Avhandlingen skal undersøke innovasjonsprosesser i tjenesteselskaper. Hans hovedmål er å skaffe seg mer kjennskap til de viktigste delene i den nye tjenesteutviklingsprosessen, som for eksempel: kundenes og markedets rolle, intern og ekstern idéinnsamling og idéskapning, innovasjonsstrategier, rollen til taus og kodifisert kunnskap, samarbeids- og nettverkingsmetoder, teamskaping, prosjektplanlegging og evaluering, prototyping, testing og markedslansering.
Susanne Poulsson
Senter for opplevelsesøkonomi
Ranvir S Rai
Avhandlingen har til hensikt å bidra til litteraturen innenfor tjenesteinnovasjon, med fokus på organisasjonsmessig innovasjon. Ved å vurdere innovasjon i både infrastruktur og brukerinteraksjon betraktes tjenesteinnovasjon i et helhetlig verdiskapingsperspektiv. En av ambisjonene er å oppnå økt forståelse for hvordan en verdiskapingsmodell bør justeres i henhold til teorien om disruptiv innovasjon. Empirisk sett skal forskningen adressere den kommende ressursutfordringen som eldrebølgen sannsynligvis vil bringe med seg. Ved å studere internasjonale verdiskapingsmodeller for hjemmetjenester vil forskningen undersøke hvordan ny og kommende teknologi bør organiseres og adopteres for å understøtte de viktigste verdidriverne i denne konteksten.
Rannveig Røste
Avhandlingen er rettet mot å forstå innovasjon i offentlige tjenester. Offentlig sektor blir ofte fremstilt som helhetlig og forskjellig fra privat sektor, som byråkratisk og ineffektiv i kontrast til den produktive og konkurransedyktige privat sektor. Avhandlingen er rettet mot å avmystifisere innovasjon i offentlig sektor, og forstå kompleksiteten og heterogeniteten gjennom å analysere innovasjonsprosesser i ulike offentlige tjenesteorganisasjoner i forskjellige sektorer. En sentral teoretisk ambisjon er å bidra til å forstå innovasjon i organisasjoner, hvorfor og hvordan innovasjoner oppstår, utvikles og implementeres.
Eric L Wiik
Avhandlingen tar utgangspunkt i autopoietisk systemteori, og har et teoretisk og et empirisk siktemål. Teoretisk sett leverer den sosiologiske systemteorien en allmenn organisasjonsteori. Empirisk sett er det av interesse hva man får se når man iakttar verden gjennom den systemteoretiske linsen. Konsekvensene, mulighetene og begrensningene ved den nye systemteorien er på ingen måte ferdig utforsket. Av særlig interesse er distinksjonslogikk, autopoiesis og hukommelse som utforskes her. Teorien utprøves, utvikles og kritiseres gjennom et casestudium fra kraftindustrien.
