Sikkerhetsledelse

Mål

Studentene skal etter endt studium ha utviklet seg i henhold til følgende mål for teoretisk kunnskap:
Ha fått gode og oppdaterte kunnskaper i sikkerhetsfagets forankring i statsforvaltningen og rettssystemet
Ha fått god forståelse for samfunnets og organisasjoners trusselbilde, samt betydningen av dette for næringsliv og annen virksomhet
Ha fokusert på hvordan man som leder skal forholde seg til gjeldende rammebetingelser for å kunne følge opp sikkerheten i egen organisasjon
Ha fått økt forståelse for - og inngående kunnskaper om sikkerhetsrelaterte fagdisipliner med hovedvekt på ulike tekniske aspekter knyttet til sikkerhetsledelse
Ha blitt gjort kjent med ulike metoder og verktøy for å beskytte mot utilsiktede hendelser.
Ha fått kunnskap om håndtering av situasjoner som krever sikkerhetsinngrep
Ha fått teoretisk kunnskap om betydningen av sikkerhetskultur i organisasjoner

Studentene skal etter endt studium ha utviklet seg i henhold til følgende mål for ferdigheter:
Kunne løse oppgaver teoretisk gjennom samarbeid med medstudenter (teamarbeid)
Kunne løse utfordringer praktisk gjennom samarbeid med medstudenter (teamarbeid)
Kunne formulere mål og formål for et prosjekt eller en oppgave som krever spesiell planlegging og gjennomføring
Kunne gjennomføre sikkerhetsanalyser generelt og spesifikt
Ha lært om krisehåndtering og fått erfaring med og hvordan kriser kan løses i praksis
kunne anvende relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid
Ha fått trygghet i håndtering av situasjoner som vil kunne oppfattes som ubehagelige på grunn av trusler eller annen informasjon om en situasjon som krever sikkerhetsinngrep

Studentene skal etter endt studium ha utviklet seg i henhold til følgende mål for holdninger:
Kunne kommunisere om faglige temaer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet
Kunne bidra til utvikling av ’best practice’ innenfor fagområdet gjennom utveksling av synspunkter og erfaringer
Kunne bidra til utvikling av sikkerhetskultur i egen virksomhet gjennom utveksling av synspunkter og erfaringer
Ha forståelse for hvilken rolle sikkerhetslederen kan spille i utviklingen av en bedrift eller organisasjon og i samfunnet

Kursansvarlig

Jon Lereim

Institutt

Institutt for ledelse og organisasjon

Semester

Se studieplan for aktuelt studium

Studiepoeng

30

Innledning

Programmet søker å gi deltakerne en grundig lederutdanning med fokus på organisatorisk sikkerhet. Det blir lagt vekt på en praktisk tilnærming til fagområdene. Deltakeren skal etter endt gjennomført program ha utviklet forståelse for relasjoner mellom samfunn, virksomhet og enkeltpersoner; ha tilegnet seg kunnskaper om trusselbildet, sårbarhet og sikkerhet i et utvidet perspektiv, samt ha fått ferdigheter til å utøve helhetlig sikkerhetsledelse i egen virksomhet.

Forkunnskaper

Det kreves ingen spesielle forkunnskaper utover allsidig praksis i sikkerhetsbransjen. Målgruppe for studiet er ledere med ansvar for sikkerhet i egen organisasjon eller avdeling. Programmet vil også passe for operative ledere som ønsker å tilegne seg formell kompetanse innenfor sikkerhetsledelse.

Obligatorisk litteratur

Bøker:

Andenæs, Johs. og Arne Fliflet. 2006. Statsforfatningen i Norge. 10. utg. Universitetsforlaget. Utvalgte kapitler
Boe, Erik. Innføring i juss: juridisk tenkning og rettskildelære. 2010. Universitetsforlaget. 480 sider
Bolman, L.G. og Terrence E. 2009. Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse. Gyldendal Norsk Forlag AS. 486 sider
Finstad, Liv og Cecilie Høigård. 2008. Kriminologi. 4. utg. Pax. Kap. 4-8, 10,17,19-22
Forsvarsbygg: Sikringshåndboka. (Unntatt offentlighet). 283 sider
Gottschalk, Petter. 2008. Mafia i Norge. Bekjempelse av organisert kriminalitet. Vett og viten
Rønneberg, Kari. 2000. Vår sosiale virkelighet -Innføring i sosiologi for studenter ved Politihøgskolen. Vett og viten. 250 sider
Aarset, M. 2010. Kriseledelse. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS. 296 sider

Annet:

Justis- og politidepartementet. 2004. Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Oslo:
Det Kriminalitetsforebyggende råd. 1997. Økonomisk kriminalitet over landegrensene: rapport fra Det kriminalitetsforebyggende råds konferanse 22.10.1997. Oslo: KRÅ
Justis- og politidepartementet: Finansdepartementet: St. meld. nr. 17 (1996-97) Om innvandring og det flerkulturelle Norge. Oslo: Kommunal- og arbeidsdepartementet. Del I: 1. Plattform. Del II: 4.1.1 Forhold il minoriteter, og 4.4. Demografi og levekår.
Norge. Norges Lover. Oslo: Grøndahl. benyttes gjennom hele kurset som oppslags- referanseverk
Statistisk sentralbyrå. Kriminalstatistikk. Norges offisielle statistikk (NOS). Nyeste utgave. Oslo: Statistisk Sentralbyrå

Anbefalt litteratur

Bøker:

Bang, H. 1998. Organisasjonskultur i praksis. Cappelen. 170 sider
Christie, Nils. 1982. Hvor tett et samfunn?. 2. rev. utg/Nyere utgave fra 1989. Universitetsforlaget.. Kap 3 Samfunnstypen, Kap 4 Kontrollkonsekvenser
Fashing I. og Petter Gottschalk. 2010. Kriminelle organisasjoner. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS
Grenness, T. Hvordan kan du vite at noe er sant ?. Cappelen akademisk. 206 sider
Larsson, Paul. 2008. Organisert kriminalitet. Pax forlag. 169 sider
Tinmannsvik, Ranveig. 2008. Robust arbeidslivspraksis. Tapir Akademisk

Annet:

Hefte Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon: Utvalgte faghefter

Emneoversikt

Samling 1: Trusselbildet, sårbarhet, motstrategier og lovreguleringer

Samlingen gir en bred innføring til sikkerhetsfagets forankring i statsforvaltningen og rettssystemet.Deltakeren skal i løpet av samlingen få forståelse for samfunnets og organisasjoners trusselbilde, samt betydningen av dette for næringsliv og annen virksomhet. Fokus settes på hvordan man som leder skal forholde seg til gjeldende rammebetingelser for å kunne følge opp sikkerheten i egen organisasjon.

Studentene skal jobbe med et refleksjonsnotat med fokus på sikkerhetsproblematikk i egen virksomhet. Dette arbeidet er svært viktig for å få et helhetlig utbytte av programmet.
Det gis en innføring i metode og rapportskriving.

Emneoversikt for samlingen :

Trusselbildet
Samfunnets behov for trygghet
Privat og offentlig sikkerhet
Lover og forskrifter
Rettssystemet
Rettskildene
Privat rettshåndhevelse
Kriminologi
Ledelsesutfordringer

Samling 2 + 3 : Organisatorisk og fysisk sikkerhet

I samlingene legges det vekt på å gi deltakerne forståelse for - og inngående kunnskaper om sikkerhetsrelaterte fagdisipliner med hovedvekt på organisatoriske og tekniske deler knyttet til sikkerhetsledelse. Fokus settes på metoder for sikring, sikkerhetsplanlegging og sikkerhetsrevisjon.

Emneoversikt for samlingen :

Personellsikkerhet
Informasjonssikkerhet
Fysisk sikring
Elektronisk sikring
Vakthold og beredskap
Sikkerhetsopplæring
Industrivern og vernetiltak
Sikkerhetsplanlegging
Sikkerhetsrevisjon
IKT-ledelse og strategi

Samling 4 + 5 + 6 + 7 : Sikkerhetskultur; risiko og krisehåndtering

Samlingene er satt sammen av 2 deler. Del 1 tar for seg emnene sikkerhetskultur og adferd. Del 2 tar for seg sikkerhets- og risikostyring. Begge delene setter sikkerhet inn i et ledelsesperspektiv. Fokus settes på risikoledelse og utvikling av sikkerhetskultur.
Prosjektoppgaven: Deles ut ved oppstart av samling 4. Det gis innføringskurs i vitenskaplig metode og veiledning i rapportskriving.

Emneoversikt for samlingen :

Perspektiver på organisasjoner, ledelse og bedriftskultur
Kommunikasjon i organisasjoner
Risk Management
HMS, organisatorisk og sosialt arbeidsmiljø
HMS- og sikkerhetsøkonomi
Sikkerhet i et kvalitetsperspektiv
Katastrofe og krisehåndtering
Konflikt- og konflikthåndtering
Prosjektoppgaven: Vitenskapsmetode og rapportskriving

Dataverktøy

Det kan bli aktuelt å demonstrere bruken av it-støtte i prosjektarbeidet.

Gjennomføring

Kurset gjennomføres med 150 undervisningstimer over to semestre. Av administrative årsaker er kurset organisert med to undervisningskurs. Til orientering for deltakerne vil de i 1. semester bli registrert på undervisningskurset BMP 2916 og i 2. semester på undervisningskurset BMP 2917.
I tillegg til samlingene, kreves det en betydelig egeninnsats fra den enkelte student, spesielt arbeid med refleksjonsnotat med tilknytning til egen bedrift.

Eksamen

Kurset avsluttes med innlevering av en prosjektoppgave som teller 60% av totalkarakteren, samt en skriftlig indivuell eksamen som teller 40 % av totalkarakteren i kurset.
Det gis nærmere retningslinjer for formkrav til prosjektoppgave. Oppgavene kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre personer.

Eksamenskode(r)

BMP 29151 -5- timers skriftlig individuell eksamen, teller 40% for å oppnå godkjent karakter i BMP 2915, 30 studiepoeng.
BMP 29152 - prosjektoppgave, teller 60% for å oppnå godkjent karakter i kurset BMP 2915, 30 studiepoeng.
Begge eksamener må være fullført og bestått for å få godkjent kurset.

Hjelpemidler til eksamen

BI-definert kalkulator TEXAS INSTRUMENTS BA II PlusTM.

Kontinuasjon

Kontinuasjon ved neste ordinære eksamen.