verv der de kan få mest mulig makt.

De negative effektene av makt er sterkest blant de “dominante”, siden de får makt fra både sin personlighet og sin stilling. Men også vanlige personer, som opplever et lite “maktbluss”, blir ofte påvirket, og endrer atferd. Gjerne uten å legge merke til det selv.

Velg riktig leder

Konsekvensene av å føle seg mektig, er ikke bare et spørsmål for den “mektige” selv og personene rundt. Maktrus får også konsekvenser for organisasjonen vedkommende jobber i.

Vi vet at støttende lederskap er den beste formen for ledelse for å motivere medarbeidere til å jobbe for å nå bedriftens mål.

Kjernen i støttende lederskap er at hver enkelt medarbeider føler seg sett ut fra sine ønsker og behov. Makten som følger med en lederstilling, gjør at man ofte blir dårligere til nettopp å se andre. Makt undergraver lett mulighetene for støttende lederskap.

Derfor bør vi velge ledere som i minst mulig grad lar seg korrumpere av makt, dvs. personer med en ikke-dominant personlighet. Et viktig tankekors neste gang du vurderer en kandidat til en lederstilling.

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar ”Jobb og Karriere” i Kapital nr. 8-2012.

Si din mening:

Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til

Del denne siden:

Kommentarer

    • Så rett, så rett! I følge Jan Carlzon i «Riv pyramidene»:

      «En leder må være en pedagog, en følelsesvarm og inspirerende person», et menneske som «kan finne helheten, finne målet og vise retningen […] som kan lede mot målet, bygge opp et målesystem som garanterer at man beveger seg i riktig retning – kort sagt: skape forutsetningene for at virksomheten skjer, i stedet for å gjøre den selv. Det dreier seg om å skape et miljø der menneskene er trygge og våger å utnytte det ansvaret og den myndighet de blir betrodd.» (http://fjeldsaa.wordpress.com/2012/04/24/omne-vivum-ex-vivo/ )

    • Fred
    • 07. mai 2012 09:58
    • Her viser Linda Lai meget gode perspektiver på makfullkommenhet. Samfunnet og organisasjoner burde være langt mer opptatt av alt som skjer i og rundt mennesker med makt.Da ville vi kanskje sett færre tabber blant politikere og næringslivsledere.

    • Åse Thomassen
    • 07. mai 2012 09:42
    • Jeg synes noe av dette er bra. Som dette: "De som føler seg mektige, er også dårligere til å oppfatte hva andre sier, tenker eller føler. De er spesielt dårlige til å oppfatte negative reaksjoner, som irritasjon og sinne, hos andre. Når man opplever makt, blir det derfor ofte både mindre interessant og vanskeligere å forstå andre.

      Motstand og kritikk blir lett undervurdert eller oversett."

      Noe av det vi har sett med fremveksten i sosiale medier og også i en del tilfeller er at "vanlige folk" plutselig opplever at søkelyset rettes på dem på negative måter. Og det oppleves både vondt og ulevelig. Maktpersoner har et slikt søkelys på seg hele tiden, og må leve med det. Ville det vært mulig om man ikke også endret seg og ikke tok til seg alt som kom av negative reaksjoner? Jeg tror det er vanskelig, og at det er mer enn man kan forvente av et menneske å både stå i en slikt press, og samtidig bevare evnen til å ta i mot alt av kritikk der det ville vært positivt å gjøre dette.

      Men det som er viktig er å vite om disse mekanismene. Både for personen det gjelder slik at han eller hun kan ta forhåndsregler for å kompensere for det som går tapt av evnen til å lytte til andre. Det er viktig å vite for folk rundt, og det er viktig å vite for samfunnet og hvordan vi legger til rette lover og regler.

      Når grunnloven ble skrevet var et av poengene å beskytte folk fra staten. Dagens debatt rundt DLD, overvåkning, økte fullmakter til politiet mm. gir mange mennesker stor makt og ikke minst en ganske ekstrem mulighet til å misbruke den. Og som vi leser her, makt korrumperer. Hvor mye makt vil vi gi til enkeltpersoner eller systemer?

    • Beate
    • 07. mai 2012 09:39