Ingen bedrift eller bransje vil vare lenge uten at de endrer seg. Hvordan bør din bedrifts innovasjonsstrategi se ut for å skape størst mulig verdi for kunder og brukere? Programmet gir grundig og konkret gjennomgang av teori, modeller og praksis i innovasjon. Kommersialisering er å bygge en forretningsmodell rundt en idé og bringe den til nye brukere. Vi ser på disse temaene i så vel eksisterende som i nye bedrifter, både i privat og offentlig sektor. I programmet lærer deltakerne å lede utvikling, kommersialisering og verdiøkning av nye produkter, prosesser, konsepter og tjenester.
Det gjennomføres et studieopphold i San Francisco, Berkeley og Silicon Valley i California for å gi innsikt i beste praksis innenfor digitalisering, innovasjonskultur og innovasjon.
Programmet gjennomføres over ett år/to semestre med 5 studiesamlinger, hver med en varighet på 3-5 dager. Fjerde samling gjennomføres i San Francisco, Berkeley og Silicon Valley, California. Gjennomføringsdatoene finner du under Timeplaner i høyremargen.
Kursansvarlig
Peder Inge Furseth
Institutt
Institutt for innovasjon og økonomisk organisering
Semester
Høst
Studiepoeng
30
Innledning
Programmet gir ledere ny kunnskap om innovasjonsprosesser og økte ferdigheter i å utvikle slike prosesser. En innovasjon er en idé som utvikles og lanseres i et marked med tanke på økonomisk eller ikke-økonomisk verdiskaping. En innovasjonsprosess dekker alt fra nyskaping til kommersialisering og realisering. I programmet skal deltakerne lære å lede utvikling og kommersialisering av nye produkter, prosesser, tjenester og konsepter, og derigjennom skape økte verdier for egen resultatenhet og bedrift. I programmet gis en grundig og konkret gjennomgang av teori og praksis knyttet til nyskaping og innovasjon.
Å utvikle og realisere nye forretningsområder og forretningsmodeller reiser en rekke utfordringer. Til dette hører for eksempel bruk av ny teknologi, nye markedskanaler, nye organisasjonsformer og kommunikasjonsmedier og utvikling av nye produkter, prosesser, tjenester og konsepter. Deretter handler forretningsutvikling om å restrukturere virksomheten slik at de finansielle og kunnskapsmessige investeringer som medgår i utviklingsarbeidet kan resultere i tilstrekkelig økonomisk avkastning.
Hver deltager skal utvikle en prosjektoppgave som anvender innsikter fra programmet for å utvikle eller kommersialisere en innovasjon som ventes å føre til økt lønnsomhet for egen bedrift, resultatenhet eller for en kunde/klient.
Programmet inkluderer et opphold i San Francisco, Berkeley og Silicon Valley for å gi faglig inspirasjon og innhold fra et dynamisk område som er svært forskjellig fra de fleste sider ved de norske innovasjonsmiljøene.
Forkunnskaper
Generelt opptakskrav: 180 studiepoeng samt minst 4 års yrkeserfaring. Se forøvrig BIs opptaksvilkår
Obligatorisk litteratur
Bøker:
Andrew, James P., Harold L. Sirkin. 2006. Payback : reaping the rewards of innovation. Harvard Business School Press. Hele boken
Chesbrough, Henry. 2006. Open innovation : researching a new paradigm. Oxford University Press. Kap 1. Zerox PARC: The achievements and limits of closed innovation, ss. 1-21
Chesbrough, Henry. 2011. Open services innovation : rethinking your business to grow and compete in a new era. Jossey-Bass. 202 s
Christensen, Clayton M., Michael E. Raynor. 2003. The innovator's solution : creating and sustaining sucessful growth. Harvard Business School Press. 200 s
Goffin, Keith & Rick Mitchell. 2010. Innovation management : strategy and implementation using the pentathlon framework. 2nd ed. Palgrave Macmillan
Govindarajan, Vijay, Chris Trimble. 2010. The other side of innovation : solving the execution challenge. Harvard Business Review Press. 180 s
Osterwalder, Alexander and Yves Pigneur. 2010. Business model generation : a handbook for visionaries, game changers, and challengers. Wiley. Kan lese om boken på følgende nettside : http://www.apeofsteel.com/1269/book-review-business-model-generation
Artikler:
Bettencourt, Lance A og Anthony W. Ulwick. 2008. The customer-centered innovation map. Harvard Business Review. Mai
Easterby-Smith, Mark, et. al.. 2008. Absorptive capacity: A process perspective. Management learning. 39 (5). s. 483-501
Four-five selected, new articles to be handed out in class - will be announced later
Kanter, R. M.. 2006. Innovation: The classic traps. Harvard business review. 84 (11). p. 72-83
Kim, W. Chan & Renée Mauborgne. 2004. 'Value innovation : the strategic logic of high growth. Harvard Business Review. Juli
Todorova, G. & B. Durisin. 2007. Absorptive capacity: Valuing a reconceptualization. Academy of Management Review. 32 (3). 774-786
Artikkelsamling:
Afuah, Allan. 2003. Innovation Management. Oxford University Press. ss 13-46
Akrich, M, M Callon and B Latour. 2002. The key to success in innovation. International Journal of Innovation Management. Vol 6(2). ss 187-225
Amabile, Teresa M. Sept-okt 1998. How to kill creativity. Harvard Business Review, September-oktober 1998, side 77-87.. Harvard Business Review. ss 77-87
Amabile, Teresa M. & Mukti Khaire. Okt 2008. Creativity and the role of the leader. Harvard Business Review. ss 101-109
Amit, R and Zott. 2001. Value creation in e-business. Strategic Management Journal. Vol 22. ss 493-520
Blaug, M. 2000. Entrepreneurship before and after Schumpeter. Oxford: The University Press. Kap 3 i R Swedberg, red. Entrepreneurship: The Social Science View
Brandenburger, A M and H Stuart. 1996. Value based business strategy. Journal of Economics and Management Strategy. Vol 5(1). ss 5-24
Chesbrough, Henry, Win Vanhaverbeke and Joel West. 2006. Open Innovation: Researching a New Paradigm. Oxford University Press. kap 1, 2, 10, 13 og 14
Chesbrough, Henry. 2006. Open Business Models. Harvard Business School Press. Kap 5, ss 107-135 & kap 8, ss 187-216
Drucker, P F. 1985. The discipline of Innovation. Harvard Business Review. ss 67-71
Elliot, S. 2002. Electronic commerce: B2C strategies and models. Sussex: John Wiley. Kap 9 & 10
Fjeldstad, Ø and . Andersen. 2003. Casting off the chains: Value shops and value networks. European Business Forum. (14). ss 47-53
Furseth, Peder Inge. 2007. Innovasjonens hvem, hva og hvordan: Broen mellom idé og marked. Bergen, Fagbokforlaget. Side 199-222 i Tor Hernes og Anne Louise Koefoed: Innovasjonsprosesser: Om innovasjoners odyssé
Gans, J and S Scott. 2002. The product market and the market for ideas: Commercialization strategies for technology entrepreneurs. Working paper Melbourne Business School, mimeo MIT Sloan School
Hansen, Nohria and Tierney. 1999. What’s your strategy for managing knowledge?. Harvard Business Review. March-Apr. ss 106-116
Hofer and Håkansson. 2003. Tapping into the Silicon Clique. European Business Forum. (14). ss 54-60
Huy, N and H Mintzberg. 2003. The rhythm of change. Sloan Management Review. (44). ss 79-84
Johnson, Christensen & Kagermann. Des 2008. Reinventing your business model. Harvard Business Review. s 2-10
Kao, John. Mar 2009. Tapping the World's Innovation Hot Spots. Harvard Business Review. Vol 87, issue 3. pp 109-114
Kassicieh, S E (et. al.). 2002. Factors differentiating the commercialization of disruptive and sustainable technologies. IEEE Transactions on Engineering Management. Vol 49, no 4. ss 375-386
Kim & Mauborgne. 2005. Blue Ocean Strategy: From theory to practice. California Management Review. Vol 47, no 3. ss 105-121
Porter, M. 2001. Strategy and the Internet. Harvard Business Review. March. ss 62-78
Reve, T. & A. Sasson. 2012. Et kunnskapsbasert Norge. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 17: Strategisk analyse av norsk næringsliv, side 311-342. Oslo: Universitetsforlaget
Schumpeter, J.A. 1943. The process of creative destruction. 2. utgave. London: George Allen and Unwin. Prolog og kap 7 i Capitalism, socialism, and democracy. ss 81- 86
Tushman, M and C A O´Reilly. 1996. The ambidextrous organization: Managing evolutionary and revolutionary change. California Management Review. 38(4). ss 8-30
Utterback, J M.. 1994. Mastering the Dynamics of Innovation: How companies can seize opportunities in the face of technological change. Harvard Business School Press, Boston MA. 2 kap
Van de Ven, A H et. al. 1999. The Innovation Journey. New York Oxford, Oxford University Press. Kap 4, ss. 95-124: 29 sider.
Annet:
Di Muro, Fabrizio. 2009. Strategic Planning at Apple. Case fra Richard Ivey School of Business, # 9B09A026
Groysberg, Borin; David A. Thomas & Alison Berkeley Wagonfeld. 2009. Keeping Google ”Googley”. Harvard Business School Case #9-409-039.
Harvard Business School Cases. Apple Inc. in 2010 Sept 2010, nr 710467); Google (Nov 2006, nr 9-806-105), og 'Innovation Diffusion - Rogers' Five Factors' (Mai 2005, nr 505075)
Anbefalt litteratur
Bøker:
Andersen, Svein S. 1997. Case-studier og generalisering : forskningsstrategi og design. Fagbokforlaget. 145 s
Chesbrough, Henry. 2006. Open business models : how to thrive in the new innovation landscape. Harvard Business School Press. Kap 1-4, 6-7.
Collins, Jim. 2001. Good to great : why some companies make the leap - and others don't. Random House Business Books. 239 s
Furseth, Peder Inge. 2010. Integrasjon av salgskanaler : serviceinnovasjon og strategi. Fagbokforlaget
Gustafsson, Anders, Michael D. Johnson. 2003. Competing in a service economy : how to create a competitive advantage through service development and innovation. Jossey-Bass. 200 s
Hargadon, Andrew. 2003. How breakthroughs happen : the suprising truth about how companies innovate. Harvard Business School Press. 150 s
Wit, Bob de and Ron Meyer. 2010. Strategy : process, content, context : an international perspective. 4th ed. South-Western Cengage Learning. Kap 1: Introduction
Tidsskrift:
Bessant, J, R Lamming, H Noke & W Phillips. 2005. Managing innovation beyond the steady state. Technovation 25. ss 1366-1376
Gehani, R R. 2007. Technology roadmapping for commercializing strategic innovations. Journal of technology management innovation. Vol 2(2). ss 31-45
Lyons, R K.; Chatman, J A & C K Joyce. 2007. Innovation in services: Corporate culture and investment banking. California management review. Vol 50(1). ss 174-191
Madanmohan, T R. 2005. Incremental technical innovations and their determinants. International journal of innovation management. Vol 9(4). ss 481-510
Mansury, M A & J H Love. 2008. Innovation, productivity and growth in US business services: A firm-level analysis. Technovation 28. ss 52-62
Oke, A. 2007. Innovation types and innovation management practices in services companies. International journal of operations and production management. Vol 27(6). ss 564-587
Phillips, W, H Noke, J Bessant. & R Lamming. 2006. Beyond the steady state: Managing discontinuous product and process innovation. International journal of innovation management. Vol 10(2). ss 175-196
Radnor, Z J & Noke. Hannah. 2006. Development of an audit tool for product innovation: The innovation compass. International journal of innovation management. Vol 10(1). ss 1-18
Schoen, J, T W Mason., W A Kline & R M Bunch. 2005. The innovation cycle: A new model and case study for the invention to innovation process. Engineering management journal. Vol 17(3). ss 3-10
Selden, L & I C MacMillan. 2006. Manage customer-centric innovation – systematically. Harvard Business Review. April. ss 108-116
Slater, S F & J J Mohr. 2006. Successful development and commercialization of technology innovation: Insights based on strategy type. Journal of product innovation management. Vol 23. ss 26-33
Wonglimpiyarat, J. 2005. Does complexity affect the speed of innovation?. Technovation 25. ss 865-882
Annet:
Everett, Euris Larry og Ingrid Furseth. 2006. Masteroppgaven. Hvordan begynne – og fullføre. Oslo: Universitetsforlaget
Van der Have, R; M. Toivonen & T. Tuominen. 2005. Dimensions of service
Emneoversikt
1.samling: Introduksjon til feltet innovasjon.
2. samling: Utvikling av nye produkter, prosesser, og tjenester.
3. samling: Kommersialisering av innovasjoner
4. samling: Innovasjon, e-Business og anvendelse av IT
5. samling: Implementering av justert forretningsmodell for egen bedrift eller resultatenhet
Dataverktøy
Ingen spesielle krav
Gjennomføring
Programmet er lagt opp som et prosessorientert læringsforløp som omfatter 150 undervisningstimer fordelt over 4 samlinger/moduler à 25 timer og en samling på 50 timer i løpet av et undervisningsår. Disse er organisert i følgende tre del-prosess forløp:
1) Teori og forarbeid til studieopphold (modul 1, 2 og 3)
2) Studieopphold i utlandet (San Francisco/Silicon Valley) (modul 4 - i alt 50 timer)
3) Etterarbeid og prosjektrapportering (modul 5)
Deltakerne skal gjennom hele forløpet arbeide med et forretningsutviklingsprosjekt som rapporteres i form av en prosjektoppgave, og oppgaven skal bl.a. utvikles i grupper.
Veiledningstilbudet vil være noe ulikt på de forskjellige Master Program. Det vil bli gitt personlig veiledning og veiledning under forelesning. Generelt kan studentene forvente rådgivende veiledning, ikke evaluerende veiledning. Veledningstilbudet er estimert til to timer pr. student som går Master Programmet som vanlig program. For studenter som tar Master Programmet som sitt avsluttende er veiledningstilbudet estimert til totalt seks timer.
Eksamen
Studentene evalueres gjennom prosjektarbeid, 18 studiepoeng og skriftlig individuell eksamen, 12 studiepoeng. Begge må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt. Prosjektet kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer.
For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
Studentene evalueres gjennom prosjektarbeid, 24 studiepoeng og skriftlig individuell eksamen, 6 studiepoeng. Prosjektet kan skrives individuelt eller i gruppe på inntil to personer. Begge evalueringer må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.
Eksamenskode(r)
MAN 24181 - Prosjektarbeid; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2418, 18 studiepoeng.
MAN 24191 - 5 timers skriftlig eksamen; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2419, 12 studiepoeng.
Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.
For studenter som tar programmet som sitt avsluttende Master of Management Program gjelder følgende:
MAN 24201 - Prosjektarbeid, 24 studiepoeng; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2420.
MAN 24211 - 5 timers individuell skriftlig eksamen, 6 studiepoeng; teller 100% for å oppnå karakter i kurset MAN 2421.
Begge kurs / eksamener må bestås for at vitnemål i programmet skal bli tildelt.
Hjelpemidler til eksamen
Ingen hjelpemidler
Kontinuasjon
Ved neste ordinære eksamensgjennomføring.
Programmets struktur og rammer
Programmet er lagt opp som et prosessorientert læringsforløp som omfatter 150 undervisningstimer fordelt over 4 samlinger/moduler à 25 timer og en samling på 50 timer i løpet av et undervisningsår. Disse er organisert i følgende tre del-prosess forløp:
1) Teori og forarbeid til studieopphold (modul 1, 2 og 3)
2) Studieopphold i utlandet (San Francisco/Silicon Valley) (modul 4, 50 timer)
3) Etterarbeid og prosjektrapportering
Deltakerne skal gjennom hele forløpet arbeide med et forretningsutviklingsprosjekt som rapporteres i form av en prosjektoppgave, og oppgaven skal bl.a. utvikles i grupper.
Del 1: Forarbeid og teori
Forarbeidet til studieoppholdet (i California) består i tre ordinære samlinger à 25 timer undervisning. Om lag 80% av litteraturen vil bli forelest over i modul 1-3. Det blir en lærestoff-messig progresjon i de tre første modulene. I modul 1 blir det introduksjonsstoff til fagområdene entreprenørskap og innovasjonsteori. I den andre modulen, som har utvikling av nye produkter, prosesser, og tjenester som hovedtema, blir det kjernestoff i kurset. I den tredje modulen, som har kommersialisering som hovedtema, blir det også vekt på utdypende litteratur som bidrar til å problematisere sentrale tilnærminger, begreper og problemstillinger.
I løpet av denne perioden skal deltakerne ha gjennomført en aktiv siling og anvendelse av bidrag fra litteraturen til arbeidet med prosjektoppgaven, og de skal forberede studieoppholdet i California gjennom utvelgelse av relevante bedrifter for bedriftsbesøk, slik at nødvendige avtaler kan bli etablert. De skal også klargjøre sine forventninger og ambisjoner til studieoppholdet gjennom å forberede spørsmål og undersøkelser med utgangspunkt i hva som måtte være mest relevant for eget prosjektarbeid såvel som for forståelsen av de bredere sammenhenger arbeidet med innovasjon, kommersialisering og verdiskapning foregår under i California.
Deltakerne skal utvikle prosjektoppgaven gjennom presentasjon og diskusjon i mindre grupper i løpet av samlingene, og gjennom oppgraderinger gjort i kjølvannet av møte med ny relevant litteratur gjennom programmets forløp.
Deltakerne skal gjennomgå en enkel egenevaluering med fokus på å kartlegge egenskaper og ferdigheter de har som ledere. Dette danner utgangspunkt for en klargjøring av oppgaver, ansvar og utfordringer i løpet av det samlede studieforløpet som innebærer utøvelse av og trening i ledelsesrelevante aktiviteter.
Del 2: Studieopphold i utlandet:
Programmet har altså et sentralt fokus på gjennomføringen av et studie-/ undersøkelsesforløp som er lagt til et sted i verden der det er mye å lære og der BI har etablert et utstrakt faglig og praktisk samarbeid om gjennomføringen av studiet med lokale partnere. I modul 4 skal deltagerne komme i nær kontakt med ett av verdens mest innovative miljø, studere dette på nært hold og anvende innsikter fra dette i sin prosjektoppgave. Denne modulen foregår i Nord-California, nærmere bestemt i San Francisco, Silicon Valley og Berkeley, og de gjennomføres i løpet av en uke.
Institutt for innovasjon og økonomisk organisering har opparbeidet et bedriftsnettverk samt kontaktnett med partnere i dette området, blant annet forskere ved henholdsvis Haas School of Business ved University of California at Berkeley; Leavey School of Business ved Santa Clara University, og San Francisco State University. Det er også etablert kontakt med Innovasjon Norge i San Francisco, som har et utstrakt kontaktnett til spennende, innovative bedrifter i området som kan supplere vårt eget nettverk.
Studie-/undersøkelsesperioden i California vil omfatte 2 moduler (til sammen 50 timer) og vil bli arrangert samlet over en uke. Samlingen vil bestå i 1/3 faglige forelesninger og 2/3 bedriftsbesøk, feltstudier og gruppearbeid med fokus på å utvikle deltakernes prosjektoppgaver og gi innsikter i innovasjon og forretningsutvikling. Noen av bedriftsbesøkene vil bli organisert felles, mens andre vil bli organisert for mindre grupper for å imøtekomme mer spesialiserte interesser.
Del 3: Etterarbeid og prosjektrapportering
Etterarbeidet etter studieoppholdet i San Francisco består i en samling (modul 5) hvor faglig oppsummering, presentasjoner og diskusjoner om de kunnskaper deltakerne har tilegnet seg i programmet står sentralt. Litteraturen, studieturen, erfaringer og det kontinuerlige arbeidet med prosjektoppgaven vil gi ny innsikt og forståelse for hvilke vanskeligheter og utfordringer arbeidet med innovasjon, kommersialisering og verdiskapning i bedriftene byr på. Programmet vil bidra til å vise løsninger på utfordringene.
Etterarbeidet består dessuten i å gjøre prosjektoppgaven ferdig og å gjennomføre en ny evaluering av den enkeltes ledelsesferdigheter.
Pedagogisk opplegg
Det pedagogiske målet for programmet er å stimulere til prosesslæring. Prosesslæring fremholdes som et klart mål dels fordi programmets deltagere er voksne, kompetente personer hvis kunnskap bør dras nytte av underveis i læringsforløpet, dels fordi kvalitetsreformen og pedagogisk forskning understreker at læring i prosess fremmer en dypere og dermed mer anvendelig og varig kunnskap. I programmet vil derfor fokus dreies fra undervising til læring.
Selv om teori står sentralt i programmets første tre moduler vil deltagerne fra første stund forventes å delta aktivt med egne erfaringer og refleksjoner knyttet til prosjektarbeid. Deltagerne skal ta stilling til om de ønsker å arbeide med et konkret prosjekt fra egen arbeidshverdag eller om de heller vil arbeide med et prosjekt som er løsrevet fra det handlingsrommet de til daglig befinner seg i. Kursansvarlig vil stille med noen problemstillinger de sistnevnte kan benytte dersom de ønsker det. Problemstillingene vil trolig styre deltagernes oppmerksomhet. For å stimulere til størst mulig grad av refleksjon er det derfor nødvendig at kursansvarlig kvalitetssikrer at problemstillingene er relativt vidt formulerte. I de siste to modulene skal deltagerne få ekstra god anledning til å anvende og utforske teorien presentert og drøftet i programmets første moduler.
Programmet er bygget opp slik at mål, praktiske rammer, innhold, studenter, undervisningsopplegg og evaluering/vurdering står i en relasjon til hverandre. Programmets pedagogiske mål om å fremme læring i prosess har for eksempel resultert i valg av undervisningsformer som åpner for studentaktivitet. Konkret skal hver deltager blant annet skrive et kort refleksjonsnotat om det viktigste fra modulen med relevans for egen bedrift.
Formativ vurdering vil bli benyttet – også dette for å fremme læring i prosess. Dessuten åpner formativ vurdering for muligheten til å tilegne seg ferdigheter som kan være utradisjonelle i akademiske sammenhenger, men svært anvendelige i yrkeslivet (å gi hverandre tilbakemeldinger, skrive refleksjonsnotat, lage strukturerte presentasjoner, holde presentasjoner etc.). En prosjektoppgave basert på selvvalgt problemstilling vil være gjenstand for formativ vurdering i hele programmet. Kursansvarlig vil imidlertid definere hvilke deloppgaver som skal inngå i prosjektbesvarelsen. Det knyttes en deloppgave til hver modul. Deltagerne forventes å forberede seg til den enkelte modul ved å skrive et utkast til den gitte deloppgave.
I samling/modul 1-4, siste økt (3 timer), vil deltagerne gå i grupper hvor de skal diskutere modulinnholdets relevans for egen deloppgave. Deltagerne og ambulerende foreleser gir feedback på de enkelte utkast. I modul 5 skal hver deltager presentere et utkast av hele prosjektoppgaven for en gruppe på 8 som gir en siste feedback på struktur, refleksjoner, bruk av teori og på presentasjonsteknikk. Foreleser overværer presentasjonen og gir feedback. Formativ vurdering benyttes for å sikre at deltagerne får kvalitative tilbakemeldinger som gjør dem i stand til stadig å videreutvikle prosjektarbeidet. Når prosjektarbeidet er ferdigstilt leveres det til kursansvarlig for summativ og dermed karaktergivende vurdering.
Lederutvikling
Lederutvikling vil stå sentralt i den første og den femte modulen, men temaet vil være underliggende også i de andre modulene.
Produkter fra programmet
Deltagerne i dette programmet skal gjennomføre en prosjektoppgave som er relevant for utviklingen av nye forretningsområder eller –modeller i egen bedrift, resultatenhet eller avdeling. Alternativt kan utfordringen knytte seg til andre virksomheter der vedkommende er involvert som rådgiver, leverandør, kunde eller lignende.
Faglige ressurser
De faglige ressursene kommer primært fra Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI: Førsteamanuensis, Dr. polit. Peder Inge Furseth
Disse faglige ressursene vil bli supplert av personer utenfor instituttet. Dette gjelder spesielt:
Professor, Ph.D. Jonathan Reynolds, Templeton College University of Oxford
Adjunct Professor, Jerry Engel, Haas School of Business, University of California, Berkeley
Dr. Reynolds er Director ved Oxford Institute of Retail Management ved University of Oxford. Dette er en av Englands ledende forskningsinstitusjoner innen anvendelse av ny teknologi i handels- og servicenæringen. Reynolds er også professor ved Said School of Business i Oxford.
Både Reynolds og Freeman underviste ved BI så sent som i 2008. I tillegg til de nevnte personene, blir det foredrag fra konsulentselskaper, fra toppledere i norske og utenlandske handelsbedrifter, fra professorer ved University of California i Berkeley og fra Santa Clara University. Programmet inkluderer også besøk til en rekke handels- og IT-bedrifter og universiteter i San Francisco, Berkeley, og Silicon Valley.
b) Programbeskrivelse for hver av de samlingene får ved henvendelse til BI
