– Vi trenger folk som kan tenke selv, og vi trenger folk som er kompetente!

Det var ikke gitt at Øyvind Børven skulle bli lærer. Og absolutt ikke rektor. Egentlig skulle han leve av musikk nå, hatt konserter på Rockefeller og vært fulltids rapper. Lærerutdanningen var plan b.

– Jeg var nok han som satt litt langt bak i klasserommet på lærerutdanningen og stilte mange spørsmål. Jeg liker nok å se ting fra andre perspektiv og utfordre gamle mønstre, smiler Børven.

Den uredde holdningen, kombinert med ønsket om å finne nye og bedre måter å gjøre ting på, har vist seg å være en effektiv blanding. Skole-Norge trenger folk som vil steppe opp, mener Børven.

Ble overrasket over undervisningen på BI

Den rappende rektoren som han ofte kalles, er nå i gang med trinn to i skolemasteren på BI. Det er flere studiesteder å velge blant, så det var ikke gitt at han skulle havne på BI.

– Lærerutdanningen min er fra høyskolen, så jeg hadde ingen erfaring med BI før jeg tok «rektorutdanningen». Men jeg hadde et veldig godt inntrykk av BI og hadde sansen for tidligere BI-professor Johan From. Han var bærer av mange gode verdier og jeg synes BI har presentert det samme, forklarer han.  

Nettopp foreleser- og fagkreftene har imponert den allsidige rektoren mest.

– Jeg har blitt veldig overrasket over den høye kvaliteten i undervisningen på BI. Det er på et annet nivå enn jeg har møtt tidligere. Lærerne er veldig gode, og det er tydelig at de er nøye utvalgt.

I tillegg mener Børven at læring som er praksisnært hverdagen slik som på BI gir best resultater.

– Oppgavene vi jobber med i klasserommet på BI er praktiske og tett knytt til arbeidsdagene våre. Jeg har hørt andre studiesteder som jobber mer med teoretiske case og at det kan være umotiverende for studentene. Det er viktig at man jobber praksisnært med relevante oppgaver slik dere gjør på BI, sier han.

Fått verktøy som gjør rektorjobben enklere

Da han startet på modulen Ledelse av utvikling- og endringsarbeid på trinn to av mastergraden sin hadde han allerede gjennomført flere endringer i jobben. Men mye av det bar preg av å være improviserte løsninger.

­– Det var litt sånn tidligere at vi satte i gang mye, men uten alltid å ha en klar plan. Det er jo sånn at jeg mener man trenger en bedre plan enn vi hadde den gang, og for å gjøre det trenger vi en verktøykasse.

Den verktøykassen mener Børven at BI gir han. Det er spesielt tre ting han trekker frem fra hans siste modul.

– Det første er Vestergaards prosessdesign som er hvordan vi kjører rettferdige prosesser i kollegiet på en måte som fungerer. Det andre er «åpen for læring»-samtalene jeg mener har vært en skikkelig game changer. Og det tredje er temaet prososial motivasjon, som handler om å vise frem det vi gjør som er bra slik at vi kan inspirere hverandre og skape en oppadgående spiral, smiler Børven.

Med nye verktøy kommer også nye perspektiv. Studiene har gitt et nytt syn på hvordan en utdanningsleder best jobber med endringsprosesser.

­– Studiene har fått meg til å innse at endringsprosesser egentlig består av mange små prosesser. Om vi deler opp prosjektene i små biter på 3-4 ukers perioder så er det mye enklere å forstå om vi får til det vi ønsker. Det gir bedre resultater.

Endringsprosess ble til suksesshistorie

En skoledag er full av kontaktpunkter mellom lærer og elev. Men det er ikke nødvendigvis synonymt med at de vet alt om hverandre.

– Selv om lærere og elever er mye sammen, så er det ikke alltid de snakker så mye om vurderingspraksis og hvordan det virker inn på psyken deres, sier Børven.

Etter å ha erfart at vurderingspraksisen fungerte dårlig for elevenes læring og motivasjon, bestemte Børven og teamet hans på Akademiet videregående skole i Fredrikstad seg for å endre karaktersystemet.

De valgte å gå fra det tradisjonelle og over til et system der de gir karakterer fire ganger per skoleår. Resten av skoleåret gir de nå kun tilbakemeldinger.

– Vi brukte mye av det jeg hadde lært på BI for å gjennomføre endringsprosessen. Vestergaards prosessdesign var veldig sentral for oss, spesielt da vi måtte lage en standard for hvordan vi skulle ha faglige statussamtaler som erstatning for regelmessige prøver.

I endringsprosessen var det også viktig å utfordre de verdiene og holdningene som allerede fantes omkring evalueringer og karaktersetting hos kollegaene.

– Endringer mislykkes ofte fordi man ikke er blitt enige eller har skapt forståelse for hvorfor endringen er viktig. I boken Lærende ledelse til fagansvarlig Ide Katrine Birkeland har hun en syvpunkts modell for hvordan man bør jobbe med verdiendringer. Den mener jeg var avgjørende for vår suksess.

Det fantes ingen andre eksempler å se på da prosessen startet. De måtte finne sin egen vei. Og skape sine egne historier. Nøkkelen var høy involvering av lærerne.

– Lærerne fikk blant annet i oppdrag å lage en positiv egenvurdering, der de skulle vise hvordan ny vurderingspraksis skape økt lærelyst hos elevene. For å få til det måtte lærerne snakke med elevene på en annen måte enn det de tidligere hadde gjorde.

For å avdekke hva elevene virkelig følte om karakterer og vurderinger, så måtte lærerne møte til samtalene med et annet fokus.

– De måtte innta en slags åpen intervjurolle med elevene. Noe de opplevde som veldig meningsfullt, fordi da så de virkelig hvor positivt det nye systemet slo ut.

Og dette viste seg å være nøkkelen til suksess.

– Lærerne sa i etterkant av endringsprosessen at den viktigste faktoren for at endringene virket var at de merket at det utgjorde en forskjell for elevene.

Det samme mente elevene.  

– I elevundersøkelsen til studieforberedende på videregående kom vi best ut av alle skolene i Norge på akkurat vurderingsparametre. Det er vi ganske stolte av, sier en synlig glad Børven.

Har skrevet egen bok om skoleledelse

For mange er Øyvind Børven godt kjent gjennom podcasten og nettsiden «Et bedre Skole-Norge». I høst ble han også forfatter med boken «Hvordan skape en god skole». Boken er en en praktisk og erfaringsbasert håndbok for unge skoleledere – de som blir våre neste rektorer.

– Jeg savnet en bok som hadde håndverksperspektivet, en slags bok jeg selv skulle ønske fantes da jeg var ny. Jeg forsøker å dele av erfaringer og gi oppskrifter at typen «hvordan gjøre ...» på det man møter i skolehverdagen.

Målet hans er å få frem nye skoleledere som våger å utfordre det vi gjør.

– Ambisjonen min er at vi skal få en ny generasjon skolelederen som er gode til å tenke selv. Vi kan klare å lage verdens beste skole i Norge!

Se programmene Øyvind tar her