Svenskene forkaster «new public management» og gjennomfører «tillitsreform» i offentlig sektor. Norge bør gjøre det samme, foreslår Bård Kuvaas, Tron Kleivane, og Bård Mossin Olesen.
KOMMENTAR: Bård Kuvaas, Tron Kleivane, og Bård Mossin Olesen om Målstyring og tillit
Sverige har nå offisielt forkastet «new public management» (NPM) med blant annet utstrakt bruk av mål- og resultatstyring, kontroll og rapportering.
Politikere og byråkrater i vårt naboland har erkjent at mål- og resultatstyring som skulle erstatte detaljstyring hverken har ført til bedre og mer effektiv ledelse eller resultert i økt delegering og reell ansvarliggjøring av de underliggende etater.
Lytter til empiri og forskning
Arbeidet startet med en reform underlagt Finansdepartement under navnet «Bortom NPM», men reformen ble senere omdøpt til «Tillitsreformen», etter inspirasjon fra Danmark.
Det som ser ut til å skille svenske politikere og byråkrater fra deres norske kolleger er at de synes villige til å ta konsekvensen av forskning og empiri på området:
«New public management» forkastes som overordnet styringsmodell fordi det kun tilsynelatende gir bedre styring, mens det tydelig har perverterte effekter på målsetningen om å bedre produktivitet og effektivitet.
Reduserer spesifikk mål- og resultatkrav
Ansvaret for styringsreformen er også plassert på høyeste nivå i det departementet som tradisjonelt er mest opptatt av kontroll. Dette har gjort det mulig å ta et så klart oppgjør med NPM som styringsmodell, i erkjennelse av alle svakhetene detaljert mål- og resultatstyring har ført til de siste 20 til 30 årene.
Det jobbes for eksempel aktivt med å redusere mål- og resultatkrav som er veldig spesifikke (typisk tallfestede), som perverterer det egentlige formålet, som ikke står i forhold til ressursbehovene og som oppleves som meningsløse og dermed demotiverende.
Det jobbes også med å utvikle alternativer til slik mål- og resultatstyring slik det fremkommer av svenske regjeringens hjemmesider.
Tillitsbasert styring
Det ser altså ut som om svenskene har forstått at tillitsbasert styring står i et direkte motsetningsforhold til mål- og resultatstyring som overordnet styringsmodell.
Fra et ledelsesfaglig ståsted innebærer tillitsbasert styring at man sørger for at ledere og medarbeidere forstår formålet med de politiske retningslinjer og prioriteringer og deretter tar sjansen på å stole på ledernes og medarbeidernes kompetanse og motivasjon til å gjøre en best mulig jobb.
Gi rom for skjønn
Dette innebærer at ledere og medarbeidere må oppleve at det gis rom for frihet, uavhengighet og utøvelse av skjønn når de jobber for å oppnå sine formål. Det skjer ikke dersom man konsekvent blir målt på og skal rapportere spesifikke og kvantitative resultatmål.
I Norge mangler det ikke på bruk av begreper som tillit og handlingsrom i programmer og erklæringer om regjeringens ambisjoner for bedre styring og ledelse i staten. Samtidig understrekes det enda tydeligere at økt resultatstyring er hovedvirkemiddelet for å oppnå bedre ledelse og styring.
Stilt overfor slike motstridende signaler og et styringssystem som gir perverterte effekter, kjemper de beste ledere på alle nivåer i offentlig sektor en ensom kamp med seg selv, sine nærmeste overordnede og «systemet» for å definere og utvide eget handlingsrom for utøvelse av god ledelse.
Mot bedre vitende
I et samfunnsmessig perspektiv fremstår dette som abdisering av lederskap og ansvarsfraskrivelse fra regjeringens side. Mot bedre vitende lar man ledere i offentlig sektor lide under konsekvensene av kjente systemfeil mens man overraskes over at offentlig sektor sliter med kontinuerlige ledelsesutfordringer og lav omstillingsevne.
Norge har alle forutsetninger til å gjøre tillitsbasert ledelse i offentlig sektor til et effektivt virkemiddel for produktivitetsvekst og omstillingsevne for sektoren selv og et konkurransefortrinn for samfunnet som helhet. Det krever imidlertid politisk lederskap og evne og mot til å gå utenfor den sedvanlige komfortsonen.
«Tillitsreform» i norsk offentlig sektor
Regjeringen kunne for eksempel begynne i det små ved å klargjøre om den vil forplikte seg til å redusere omfanget av mål- og resultatkrav. Den kunne gjerne gi konkrete svar og ikke være redd for gi eksempler fra for eksempel politiet, helsevesenet, Nav osv.
Dersom regjeringen ønsker å utvise lederskap, kan den plassere ansvaret for å reformere ledelsessystemet i Finansdepartement, med et tydelig mandat og legge eksisterende forskning på området som premiss for arbeidet og be om at det skal læres av Sverige og Danmark - som begge ligger betydelig foran både i erkjennelse og handling.
Det er valg til høsten, og opposisjonen fremstår som like uklar på dette området. Vi sender derfor denne utfordring om å vise politisk lederskap på et systemkritisk nøkkelområde både til regjering og opposisjon, og håper det finnes vilje og evne til å ta den på alvor.
Referanse:
Artikkelen er publisert som hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 28. februar 2017 med overskriften «Sverige kan, så hvorfor ikke Norge?».
Tekst: Professor Bård Kuvaas ved Handelshøyskolen BI, partner Tron Kleivane, partner i Great Place to Work Norge og tidligere divisjonsdirektør Bård Mossin Olesen i Helsedirektoratet.