Handelshøyskolen BI er en av seks utdanningsinstitusjoner som Utdanningsdirektoratet har valgt til å levere ”Rektorutdanningen” - det nasjonale utdanningsprogrammet for rektorer.
For å ivareta interessene til alle andre som er interessert i skoleledelse, men som ikke faller inn under opptakskriteriene til direktoratet, tilbyr BI programmet Lederskap og omstilling i skolen. Programmet har de samme læringsmålene og den samme strukturen som det vi leverer for direktoratet (se skoleledelse), bortsett fra at én av samlingene er lagt til London der vi ser nærmere på de engelske erfaringene med skolereformer og skoleledelse.'
Rektorutdanningen ved BI er utviklet i et nært samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU, pedagogikkmiljøene ved Stockholms og Uppsalas Universiteter, Læringslaben A/S og Handelshøyskolen BIs spesialister innen lederutvikling.
Handelshøyskolen BIs nasjonale utdanningsprogram for rektorer er karakterisert av følgende:
- Sterkt fokus på lederens ansvar for resultater.
- Spesielt opptatt av elevenes læringsutbytte og derfor på ”læringstrykket” til skolen.
- Undervisningen innenfor emnene ledelse, organisasjon, styring, økonomi og jus (i tillegg til den pedagogiske ledelsen) er forskningsbasert samtidig som den er rettet mot de utfordringene norsk skole står overfor i dag.
- Lederutvikling, og dermed ferdighetstrening i ledelse er lagt opp slik at den blir et gjennomgående grep for dem som ønsker å gå videre mot en mastergrad ved BI.
Programinnhold
Det nasjonale utdanningsprogrammet for rektorer består av fire delkurs og ledertrening:
1. Utdanningsøkonomi og effektivitet
2. Styring og endring
3. Ledelse og utvikling av personalressurser
4. Læring og læringsteorier
Ledertrening
Gjennomføring
Rektorutdanningen kan tilbys ved alle BIs studiesteder: Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Drammen. Vi setter også opp programmet andre steder i landet hvis det er etterspørsel.
Rektorutdanningen består av totalt 18 samlingsdager, fordelt på seks samlinger.
Tredje samling gjennomføres i London
Mål
Deskriptive læringsmål for programmet
| Kunnskaper | Ferdigheter | Holdninger/Generell kompetanse |
Kunnskap om institusjonell organisering og pedagogisk arbeid som bidrar til økt læringsutbytte hos elevene.
Kunnskap om vitenskapelig metode og forståelse som gjør de bedre i stand til å vurdere den kunnskap som produseres om skoleutvikling.
Kunnskap for å styre og utvikle organisasjonen, stimulere og utvikle medarbeidere samt utøve ledelse.
Kunnskap om skolesektorens historie, tradisjoner og egenart.
|
Evne til å tolke og forstå omgivelsenes krav til skolen
Trygghet og mot til å lede skolen i retning av en stadig mer avansert og kompetent kunnskapsorganisasjon i kontinuerlig utvikling.
Ferdigheter knyttet til bruk av pedagogiske, organisatoriske og mellommenneskelige relasjoner for kontinuerlig forbedring av skolen.
Metodisk evne til å granske og vurdere eksisterende teoriers, metoders og forståelsesrammers holdbarhet.
|
Løfte frem viktigheten av barn og ungdoms læring og utvikling i diskusjoner om skolens prioriteringer, organisering og arbeidsformer.
Kompetanse, trygghet og vilje til å delta i debatten om utviklingen av den norske skolen både internt og i forhold til skolens omgivelser.
Mot til å stå i en kompleks ledelsessituasjon hvor det må argumenteres faglig for gjennomføring av endringer og omstillinger for å lage en bedre norsk skole.
Kompetanse til å velge strategier for utvikling av egen skole, medarbeidere og elevers læring og utvikling.
|
Vis/skjul hele kursbeskrivelsen
Kursansvarlig
Johan From
Institutt
Institutt for kommunikasjon - kultur og språk
Semester
Høst; Vår
Studiepoeng
30
Innledning
Dette programmet er Handelshøyskolen BIs tilbud til rektorer som ønsker å fullføre den nasjonale rektorutdanningen. Programmet er et resultat av et statlig anbud som Handelshøyskolen BI har vunnet. Kontrakten varer fra høsten 2009 til høsten 2014.
Målgruppen er både etablerte og fremtidige skoleledere.
Overordnede læringsmål:
Norsk skole trenger å forbedre og øke sin ledelseskapasitet. Gjennom dette programmet får studentene en bred innføring i de viktigste temaene for skoleledelse. Dette skal bidra til å:
- Styrke skolens måloppnåelse i særlig grad knyttet til elevers læringsutbytte
- Utvikle en sektorstandard for ledelse
- Styrke kunnskapsforståelse og kunnskapspraksis nødvendig for effektiv skoleledelse
Forkunnskaper
Generelt opptakskrav: 180 studiepoeng samt 4 års yrkeserfaring. Se forøvrig opptaksvilkår.
Obligatorisk litteratur
Bøker:
Dale, Erling Lars. 2010. Kunnskapsløftet : på vei mot felles kvalitetsansvar?. Universitetsforlaget. 288 sider
Eliassen, Kjell A. and Nick Sitter. 2008. Understanding public management. Sage. Kap. 8. 20 sider
Eriksen, Bjørn. 2012. Rektors styringsrett. Gyldendal akademisk. ca 120 s
Erstad, Ola og Trond Eiliv Hauge. 2011. Skoleutvikling og digitale medier : kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring. Gyldendal akademisk. Utvalgte kap. 150 sider
From, Johan. 2009. Fristilling og fornyelse : Telenor fra verk til bedrift. Gyldendal akademisk. Del 1, 100 sider
Fullan, Michael. 2011. The moral imperative realized. Corwin Press. 70 s
Hattie, John. 2009. Visible learning : a synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. Routledge. Utvalgte kap. Ca 130 sider
Hattie, John. 2012. Visible learning for teachers : maximizing impact on learning. Routledge. 270
Kuvaas, Bård, red. 2008. Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser : evidensbasert HRM. Fagbokforlaget. Kap. 1, 2 og 9, 60 sider
Ladegård, Gro og Signy Irene Vabo, red. 2010. Ledelse og styring. Fagbokforlaget. Utvalgte kap. Ca 50 sider.
MacBeath, John ... [et al.]. 2007. Schools on the edge : responding to challenging circumstances. Paul Chapman. 168 sider
Martinsen, Øyvind L., red. 2009. Perspektiver på ledelse. 3. utg. Gyldendal akademisk. Utvalgte kapitler, ca 230 sider
Ulvestad, Asbjørn Kärki og Freja Ulvestad Kärki. 2012. Flerstemt veiledning. Gyldendal. Kap. 13-14-15. Ca 50 sider
Artikkelsamling:
Aktuelle artikler og utdrag kommer i tilllegg til hver modul
Anbefalt litteratur
Emneoversikt
Programmet består av seks samlinger /moduler
Modul 1
Introduksjon til programmet
Utdanningsøkonomiske emner - skoleeffektivitet
Modul 2
Ledertrening
Metodisk grunnlag for oppgaveskriving
Informasjonsteknologi og skoleledelse
Modul 3 Samlingen gjennomføres i London.
Reformer for skoleeffektivitet
Inspeksjonssystemet i engelsk skole
Besøk til fremragende engelske skoler
Modul 4
Ledertrening
Skoleorganisering for økt læring hos elevene
Modul 5
Arbeidsrettslige emner – rektors styringsrett
Personalutvikling for en mer effektiv skole
Kjennetegn ved effektiv ledelse
Modul 6
Ledertrening
Skoleorganisering for økt læring hos elevene
Avslutning: Ledelse av skolen for økt læring hos elevene
Dataverktøy
Benyttes ikke særskilt i dette kurset.
Gjennomføring
Programmet gjennomføres over seks modulsamlinger, totalt ca. 150 timer. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veiledningstilbudet er estimert til én time pr. student som går masterprogrammet som vanlig program. For studenter som tar masterprogrammet som sitt avsluttende program er veiledningstilbudet estimert til tre timer.
Eksamen
Studentene prosessevalueres, 12 studiepoeng, gjennom følgende aktiviteter:
Del 1: Innlevering av individuell fagoppgave på inntil 10 sider etter modul 3.
Del 2: Innlevering av individuell fagoppgave på inntil 10 sider etter modul 5.
Hver fagoppgave teller 50%. Karakterene legges sammen til en samlet karakter for prosessevaluering på vitnemålet.
Det skal også skrives en prosjektoppgave, 18 studiepoeng. Denne kan skrives individuelt eller i grupper på inntil 3 studenter.
Alle evalueringsformer må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.
Studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program evalueres på følgende måte:
Studentene prosessevalueres, 6 studiepoeng, gjennom følgende aktiviteter:
Del 1: Innlevering av individuell fagoppgave på inntil 10 sider etter modul 3.
Del 2: Innlevering av individuell fagoppgave på inntil 10 sider etter modul 5.
Hver fagoppgave teller 50%. Karakterene legges sammen til en samlet karakter for prosessevaluering på vitnemålet.
Det skal også skrives en prosjektoppgave, 24 studiepoeng. Denne kan skrives individuelt eller i grupper på inntil 2 studenter.
Alle evalueringsformer må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.
Eksamenskode(r)
MAN29441 - Prosessevaluering; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2944, 12 studiepoeng.
MAN 29451 - Prosjektoppgave; teller 100 % for å oppnå karakter i kurset MAN 2945, 18 studiepoeng.
Alle evalueringsformer må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.
For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
MAN 29461 - Prosessevaluering; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2946, 6 studiepoeng.
MAN 29471 - Prosjektoppgave; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2947, 24 studiepoeng.
Alle evalueringsformer må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.
Hjelpemidler til eksamen
Kontinuasjon
Ved neste ordinære gjennomføring av kurset. Ved kontinuasjon i prosessevaluering må begge fagoppgaver leveres på nytt.
Skolen står overfor et stort antall mål som skal realiseres. Målene er heller ikke alltid like presise og klare. Det er følgelig nødvendig med en gjennomgående diskusjon om hvordan disse bør og kan operasjonaliseres og forstås slik at de blir retningsgivende for skolens ledelse. Skolens samfunnsoppdrag løses gjennom ressurstildeling og styringssystemets oppbygning og virkemåte. Hvilke muligheter, men også problemer dette medfører for skolens evne til å løse oppdraget analyseres og diskuteres. Skoleleders oppmerksomhet mot svikt i styringsoppdraget, betingelsene for dette og muligheter for å løse det på en bedre måte diskuteres.
Skolen har et samfunnsoppdrag som er utledet av demokratiske kanaler. Samtidig er skolen, som andre institusjoner, full av kultur og tradisjoner. Derfor kan det oppstå konflikter mellom demokratisk vedtatte retningslinjer og læreryrkets oppfatning av deres profesjonelle yrkesutøvelse. I håndteringen av dette er skolelederen viktig. Rektor har rolle både som ivaretaker av politiske signaler, men samtidig å beskytte lærernes integritet. Dette gjør lederrollen krevende.
Et avgjørende kriterium for å vurdere om skolen er effektiv, rettferdig og meningsfull er om skolene lykkes i å gi elevene kunnskaper og ferdigheter som gjør dem til velfungerende individer i arbeidsmarkedet og som samfunnsindivider. Med en effektiv skole forstås skoler som er i stand til å transformere ressursinnsats til gode elevresultater for alle elever, en rettferdig skole er en skole som sørger for at alle elever får like muligheter og at de med dårlig utgangspunkt kompenseres slik at de oppnår god funksjonsevne, og en meningsfull skole er en skole som gir elevene kunnskaper og ferdigheter som samfunnet etterspør.
Forholdet mellom skolen som organisasjon og det overordnede styringssystem på kommunalt/fylkeskommunalt og nasjonalt nivå står også sentralt i denne modulen. Studentene vil få en grunnleggende systemforståelse i form av hvilke roller og oppgaver som finnes på ulike nivå. Hvordan skolen hensiktsmessig kan forholde seg til, og effektivt implementere de styringsimpulser de får fra overordnet nivå og hvordan og hvilke muligheter den har til å kunne påvirke de overordnede prosesser for skoleutvikling og skoleledelse analyseres.
Rektorer i den offentlige skole utøver offentlig myndighet. Samtidig opptrer de som arbeidsgiverrepresentanter. Den offentlige
myndigheten utøves overfor elever og deres foresatte, mens de er arbeidsgivere i forhold til skolens ansatte. Både en styrket rett for elevene og at elevene og foresatte blir stadig mer oppmerksomme på denne retten og gjør økt bruk av den, og et krav og forventning om at skolelederne skal opptre i en stadig tydeligere og mer effektiv arbeidsgiverrolle, gjør det nødvendig med klargjøring av de lovmessige betingelsene omkring disse områdene. Modulen gjennomgår derfor sentrale temaer innenfor forvaltningsrett og arbeidsrett.
Nyere forskning viser at det er en sammenheng mellom beste praksis innenfor personalledelse, gjennom humankapitalforbedring, involvering og sosialt klima, og organisatoriske resultater. På den annen side er det fremdeles mange tiltak innen personalledelse som ikke gir de ønskede resultater. En årsak til dette er at de færreste organisasjoner har samsvar mellom deres HR-praksis og organisasjonens strategi eller overordnede mål. Skolen har betydelige utfordringer innen HR-området, ikke minst koblet til kompetansestyring og personalledelse. Praktisk sjekkliste med sentrale betingelser for at HR skal virke etter intensjonen gjennomgås og diskuteres med sikte på relevans for skolen.
En mer effektiv og moderne skole og skoleledelse trenger en oppdatert kunnskapsplattform for spørsmål om ledelse og ledereffektivitet. Teorier om intelligens, personlighet, lederstil, emosjonell intelligens og kognitiv stil vil bli gjennomgått. Alle disse begrepene har relevans for ulike sider ved lederens effektivitet. En ambisjon her er å fylle begrepet ”utvikling” med et konkret innhold. Hva vil det si at en leder utvikler seg? Kan all atferd læres og hvor mye vil selvinnsikt kunne bety i slike prosesser? Temaene vil bli belyst ut fra psykologisk teori og forskning som er relevant for menneskers innsikt og endring. Hensikten er å skape et rammeverk og en forståelse for de prosesser som ledere i utvikling vil bære preg av og som dermed vil hjelpe skoleledere til å stå i en stadig mer krevende ledelsessituasjon .
Norsk skole har etter hvert en mengde data om seg selv. Slike undersøkelser av for eksempel arbeids- og læringsmiljø er aldri et mål i seg selv. Målet er at tilgjengelig informasjon om skolen brukes på en måte som stimulerer til refleksjoner og dialoger som utvikler både individer og organisasjon. En skoles utvikling avhenger ikke bare av tallmessige resultater – den hviler først og fremst på tolkningen av resultatene og de verdiene som ligger til grunn for besvarelsene. Det er også først etter at resultatene fra undersøkelser og kartlegginger er blitt gjort til gjenstand for kritisk refleksjon i personalet at en kan analysere hvor organisasjonen er i forhold til de målene en har satt seg og hvordan en skal komme videre. På denne måten kan resultatene fra ulike undersøkelser også bidra til lokalt å utvikle legitime endringsbehov.
