KOMMENTAR: Tor W. Andreassen om trender
Historien har vist at teknologi og software er sterke pådrivere til forandring - på godt og vondt.
Software er det økonomen Joseph Schumpeter ville kalle årsaken til «kreativ ødeleggelse» – den endrer næringer og river grunnen vekk under etablerte forretninger for å gi plass til nye.
Software endrer spillereglene
De som blir revet bort er de som ikke så at det de gjorde kunne gjøres bedre, fortere eller rimeligere ved hjelp av software.
En vesentlig årsak til at software spiser business er utbredelsen av Internett, eksplosjonen i salget av smartphones og fremveksten av Cloud computing (Skyen).
I sum har dette gitt effekter ingen hadde tenkt seg. Cloud-teknologi gjør det blant annet mulig å etablere nye virksomheter med langt lavere oppstarts- og driftskostnader. Smartphones gjør at man 24/7/365 har tilgang til ulike tjenester eller kan stå i kontakt med venner og kjente.
La meg gi ett nærliggende eksempel: Julehandelen i butikkene ble svakere enn forventet i 2011. Samtidig kunne vi registrere enn betydelig økning i julehandelen på Internett. Netthandel er drevet av software. I andre næringer ser vi at software erstatter eller supplerer mennesker.
Bedre billigere og raskere
Finansmeglere er i ferd med å bli overfl ødige. På børsene har vi roboter som kjøper og selger aksjer i løpet av et nanosekund – bedre og raskere enn meglere. Nedbemanningen har begynt, lønningene synker og statusen knyttet til finansnæringen synker.
En næring som har merket softwarens inntog er musikkbransjen, som nå styres av iTunes, Spotify og Pandora til helt andre priser og betingelser. Fellesnevneren er at de alle er softwareselskaper som tilbyr bedre, billigere og raskere løsninger. Ikke uventet fikk avdøde Steve Jobs nylig en Grammy Award for sin innsats for å endre bransjen, som var i ferd med å utgå på dato.
Eller hva med videoutleiere. Husker du Blockbuster? De er i dag konkurs og er erstattet med Netflix – et Internettstreaming-basert softwareselskap som tilbyr underholdningstjenester til helt andre priser og betingelser. Eller Disney, verdens største filmprodusent av animasjonsfilmer, som måtte kjøpe Pixar – et softwarefirma etablert av Steve Jobs – for å fortsatt være relevante innen sitt område.
Innen fotobransjen ser vi at smartphones har gode kameraer som gjør at man lett kan laste bilder opp til sosiale nettverk (Facebook eller Twitter) og dermed dele opplevelsen med andre umiddelbart. Software gjør dette mulig. Tjenester som for eksempel Shutterfl y, Snapfish og Flickr har begynt å tråkke Kodak på tærne.
Revolusjon i kaffekoppen
Starbucks revolusjonerte kaffebransjen da de tilbød noe mer enn bare kaffe i en kopp. Men tidens tann gnagde også på dem og de måtte innovere, spesielt da aksjekursen begynte å peke sørover. Spørsmålet var hva som var verdifullt for kundene, ikke hvordan de kunne kutte kostnader eller bli mer effektive.
Starbucks laget blant annet en smartphone-app hvor kundene kan skreddersy sin bestilling, betale med sine Starbuckskort, sjekke hvor nærmeste Starbucks-kafe er, via Google Maps finne veien dit, og ved ankomst se at bestillingen står og venter på deg.
Det smarte er at Starbucks:
- 1) Har kredittkortinformasjon om kundene
- 2) De kan brukke dette til å analysere kjøpsmønster og
- 3) dermed bedre innovere i sine tilbud.
Kombinasjonen av større fleksibilitet, lavere kostnader og større kundetilførte verdier er svært vanskelig å konkurrere mot.
2012 er softwarens år
Software spiser business fordi de tilfører kundene noe nytt: billigere, bedre eller raskere. Et godt, men trist, eksempel på dette var kampen mellom bokhandlerkjeden Borders og Amazon. I dag er verdens største bokhandlerkjede et softwarefi rma!
Det er en trygg prediksjon at software fortsetter å spise business i 2012!
Bedrifter har tre alternativer:
- De kan bidra til utviklingen
- De kan observere utviklingen
- eller de kan lure på hva som skjedde.
For de to siste hører jeg fra styrerommet «Alt var så meget bedre før!» etterfulgt av svak nynning til tonene fra sangen «Husker du den gang…»
Referanse:
Artikkelen er publisert som analyseartikkel i Økonomisk Rapport nr. 1-2012 med tittelen ”2012: Softwarens år”.
Si din mening:
Send gjerne dine kommentarer og synspunkter på denne artikkelen til 
