Programmet fokuserer på de pedagogiske og didaktiske betingelsene for effektiv skoleutvikling. Det gjennomgående temaet er ledelsens ansvar for, og arbeid med, de pedagogiske læringsprosessene. Sentrale emner i dette programmet er god klasseledelse, vurderingspraksis og kontroll på elevers læring. I programmet deltar faglige fra UC Berkeley og Stanford University. De vil presentere den fremste forskningen på dette området. Du vil gjennom diskusjon og egen oppgaveløsning anvende kunnskapen fra programmet til å utvikle din egen skole.
Kursansvarlig
Johan From
Institutt
Institutt for kommunikasjon - kultur og språk
Semester
Høst
Studiepoeng
15
Innledning
Master of Management i Skoleledelse hvor MAN 2944/45/46/47 Lederskap og omstilling i skolen, utgjør grunndelen av studiet. Deretter velger studentene 15 studiepoengs delprogram innenfor Arbeids- og elevrett, Skoleutvikling I og HRM for skoleledere. Skoleutvikling II er masterens avslutningsprogram.
Mens Skolemasterens første år gir en bred oversikt og perspektiv på skoleeffektivitet, skoleledelse og strategier for skoleutvikling, tar Skoleutvikling I og II i større grad opp de pedagogiske, institusjonelle og samfunnsmessige betingelsene for å lage en skole hvor elevene lærer mer. I disse programmene gjennomgås og diskuteres de viktigste faktorer som påvirker skolens kvalitet. Skoleutvikling I setter fokus på de pedagogiske og didaktiske betingelser for skoleeffektivitet, mens Skoleutvikling II tar opp de institusjonell og samfunnsmessige betingelser for skoleeffektivitet.
I dette programmet tas således de organisatoriske og samfunnsmessige betingelser for effektiv skoleutvikling opp. Temaer som belyses er skolekultur, samarbeidsrelasjoner innen og mellom skoler, skolen som læringsarena og samfunnets rammebetingelser for skoleutvikling som eierstyring, accountability og teknologi. Modulen innholder et studieopphold på UC Berkeley, California.
Forkunnskaper
Generelt opptakskrav: 180 studiepoeng, 4 års yrkeserfaring. Se forøvrig opptaksvilkår.
Obligatorisk litteratur
Bøker:
Bryk, Anthony S. ... [et al.]. 2010. Organizing schools for improvement : lessons from Chicago. University of Chigaco Press. 222 s
Hattie, John. 2009. Visible learning : a synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. Routledge. 130 s. Kap. 8 - 11
Hattie, John. 2012.. Visible learning for teachers : maximizing impact on learning. Routledge. 270 sider
Jacobsen, Dag Ingvar. 2012. Organisasjonsendringer og endringsledelse. Fagbokforlaget. Del III , 100 sider
Marzano, Robert J., Timothy Waters, Brian A. McNulty. 2005. School leadership that works : from research to results. Association for Supervision and Curriculum Development. 130 sider
Robinson, Viviane. 2011. Student-centered leadership. Jossey-Bass. 150 sider
Artikkelsamling:
Aktuelle artikler og utdrag kommer i tillegg til hver modul.
Anbefalt litteratur
Emneoversikt
Emneoversikt og gjennomføring
De tre modulene tar opp følgende tema:
Modul 1 – Skolens pedagogiske arbeidsmiljø
Modul 2- Studieopphold UC Berkeley, California
Modul 3- Sammenfatning - strategisk endring av skolen
Dataverktøy
Benyttes ikke særskilt for dette kurset.
Gjennomføring
Delprogrammet foreleses over tre samlinger, totalt ca. 75 timer.
Eksamen
Dette er avslutningskurset i Master of Management Skoleledelse. Studentene gjennomfører en prosjektoppgave på 15 studiepoeng. Denne kan skrives individuelt eller i grupper på inntil 2 studenter.
Eksamenskode(r)
MAN 30291 - Prosjektoppgave som teller 100 % for å oppnå karakter i kurset MAN 3029, 15 studiepoeng.
Hjelpemidler til eksamen
Kontinuasjon
Ved neste ordinære eksamensgjennomføring.
Modul 1: Skolens pedagogiske arbeidsmiljø
Modulansvarlig: Professor Johan From, Handelshøyskolen BI
Vurdering og elevers læring
Pedagogiske og didaktiske arbeidsformer som fremmer læring
Klasseromsledelse
Modul 2: Studieopphold UC Berkeley, California
Modulansvarlig: Professor Johan From, Handelshøyskolen BI
Sentrale emner innen skoleforskning
Modul 3: Sammenfatning – strategisk endring av skolen
Modulansvarlig: Professor Johan From, Handelshøyskolen BI
Overvåking og kontroll av elevers læring
Ledelse for økt skoleeffektivitet
Hvilke pedagogiske og didaktiske arbeidsformer skolen velger og trener sine lærere til å beherske forventes å ha stor innflytelse på elevenes læring. Disse kan være knyttet til ulike forutsetninger innen de ulike fagene eller til mer generelle og allmenne pedagogiske og didaktiske prinsippene. Programmet belyser ulike sider av dette temaet gjennom å se på hva vi vet om relasjonene mellom elevens læring og pedagogiske og didaktiske arbeidsformer.
Vurdering for læring har i dag en fremtredende plass i skoleutvikling og i arbeidet med å fremme elevresultater. Her gjennomgås modeller for og praktiske erfaringer knyttet til hvordan skolen skal sikre seg at den vurdering som foretas av elevenes arbeider bidrar til læring. Samlingens andre hovedtema er hvordan lærere og ikke minst ledere skal holde kontroll på elevenes læring. Ulike modeller for overvåking og kontroll gjennomgås og diskuteres.
Programmet gjennomgår innholdet i og forskningen knyttet til klasseledelse. Hva som kjennetegner klasseledelse for læring står sentralt.. I særlig grad diskuteres hvordan skolens ledere skal sette lærerne i stand til å utøve god klasseledelse. ’Instructional leadership’ perspektivet på ledelse diskuteres og analyseres i forhold til hvilke oppgaver og roller ledelse må utøve.
Overvåking og kontroll av elevenes læring står sentralt i dette programmet. En forutsetning for å kunne følge opp elevenes utvikling og fremgang er å vite hvor eleven står. Hvilken plass tester og prøver har i denne sammenheng belyses. Er det slik at tester i seg selv fremmer læring eller må tester knyttes til en bredere pedagogisk logikk og oppfølging for å ha effekt?
Programmet gjennomfører en av modulene på og i nært samarbeid med UC Berkeley, California. Her presenterer forskere fra UC Berkeley og Stanford University sin pågående forskning innenfor temaene som dekkes av Skoleutvikling I og Skoleutvikling II. Konsekvenser for ledelsesatferd står sentralt gjennom hele programmet.
