Barnehagen er blitt en viktig satsningsarena fra myndighetenes side, og den må evne å utvikle seg og endres i takt med samfunnets behov og utvikling. Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite lederutdanning er ofte hverdagen for styrere i barnehager.
Gjennom utdanningsdirektoratets satsing på kompetanseutvikling av daglige ledere i barnehagene tilbyr Handelshøyskolen BI Styrerutdanningen i samarbeid med NLA Høgskolen i Bergen og psykologfirmaet Ledelse Organisasjon Vekst.
som også dekker studieavgiften til dette studiet. Programmet er altså gratis for deltakerne med unntak av kostnader til reise og opphold og pensumlitteratur som deltakere eller barnehageier dekker selv.
Stortingsmeldingen om Kvalitet i barnehagen sier; "Ledelse skal utføres i spenning mellom forventninger og krav fra barn, medarbeidere med høy kompetanse, foreldre og eiere med store krav til utdanning og kvalitet samt egne verdier.” (St. meld 41 2008/09).
BI tar utgangspunkt i de utfordringene styrere i norske barnehager står overfor. Utdanningen vil ha et sterkt fokus på bedring av barnehagens kvalitet og på å gjøre styrere trygge på seg selv i lederrollen, slik at de kan stå i fremste rekke for en ytterligere kvalitetssikring av barnehagene fremover.
Styrerutdanningen skal gi barnehagestyrere kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik at de kan arbeide systematisk med egen lederrolle. Dette innebærer refleksjoner om styrer som personalleder, veileder og ansvarlig for barns læring. Det er også et mål at den enkelte styrer anvender forskningsbasert kunnskap som grunnlag for effektiv og målrettet ledelse knyttet til utfordringer om å forbedre barns utvikling og læring.
Studiet er tilrettelagt for både nytilsatte styrere og de med lengre erfaring fra offentlige og private barnehager.
Gjennomføringen går over fire samlinger à tre dager. I tillegg arrangeres ledertrening i tre egne samlinger.
Mål
Kunnskaper :
Kunnskap om institusjonell organisering og pedagogisk arbeid som bidrar til økt læring og utvikling hos barna.
Kunnskap om vitenskapelig metoder og perspektiv, og forståelse som gjør studentene bedre i stand til å vurdere den kunnskap som produseres om barnehageutviklingen.
Kunnskap for å styre og utvikle organisasjonen, stimulere og utvikle medarbeidere, samt utøve ledelse.
Kunnskap om barnehagesektorens historie, tradisjon og oppgaver.
Ferdigheter :
Evne til å tolke og forstå samfunnets krav til barnehagen.
Trygghet og mot til å lede barnehagen i retning av en stadig mer avansert og kompetent lærende virksomhet.
Ferdigheter knyttet til å gå inn i pedagogiske, organisatoriske og mellommenneskelige relasjoner
Evne til å granske og vurdere eksisterende teoriers, metoders og forståelsesrammers holdbarhet
Holdninger / generell kompetanse :
Evne til å løfte frem viktigheten av barns læring og utvikling i diskusjoner om barnehagens prioriteringer, organisering og arbeidsformer.
Kompetanse, trygghet og vilje til å delta i debatten om utviklingen av den norske barnehagen sett i et internasjonalt perspektiv.
Mot til å stå i en kompleks ledelsessituasjon hvor det må argumenteres faglig for gjennomføring av endringer og omstillinger til beste for kvaliteten i norske barnehager.
Kompetanse til å velge strategier for utvikling av egen barnehage, medarbeidere og barns læring og utvikling.
Kompetanse og trygghet på egen identitet, og reflektert holdning til egen og andres kulturelle identitet og integritet.
Kursansvarlig
Johan From
Institutt
Institutt for kommunikasjon - kultur og språk
Semester
Se studieplan for aktuelt studium
Studiepoeng
30
Innledning
Programmet tilbys til styrere i offentlig og private barnehager som ønsker å fullføre den nasjonale styrerutdanningen.
Målgruppen er både etablerte og fremtidige styrere i både offentlige og private barnehager.
Overordnede læringsmål:
Norske barnehager trenger å forbedre og øke sin ledelseskapasitet. Gjennom dette programmet får studentene en bred innføring i de viktigste temaene for barnehageledelse. Dette skal bidra til å:
- Styrke barns læring og utvikling - Utvikle en sektorstandard for ledelse blant styrere i barnehager
- Styrke kunnskapsforståelse og kunnskapspraksis - som en nødvendig basis for barnehageledere for å forbedre kvaliteten og resultater i virksomhetene
Forkunnskaper
Generelt opptakskrav: 180 studiepoeng, 4 års yrkeserfaring. Se forøvrig opptaksvilkår.
Obligatorisk litteratur
Bøker:
Bolman. Lee. G og Terrence E. Deal. 2009. Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse. 4. utg. Gyldendal akademisk. Utvalgte kapitler
Eriksen, Bjørn. Juridiske utdrag i arbeidsrett for barnehageledere og skoleledere. 300 s. Upublisert
Glaser, Vibeke ... [et al.]. 2011. Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Barnehagens grunnsteiner : formålet med barnehagen. Universitetsforlaget. 304 s
Hoff, Kjell Gunnar ... [et al.]. 2009. Strategisk økonomistyring. Universitetsforlaget. 496 s
Kuvaas, Bård, red. 2008. Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser : evidensbasert HRM. Fagbokforlaget. 278 s
Martisen, Øyvind L., red. 2009. Perspektiver på ledelse. 3. utg. Gyldendal akademisk. Kap. 2-7, 9,11-15, 346 s
Otterstad, A.M, red. 2009. Grip sjansene! : profesjonskompetanse, barn og kulturelt mangfold. Cappelen akademisk
Pramling Samuelsson, Ingrid, Maj Asplund Carlsson. 2009. Det lekende, lærende barnet : i en utviklingspedagogisk teori. Universitetsforlaget. Kap. 2, 9, 10, 12, 15 og 16, tilsammen 66 sider
Skogstad. Anders og Ståle Einarsen, red. 2002. Ledelse på godt og vondt : effektivitet og trivsel. Fagbokforlaget
Sørensen, Rune J. 2009. En effektiv offentlig sektor : organisering, styring og ledelse i stat og kommune. Universitetsforlaget. 140 sider
Artikkelsamling:
Alvestad, M. 2004/1. Årsplaner i barnehagen – intensjoner og realiteter i praksis ?. Norsk pedagogisk tidsskrift. 15 s
Andersen, S.S. og Sæther. Ø. 2004. Fra Scientific Management til "akademisk løsprat". Kan moderne kunnskapsorganisasjoner designes?. Forskningsrapport Handelshøyskolen BI
Børhaug, K. og Lotsberg, D.Ø. 2010. Barnehageledelse i endring. Nordisk barnehageforskning Vol. 3, Nr. 3. s. 79-94
Cejka, D. A. 2009. Ansvar og makt: om å konstruere bilder av barn gjennom språklig praksis. I Solli (red.). Den skrivende førskolelærer. Fagbokforlaget. 15 s
Denham, S. 2007. The emotional bases of learning and development in early childhood education. Mahwah, New Jersey, London: Lawrence Erlbaum Associates. 19 s
Eliassen K. og Sitter N. 2007. Understanding Public Management. Saga, London. Kap 5, 19 s
Engelsrud, Gerd. Styring og vern; Arbeidsrett i kommuner og fylkeskommuner. Oslo: Cappelens akademiske. kap 2 og 4
Glosvik Ø. Systemisk tenking som grunnlag for leiing - Ein innfallsvinkel til lærande organisasjonar?. Norsk pedagogisk tidsskrift, 2010 Vol 94 nr 4
Hodkinson, P., Biesta, G. og James, D. 2009. Understanding learning cultures. Educational review, 59(4). 415-427
Jansen, T.T. 2008. Å arbeide mot det ukjente. Prosjektarbeid med barn i barnehagens faglige virksomhet. Universitetsforlaget. 21 s
Klev, R. og Levin, M. 2009. Forandring som praksis. Endringsledelse gjennom læring og utvikling. 2 utgave. Fagbokforlaget. Kap. 4. Læring,meningsdanning og kunnskap i organisasjoner, 20 sider
NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst. Kunnskapsdepartementet. del II, 81 s
Senge, P. 2007. Forandringens formationer. Utfordringene i at bevarefremdriften i lærende organisation. Århus: Klim. Kap.2, s 47-72
Smith, A. 2009. A case study of learning. Architecture and reciprocity. International Journal og Early Childhood, 41(1). 17 s
Sommer, D., Pramling Samuelsson, I. og Hundeide, K. 2010. Child perspectives and Children’s perspectives in theory and practice. London, NY: Springer. 41 s
Østrem, S. 2007. Barnehagen som læringsarena – realisering av tanken om anerkjennelse. Nordisk pedagogikk 3/2007. 277-290
Østrem, S. (mfl.)(red.). 2009. Alle teller mer. En evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart. Rapport 1/2009. Høgskolen i Vestfold. Delprosjekt 1 (s.17-49), Delprosjekt 6 (s.161-188) og Oppsummering (s.189-207)
Annet:
Andersen og Sæther. Kompetansemobilisering for prestasjonsutvikling; Hvordan oppnår vi fremragende resultat med ”vanlige” medarbeidere. Magma nr 1 2008. Alternativt lastes ned : http://www.econa.no/kompetansemobilisering-for-prestasjonsutvikling
Glosvik Ø. Systemisk tenking som grunnlag for leiing - Ein innfallsvinkel til lærande organisasjonar?. Norsk pedagogisk tidsskrift 2010 Vol 94 nr 4. 2010
Henning Bang. 2008. Effektivitet i team. Hva er det ? Og hvilke faktorer påvirker det ?. Tidskrift i Norsk psykologforening, 45
Henning Berg. 2010. Dialog og kommunikasjon i ledergrupper. Tidsskrift for Norsk psykologiforening. Nr. 1
Kabat-Zinn, Jon. Mindfulness. Bevisst tilstedeværelse i hverdagen. Utvalgte kapitler
OECD (2006a): Starting Strong II. Early Childhood Education and Care. Paris. kap. 5 Substantial Public Investment in Services and the Infrastructure. (20s.) http://www.oecdbookshop.org/oecd/display.asp?lang=EN&sf1=identifiers&st1=912006031p1
Anbefalt litteratur
Bøker:
Børhaug, Kjetil ... [et al.]. 2011. Styring, organisering og ledelse i barnehagen. Fagbokforlaget
Daft, Richard L. 2011. Organization theory and design. 10th ed. Organization theory and design. kap. 6
Katzenbach, Jon R., Douglas K. Smith. 1993. The wisdom of teams : creating the high-performance organization. Harvard Business School Press.. (kap 5,6,8 )
Lenz Taguchi, Hillevi. 2010. Bortenfor skillet mellom teori og praksis : en introduksjon til intra-aktiv pedagogikk i barnehagefeltet. Fagbokforlaget. Kap. 1 og 2
Røys, Helge. 2007. Pedagogikk i barnehagen : grunnbok for førskolelærere. Damm. Kap. 5: Om didaktikk
Yukl, Gary A. 2010. Leadership in organizations. 7th ed. Pearson Education. kap 4, 30 sider
Artikler:
Alvestad, M. og Berge, A. 2009. Svenske førskolelærere om læring i planlegging og praksis relatert til den nasjonale læreplanen. Nordisk barnehageforskning. Vol 2, Nr. 2. 12 s
Befring, E. 1997. The Enrichment Perspective. A spesial educational approach.. Remedial and special education. Vol. 18, nr 3. s 182-187, 110 sider
Brochmann, H. og Mose Mailund, S. København: Danmarks Evalueringsinstitutt.. 2010. Se med forældrenes øjne : introduktion. (26s.). (http://www.eva.dk/projekter/2009/foraeldrevinkler-paa-kvalitet-i-dagtilbud/projektprodukter/se-med-foraeldrenes-oeje.-introduktion)
Søndenå, K. 2006. Kollektiv refleksjon – om ”skravl” som grunnlag for demokratisk personalsamarbeid. Barnehagefolk. 06/1
Annet:
Colbjørnsen, T. 2004. Ledelse og lederskap
Fra prat til resultat. Om lederskap i hverdagen. 2004. Oslo, Abstrakt forlag. 135 s
Hedegård Hein, Helle. 2009. Primadonnaen, præstasjonstripperen, prgamatikeren og lønmotagen, ledelse i dag. Dk nr. 4
Juul, Jesper. 1996. Ditt kompetente barn. 1ste utgave. Pedagogisk forum
Sørhaug, Tian. 2009. Om ledelse. Makt og tillit i moderne organisering. Universitetsforlaget
Østrem, S. (mfl.)(red.). 2009. Alle teller mer. En evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart. Rapport 1/2009. Høgskolen i Vestfold
Emneoversikt
Programmet består av fire delkurs i tillegg til ledertreningssamlinger:
Delkurs 1 – Barnehagens samfunnsoppdrag
Barnehagens samfunnsoppdrag og nasjonale og lokale mål for barnehagen
Reformer i offentlig sektor – barnehagen i kontekst av reformer i skole og samfunn
Barnehagen som del av et styringssystem, politisk system og samfunnsaktør
Virksomhetsstyring og økonomiforståelse
Delkurs 2 – Barns utvikling og læring, samarbeid og veiledning av ansatte
Forbedring av barnehagens kvalitet
Hva kjennetegner en god og meningsfull barnehage?
Barns rettigheter og samspill med foreldre og andre aktører
Delkurs 3 – Ledelse og utvikling av personalressurser
Forvaltnings- og arbeidsrett applisert på norsk barnehage
Kulturutvikling, personalutvikling og motivasjon
Ledelse og ledertrygghet
Utvikling av team, teambevissthet og selvledelse
Delkurs 4 – Endring og utvikling
Kjennskap til den norske barnehagen i et flerkulturelt samfunn.
Trygghet på egen identitet og reflektert holdning til egen og andres kulturelle identitet og integritet.
Lederutvikling basert på teamorientering og ferdighetstrening i ledelse
Kunnskap og forståelse om hvordan gode og lærende organisasjoner kan utvikles med tanke på barns læring, utvikling og vekstmiljø, samt med tanke på medarbeidernes ressurser
Ledertrening
Som en del av programmet vil det parallelt med de faglige delkursene bli gjennomført ledertrening for studentene. Ledertreningen vil være en kombinasjon av introduksjonsforelesninger, øvelser og tilbakemeldinger. Hensikten er å øve studentene til trygghet i krevende ledelsessituasjoner. Temaene som tas opp i dette masterprogrammet er Kommunikasjon og påvirkning og Ledelse og makt.
I ledertreningen vil det bli arbeidet med studentenes egne ledelsesprofiler både for å vurdere hvordan en selv som leder bruker sine ressurser på en god måte og som grunnlag for å utvikle eget lederskap. Utarbeidelse av individuelle handlingsplaner og hvordan disse kan implementeres i utføringen av eget lederskap står sentralt. Ledertreningen vil bli gjennomført tre ganger i løpet av studiets tre semestre.
Dataverktøy
Ingen.
Gjennomføring
Programmet gjennomføres over fire delkurs a tre dager, og i tillegg kommer ledertrening, på i alt 5 dager. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veiledningstilbudet er estimert til én time pr. student som går masterprogrammet som vanlig program. For studenter som tar masterprogrammet som sitt avsluttende program er veiledningen estimert til tre timer.
Eksamen
Studentene evalueres gjennom en prosjektoppgave, 18 studiepoeng, og prosessevaluering, 12 studiepoeng. Prosessevalueringen består av 2 skriftlige hjemmeeksamener som hver teller 50 % av karakteren på prosessevalueringen, 12 studiepoeng. Alle eksamenselementene må bestås for at vitnemålet i programmet skal bli tildelt.
Prosjektoppgaven kan skrives i grupper på inntil tre personer. Prosessevalueringen ( skriflige hjemmeksamener ) skal løses individuelt.
For studenter som tar dette som sitt avsluttende Master of Management Program, gjelder følgende :
Studentene evalueres gjennom en prosjektoppgave, 24 studiepoeng, og prosessevaluering, 6 studiepoeng.
Prosessevalueringen består av 2 skriftlige hjemmeeksamener der hver av disse teller 50 % av karakteren på prosessevaluering, 6 studiepoeng.
Alle eksamenselementene må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Både prosjektoppgaven og prosessevaluering skal løses individuelt.
Eksamenskode(r)
MAN 30301 - Prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 3030, 18 studiepoeng.
MAN 30311 - Prosessevaluering; teller 100 % for å oppnå karakter i kurset MAN 3031, 12 studiepoeng.
Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.
For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
MAN 30321 - Prosjektoppgave; teller 100 % for å oppnå karakter i kurset MAN 3032, 24 studiepoeng.
MAN 30331 -Prosessevaluering; teller 100 % for å oppnå karakter i kurset MAN 3033, 6 studiepoeng.
Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.
Hjelpemidler til eksamen
Kontinuasjon
Ved neste ordinære eksamensgjennomføring.
