Revisors og styrets ansvar
I henhold til revisorloven og aksjelovene har revisor og selskapets styre et tilsynelatende sammenfallende ansvar for selskapets finansielle informasjon. Dette forskningsprosjektet tar utgangspunkt i revisors og styrets erstatningsansvar for årsregnskapet og den formelle forvaltningen av selskapet med hovedvekten på aktsomhetsnormen. Herunder belyser forskningsprosjektet hvilke oppgaver revisor og styret har i forhold til sitt ansvar for den finansielle informasjonen.
Regulering av finansnæringens struktur
Finansforetak, det vil si konsesjonsbelagte foretak innen finansnæringen, er underlagt et omfattende rammeverk. Reglene har betydning for hvordan finansnæringen struktureres og organiseres. Det finnes for eksempel regler om eierkontroll i finansinstitusjoner, strukturering av finanskonserner, valg av foretaksform, omdanning av finansinstitusjoner og begrensninger i hvilken virksomhet finansforetak kan drive. Forskningsprosjektet tar sikte på å avklare innholdet i de mest sentrale reglene om organisering av finansvirksomhet. Arbeidet inkluderer en analyse av EØS-kravene og hvordan det norske regelverket oppfyller disse. Også spørsmålet om hvilke mål og ønsker myndighetene har hatt i relasjon til finansnæringens struktur, og i hvilken grad gjeldende regelverk er egnet til å oppfylle disse målene, vil bli behandlet.
Bankers rådgivningsansvar
Finansinstitusjoners rådgivnings- og salgsvirksomhet fører tidvis til tap for kunden, og i dette forskningsprosjektet er fokus satt på hvilke vilkår som må være oppfylt for at bankene skal komme i ansvar. Særlig fokuseres det på ansvarsnormen, som tar utgangspunkt i et strengt, ulovfestet profesjonsansvar. Normens strenghet varierer, bl.a. avhenger den av hvilket område banken gir råd på og forhold på skadelidtes side. Bevismessige spørsmål står sentralt, særlig spørsmålet om når det er grunnlag for å pålegge banken bevisbyrden (dvs. å snu den normale bevisbyrden). Kravene til årsakssammenheng og hvordan tapsberegningen skal foregå, vil også bli behandlet.
Olav Fredrik Perland
Tilretteleggeransvar - verdipapirforetaks erstatningsansvar ved tilrettelegging av aksjeemisjoner
Forskningsprosjektet tar sikte på å fremstille rettsreglene om erstatningsansvaret for verdipapirforetak ved feil i aksjeemisjoner med den følge at noen lider et økonomisk tap. En typisk feil vil være at prospektet eller annen emisjonsinformasjon er uriktig eller misvisende. Fremstillingen belyser særlig vilkårene for ansvar, derunder hvilke plikter tilrettelegger har i henhold til kravene til god forretningsskikk i verdipapirhandelloven. Avhandlingen behandler også spørsmålet om hvem som kan kreve erstatning fra tilrette legger, og forholdet mellom tilrettelegger og andre deltakere i emisjonsprosessen. Spørsmål om gyldigheten og rekkevidden av tilretteleggers ansvarsfraskrivelser, og kravet til årsakssammenheng mellom tilrette leggers feil og det økonomiske tap behandles også.
Board evaluation; a measure of effective corporate governance?
I avhandlingen rettes søkelyset mot internasjonale og nasjonale anbefalinger for hvordan styret bør organisere sitt arbeid for at det på en mest mulig effektiv måte skal utføre de oppgaver det er satt til å gjøre. En av anbefalingene gjelder styrets evaluering av eget arbeid. Formålet med egenevalueringen er å få vurdert i hvilken grad de mål styret har satt for sitt arbeid nås gjennom de ressurser styret har tilgjengelig, samt de strukturer og prosesser styret har etablert. Avhandlingen vil blant annet belyse i hvor stor grad praksis i norske børsnoterte selskaper reflekterer intensjonen i anbefalingen og hvilken effekt egenevalueringen har hatt.
Avtaler om fordeling av etterlatt formue
Temaet for avhandlingen er arvelaters og arvingenes adgang til gjennom avtaler å fastsette hvordan arvelaters formue skal fordeles etter hans død. Fremstillingen omfatter både avtaler om arvens fordeling og avtaler om den etterlatte formuens fordeling som faller utenfor den arverettslige regulering, eksempelvis ektepakter mellom ektefeller og opprettelse av begunstiget til en livsforsikringssum. Det trekkes et skille mellom arvingens krav på arv og en medkontrahents pengekrav i posisjonen som kreditor. Det redegjøres for samspillet mellom alminnelige avtalerettslige og arverettslige regler.
Markedsundersøkelser i varemerkerett og markedsføringsrett
Markedsundersøkelser blir i dag fremlagt som bevis i rettssaker som omhandler problemstillinger knyttet til varemerkerett og markedsføringsrett. Et eksempel er markedsundersøkelser som understøtter juridiske vurderinger knyttet til om et varemerke kan sies å være innarbeidet i et marked. Forskningsprosjektet vil drøfte om slike bevismidler bør stå i en særstilling i forhold til andre bevismidler, idet dommeren i sine vurderinger av om han skal legge vekt på noen markedsundersøkelser og forkaste andre, må trekke veksler på de fagområdene som er benyttet for å fremskaffe markedsundersøkelsene for å gjøre en korrekt bedømming av bevismaterialet. Dommerens prosessuelle grep kan i så fall påvirke fortolkningen av materielle regler. Prosjektet vil søke å klarlegge hvilken betydning dommerens eventuelle anerkjennelse av slike undersøkelser vil ha for forståelsen av den materielle rett.
