Formålet med masterprogrammet i HMS er å bidra til at deltakerne tilegner seg teoretisk og praktisk kompetanse for å kunne profesjonalisere arbeidet innen helse, miljø- og sikkerhetsledelse, og å kunne kvalitetskontrollere dette arbeidet opp mot moderne vitenskapelig basert kunnskap på feltet. Det vektlegges at HMS-ledelse er en obligatorisk del av strategisk og operativ ledelse i linje og prosjekt.
I programmet vil HMS-komponentene bli belyst gjennom seks separate moduler og inneholde vektlegging av ledelse/organisasjonskultur og klima; helse og arbeidsmiljø, praktisk HMS og lovreguleringer; risikovurderinger og etiske problemstillinger.
Et hovedformål med dette programmet er at deltakerne både kan sikre de ansatte et sunt arbeidsmiljø og medvirke til å tilrettelegge HMS-arbeidet i virksomheten slik at en kan forebygge skader, ulykker og miljøforstyrrelser.
Kurset er pedagogisk tilrettelagt for at deltakerne kan være aktive i læringsprosessen og arbeide med egne erfaringer og prosjekter innen egen bedrift. Programmet legger opp til at teori og praksis skal utfylle hverandre gjennom et prosessorientert pedagogisk opplegg.
Et viktig pedagogisk virkemiddel i programmet er erfaringsbasert refleksjon. Det betyr at deltakerne bringer problemstillinger og spørsmål inn i undervisningen som skal danne grunnlag for handling (øvelser, rollespill, testøvelser o. l). Hensikten er at erfaringene skal settes inn i en handlingsutprøvd teoretisk ramme som tiltenkes å ha relevans for praktisk forbedringsarbeide på egen arbeidsplass.
Mål
Deltakerne skal etter endt kurs ha utviklet seg i forhold til følgende mål for teoretisk kunnskap:
- ha kunnskap om sentrale temaer og problemstillinger innenfor HMS-området, dvs. knyttet til helse, miljø og sikkerhet, herunder strategiske perspektiver, ledelse, sikkerhet og sikkerhetskultur, helse og psykososialt arbeidsmiljø; praktisk HMS-arbeid og risikovurderinger
- ha kunnskap om grunnleggende teorier, metoder og begreper innenfor HMS-området
- kjenne til moderne vitenskapelig basert kunnskap innenfor HMS- området
- ha kunnskap om relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger innenfor dette fagområdet
Deltakerne skal etter endt kurs ha utviklet seg i forhold til følgende mål for ferdigheter:
kunne medvirke til å tilrettelegge HMS-arbeidet i virksomheten med tanke på å :
- sikre de ansatte et sunt og forsvarlig arbeidsmiljø
- forebygge skader, ulykker og miljøforstyrrelser
- kunne vurdere HMS i et kost-nytte perspektiv, risiko knyttet til HMS, dets muligheter og dets potensial for gevinstrealisering
- kunne tilrettelegge for god oppstart og gjennomføring av HMS-arbeid ved å etablere et godt fundament for virksomheten
- kunne følge opp, og evaluere HMS-arbeid
Deltakerne skal etter endt kurs ha utviklet seg i forhold til følgende mål for holdninger:
- ha et helhetlig perspektiv på sikring av HMS-arbeidet i en virksomhet
- kunne holde seg oppdatert om sentral kunnskap innenfor HMS-området
- videreutvikle kunnskaper og ferdigheter innenfor HMS-området
- kunne forholde seg kritisk til fagets utvikling og fokus
- ønske å reflektere i forhold til egen gjennomføring av HMS-arbeid, tilpasse teori og verktøy til egen praksis, tilstrebe kontinuerlig egen deltakelse i HMS-arbeid
- ønske å handle ansvarlig med tanke på å ta vare på og videreformidle læringserfaringer knyttet til slikt arbeid
Kursansvarlig
Eric Arne Lofquist, Jon Lereim
Institutt
Institutt for ledelse og organisasjon
Semester
Se studieplan for aktuelt studium
Studiepoeng
30
Innledning
I moderne arbeidsliv legges det stor vekt på systematisk innsats på området Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS). I henhold til Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (”Internkontrollforskriften”), er alle virksomheter pålagt å bestrebe seg systematisk med det interne arbeid innen helsevern, arbeidsmiljø og sikkerhet.
Forkunnskaper
Generelt opptakskrav: 180 studiepoeng samt 4 års yrkeserfaring. Se forøvrig opptaksvilkår
Obligatorisk litteratur
Bøker:
Brinkmann, Johannes. 2008. Ubehagelig næringslivsetikk : en essaysamling. Licentia
Einarsen, Ståle og Anders Skogstad, red. 2010. Det gode arbeidsmiljø : krav og utfordringer : et festskrift til Odd H. Hellesøy. 2. utg. Fagbokforlaget
Grønhaug, Kjell, Odd H. Hellesøy og Geir Kaufmann. 2001. Ledelse i teori og praksis. Fagbokforlaget. Utvalgte kapitler, ca 600 s
Hollnagel, E., C.P. Nerneth and S. Dekker. 2008. Remaining sensitive to the possibility of failure. Ashgate
Johansen, Atle S., Einar Stueland. 2011. Arbeidsmiljøloven : kommentarer og praksis. Gyldendal
Karlsen, J.E. 2010. Ledelse av helse, miljø og sikkerhet. 3. utg. Fagbokforlaget
Oakland, J.S.. 2004. Oakland on quality management. Elsevier/Butterworth-Heinemann
Schein, Edgar H.. 2009. Organizational culture and leadership. 4th ed. Jossey-Bass
Aarset, M. 2010. Kriseledelse. Fagbokforlaget
Artikler:
Rochlin, G., T. R. La Porte and K. H. Roberts. 1987. The Self-Designing High Reliability Organization : Aircraft Carrier Flight Operations at Sea. Naval War College Review. 40 (4). pp. 76-90
Zohar, D. 2002. The effects of leadership dimensions, safety climate and assigned priorities on minor injuries in work groups. Journal of Organizational Behaviour. 23. s. 75 - 92
Zohar, D. & G. Luria. 2003. The use of supervisory practices as leverage to improve safety behaviour : a cross-level intervention model. Journal of Safety Research. 34. s. 567 - 577
Zohar, D. & G. Luria. 2004. Climate as a social- cognitive construction of supervisory safety practices: scripts as proxy of behaviour patterns. Journal of Applied Psychology. 82. s. 322 - 333
Annet:
Arbeidsrettbok. ca. 150 sider
Byggherreforskrift og internkontrollforskrift
IRIS-Evaluering av Statoil kollegaprogram
ISO 9001 og ISO 18001
ISO EMAS 14001
S-006 HMS evaluering av underleverandør
Anbefalt litteratur
Bøker:
Bang, Henning. 1998. Organisasjonskultur i praksis: verktøy for kartlegging, utvikling og endring av organisasjonskultur. Tano Aschoug
Cooper, Cary L., red. 2001. Managerial, occupational and organizational stress research. Ashgate
Eid, Jarle og Bjørn Helge Johnsen, red. 2005. Operativ psykologi. 2. utg. Fagbokforlaget
Einarsen, Ståle og Harald Pedersen. 2007. Håndtering av konflikter og trakassering i arbeidslivet. Gyldendal akademisk
Mitroff, I. I. and G. Anagnos. 2001. Managing crises before they happen : what every executive and manager needs to know about crisis management. AMACOM
Nelson, D.L. & C.L. Cooper. 2007. Positive organizational behavior. Sage
Schein, E. H.. 2009. The corporate culture survival guide. New and rev.ed. Jossey-Bass
Artikler:
Cooper, C.L., & Palmer, S. 2000. Conquer your stress. Chartered Institute of Personnel and Development (CIPD)
Hellesøy, O.H. 1990. Lederstress, sosialt samspill og mestring. I : Greve, A. & G. Kaufmann, red. : Ledelse : psykologiske og strategiske perspektiver. Tano
Tidsskrift:
Spesialtema no 3. 2008. Norsk psykologtidsskrift
Emneoversikt
Modul 1 : HMS i et helhetlig strategisk perspektiv. HMS begreper, teorier, best praksis, oversikt over innholdet i modulene. Utdypning av ledelsesperspektiver
Modul 2 : Arbeismiljø og helse
Modul 3 : Ledelsesperspektiv i HMS, sikkerhet og utvikling av HMS-kultur
Modul 4 : Praktisk HMS - styring og dokumentasjon av HMS
Modul 5 : Risikovurderinger i forbindelse med HMS og strategisk kriseledelse
Modul 6 : Helhetlig HMS-ledelse og veien videre
Dataverktøy
Ingen
Gjennomføring
Programmet gjennomføres over seks samlinger, totalt ca. 150 timer. De enkelte modulene er relativt homogene faglig. Det utvikles standardskjema til bruk for studentene i forkant av hver samling (untatt den første), hvor de skal sende inn en problemstilling / noen spørsmål rundt tema som er relevant i forhold til studentens jobbsituasjon. Disse spørsmålene fra alle studentene ”grupperes” og bearbeides faglig på samlingen (kopling til teori / modeller / lover etc.), og studenten lager en ”tiltaksplan” i egen jobb / bedrift som skal settes ut i livet og evalueres til neste samling.
Veiledningstilbudet vil være noe ulikt på de forskjellige Master Program. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veiledningstilbudet er estimert en time pr. student som går Master Programmet som vanlig program. For studenter som tar Master Programmet som sitt avsluttende er veiledningstilbudet estimert til tre timer.
Eksamen
Studentene evalueres gjennom prosjektoppgave, 18 studiepoeng, samt skriftlig individuell eksamen, 12 studiepoeng. Alle evalueringer må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektet kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer.
For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
Studentene evalueres gjennom individuell prosjektoppgave, 24 studiepoeng, samt skriftlig individuell eksamen, 6 studiepoeng. Alle evalueringer må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.
Eksamenskode(r)
MAN 30641 - Prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 3064, 18 studiepoeng.
MAN 30651 - 5 timers individuell skriftlig eksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 3065, 12 studiepoeng. Alle kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.
For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
MAN 30661 – Individuell prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 3066, 24 studiepoeng.
MAN 30671 - 5 timers individuell skriftlig eksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 3067, 6 studiepoeng.
Alle kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.
Hjelpemidler til eksamen
Ingen hjelpemidler tillatt på skriftlig eksamen.
Kontinuasjon
Ved neste ordinære eksaemnsgjennomføring.
Modulene utdypet
Modul 1. HMS i et helhetlig strategisk perspektiv
HMS begreper, teorier, best praksis; oversikt over innholdet i modulene.
Vekt på HMS ledelse
Formålet med første modulen er å gi et helhetlig oversiktsbilde av HMS-området og å utdype ledelsesperspektiver med spesiell vekt på HMS-ledelse
Emneoversikt:
Ledelsesperspektivet i HMS og utvikling av HMS-kultur
Historisk utvikling i ledelsesfaget
Kvalitetsledelse og HMS
Helse og arbeidsmiljø
Praktisk HMS og dokumentasjon av HMS
Risikovurderinger i forbindelse med HMS
Etiske problemstillinger innen HMS og CSR
Etter første samling skal deltakerne ha fått en god oversikt og forståelse for hovedinnholdet i alle komponentene ved HMS fra en teoretisk synsvinkel. De vil videre ha fått i oppgave å utvikle en problemstilling knyttet til egen eller annen bedrift. Dette tas med og legges fram muntlig od skriftlig på neste modul.
Modul 2. Arbeidsmiljø og helse
Modulen vil gi deltakerne en helhetlig forståelse av psykososialt arbeidsmiljø og grunnleggende kunnskaper om stress, jobbengasjement, trivsel/mistrivsel og mental helse fra ulike synsvinkler og erfaringsområder. Det vil bli lagt særlig vekt på psykologiske og organisatoriske forhold som påvirker stress og stressmestring, jobbengasjement og selstendiggjøring samt trivsel, fravær og personalgjennomtrekk. En sentral praktisk målsetning er å gi kunnskap om psykologiske og organisatoriske tiltak av betydning for å mestre, redusere og forebygge stress og utbrenthet. Det vil bli lagt vekt på meotider og tiltak egnet til å redusere sykefravær og personalgjennomtrekk; herunder medarbeidersamtaler og konflikthåndteringsmetoder. Fysiske sider ved arbeidsplassen av betyning for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet vil også bli belyst.
Emneoversikt:
Psykososialt arbeidsmiljø; Begrep, teori, forskning og måling
Stress og stresreaksjoner: Biologiske, psykologiske og organisatoriske perspektiver
Mestring av stress; Persepsjons- og vurderingsmekanismer, mestringsevne og stil
Stress på ulike arenaer; Samvirket mellom privatliv, familieliv og jobb
Konsekvenser av stress på individ-, gruppe og organisasjonsnivå
Tiltak for å redusere stress: Psykologiske og organisatoriske tiltak
Stress og utbrenthet
Jobbengasjement ("commitment") og selvstendiggjøring ( "empowerment")
Medvirkning, rettferdighet, trivsel og helse
Sykefravær og personalgjennomtrekk
Fysiske sider ved arbeidsplassen med relevans for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet
Modul 3. HMS og kultur i et ledesesperspektiv
Formålet med modulen er å gi dektakerne økt forståelse av begrepet organisasjonskultur, sette det i sammenheng med ledelse med særlig vekt på konsekvensene for helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Deltakerne vil få presentert en begrepsmessig modell for hvordan kultur virker- dvs hvordan den oppstår, hvilke funksjoner den tjener, hvilke problemer den løser, hvordan den overlever, hvordan og hvordan den forandrer seg og kan administreres. I tilegg vil det bli gitt anvisninger til hvordan organisasjonskulturen kan kartlegges og beskrives - hva man kan se etter ved kartlegging av kulturen, hvordan man kan samle inn data om kulturen og hvordan den kan beskrives.
Den generelle modellen vil bli konkretisert i forhold til begrepet "sikkerhetskultur". Ulike begreper og teorier med tilhørende empirisk forskning omkring innholdet i begrepet sikkerhetskultur vil bli diskutert, med vekt på å få en god forståelse av hva som menes med "positiv" og "ideell" sikkerhetskultur.
Emneoversikt
Hva er organisasjonkultur og hva betyr den
Kulturens funksjoner og organisasjonen
Avdekking av og kartlegging av organisasjonskultur
Hvordan kultur oppstår og får sin form
Hvordan ledere innarbeider og formidler HMS-kulturen
Kulturendring i forbindelse med etablering av en forebyggende HMS-kultur
Sammenhengen mellom kultur, klima og arbeismiljø
Begreper og teorier om "sikkerhetskultur"
Måling av sikkerhetskultur
Positiv og ideell sikkerhetskultur
Just Culture
Hvordan ledelsen kan fremme god sikkehetskultur
Modul 4. Praktisk HMS-styring og dokumentasjon av HMS
Mål:
Modulen skal gi studentene innføring og oversikt over lovverket innen HMS, der 9 hovedlover danner rammeverket. Ulike offentlige instanser har kontroll og oppfølgingsansvar ut fra ulike regelverk. Kurset vil ta for seg det mest sentrale oppgavene til viktige tilsynsorgan som Petroleumstilsynet, Arbeidstilsynet. Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT).
Systematisk HMS arbeid er et hovedkrav både i byggherreforskriften og i internkontrollforskriften. Modulen vil ta for seg praktiske måter å gjennomføre og følge opp det systematiske HMS arbeidet gjennom god ledelsesforankret og involvering av ansatte.
Utvikling av en god HMS kultur innebærer påvirking og endring av atferd. Modulen vil se på faktorer som fremmer eller hemmer endringer i organisasjoner. Kollegaprogrammet vil bli brukt som case for vurdering av metoder for påvirkning av atferd og
Videre vil kurset ta for seg standarder og sertifiseringer som er anerkjent og brukt i dokumentasjon og oppbygging av HMS i bedrifter. Revisjoner, som verktøy og teknikk for måling av etterlevelse og forbedringsområder vil gjennomgås.
Emneoversikt:
Lover og forskrifter som gir rammer for HMS arbeidet
Myndighetene sine instanser for kontroll og oppfølging av HMS i næringslivet
Organisering av det systematiske HMS arbeidet i bedrifter
Organisatoriske, teknologiske og menneskelige faktorer i HMS-arbeid
Opplæring sentral i utvikling av en god HMS-kultur
Ledelse av endringer og påvirkning av atferd – suksesskriterier i vellykkete endringer mot en bedre HMS-kultur
Sertifiseringer og standarder som kvalitetsstatus for bedrifter
HMS-rapportering, tiltak og avviksbehandling
Hendelse/ulykke gransking
Modul 5. Risikovurderinger i forbindelse med HMS, kvalitet og strategisk kriseledelse
Mål:
Enhver som er ansvarlig for eller deltar i en virksomhet bør ha et bevisst forhold både til den risiko denne virksomheten er utsatt for og den risiko virksomheten skaper overfor seg selv og sine omgivelser. Vi skal ikke nødvendigvis søke å unngå all risiko, men vi skal være bevisste når vi vurderer målsett med en virksomhet opp mot den tilhørende risiko. For å sette denne tankeprosessen i system vil vi i dette kurset beskrive og diskutere en Risk Management prosess i forhold til problemstillinger knyttet til HMS. I tillegg må hver organisasjon/leder være forberedt for å håndtere kriser.
Kursets mål er å gi studentene innsikt i prosessen som bør gjennomføres for at man skal kunne identifisere og evaluere risikoer i tilknytning til HMS, for deretter å vurdere tiltak for å redusere disse risikoene.
Emneoversikt
Risikoidentifikasjon i forbindelse med HMS
Risikoevaluering i forbindelse med HMS
HMS: risikoledelse
HMS: tiltaksplaner og styring
Ledelse og beslutning
Kriseledelse
Modul 6. Helhetlig HMS-ledelse og veien videre
Mål:
Overordnet mål er at studentene etter gjennomført modul må ha fått kunnskap til, og forståelse for en helhetlig tilnærming innen HMS-ledelse. Det inkluderer alt fra moral-etiske perspektiver til forebyggende atferd og kost-nytte vurderinger.
Dette inkluderer og beskriver forståelse av:
HMS-relaterte moralske konfliktsituasjoner, samt identifisere og begrunne alternative løsninger.
Ha en ansvarsbevisst og proaktiv holdning til ulike typer HMS-risiki og klare forestillinger samt klare forestillinger om hvordan de kan tas høyde for
Ha kjennskap til, forståelse av og kunne bruke nødvendig begrepsapparat, nyttige tilnærminger og relevant teori.
Ha en reflektert holdning rundt moralske dimensjoner ved egen yrkes- og organisasjonsrolle samt ved organisasjoner som de er medlem i og ved kontekstene opererer slike organisasjoner i
Se sammenhengene mellom etikk- og ansvarsperspektiver og det øvrige tema som tas opp i studiet.
Emneoversikt
Trender og forventede utviklingsforløp
Utgangspunktet: reflektere konstruktivt-kritisk rundt egne erfaringer
HMS-etikk som praksisrelevant fag med fokus på cases som skal håndteres best mulig
Føre-var-perspektivet: Ansvarsbevisst håndtering av HMS-risiki
Næringslivsetikk som akademisk fag, forholdet mellom HMS-jus og etikk
Beslutningstaking og verktøy
Personalpolitikk og etikk, arbeidsmiljø i kritisk-etisk perspektiv, moralsk sosialisering av nye organisasjonsmedlemmer
Etisk klima i organisasjonen, individuell etisk integritet, varslingsproblematikken
Bedriftens miljøansvar, miljøetikk
