Skoleutvikling II er det obligatoriske avslutningsprogrammet i Spesialiseringen i skoleledelse.
Mens det første programmet fokuserte mest på utvikling av en modell for skoleutvikling og skolens samfunnsmessige rammebetingelser og hva som kjennetegner skoler som er organisert på en måte som øker elevenes læring, tar dette programmet i større grad opp de pedagogiske og didaktiske betingelser for effektiv skoleutvikling
Temaer som belyses er ledelsens ansvar og arbeide med de pedagogiske læringsprosessene, klasseledelse, hvordan skoler kan utøve kontroll på elevers læring og vurderingspraksis som virker i forhold til elevene læring. Modulen inneholder et studieopphold på UC Berkeley, California som belyser forskningsfronten innenfor temaer i både Skoleutvikling I og II.
Emnene som behandles i programmet vil være forskningsbaserte, og skolelederne vil gjennom diskusjon og praksis måtte forholde seg til hvordan denne kunnskapen skal kunne brukes for å utvikle egen skole til å bli enda bedre.
Temaet for den avsluttende masteroppgaven vil dreie seg om hvordan gode ledere utfører strategier og prosesser som tar skolene deres fremover
Mål
Overordnede læringsmål:
Norsk skole trenger å forbedre og øke sitt bidrag til elevers læring. Gjennom dette programmet får studentene en bred innføring i de viktigste temaene for hvilken rolle effektive skoler kan spille i elevens utdanning. Dette skal bidra til å:
Styrke skolens måloppnåelse i særlig grad knyttet til elevers læringsutbytte
Gi studentene en forståelse av mulighetene for effektivitetsforbedringer i utdanningssektoren
Styrke kunnskapsforståelse og kunnskapspraksis nødvendig for ledelse av effektive skoler
Kunnskaper :
Studentene skal tilegne seg kunnskap om hvordan skolens interne og eksterne miljø i bred forstand kan utvikles for å lage en skole som øker elevenes læring
Studentene skal tilegne seg kunnskap om hvordan skoler gjennom å utnytte interne forhold og eksterne rammebetingelser kan øke sin kapasitet for elevers læring
Studentene skal tilegne seg kunnskap om utfordringer ledere står overfor i praktisk endring av skolen i denne retning
Ferdigheter :
Studentene skal kunne evaluere og vurdere verdien av ulike initiativ, virkemidler og tiltak som foreslås tatt i bruk i skolen i forhold til om de bidrar til elevers læring
Studentene skal kunne lede og planlegge en endring av dagens situasjon i retning av en mer effektiv skole
Studentene skal kunne gjennomføre i praksis på en bedre måte enn tidligere endringer som går i denne retning
Holdninger/Generell kompetanse :
Studentene skal sette elevenes behov for og krav til læring i sentrum
Studentene skal være kritisk reflekterende til situasjonen i egen skole og i norsk skole generelt
Studentene skal være kontinuerlig søkende etter nye måte å utvikle egen skole på
Kursansvarlig
Johan From
Institutt
Institutt for kommunikasjon - kultur og språk
Semester
Se studieplan for aktuelt studium
Studiepoeng
15
Innledning
Master of Management i Skoleledelse hvor MAN 2944/45/46/47 Lederskap og omstilling i skolen, utgjør grunndelen av studiet. Deretter velger studentene 15 studiepoengs delprogram innenfor Arbeids- og elevrett, Skoleutvikling I og HRM for skoleledere. Skoleutvikling II er masterens avslutningsprogram.
Mens Skolemasterens første år gir en bred oversikt og perspektiv på skoleeffektivitet, skoleledelse og strategier for skoleutvikling, tar Skoleutvikling I og II i større grad opp de pedagogiske, institusjonelle og samfunnsmessige betingelsene for å lage en skole hvor elevene lærer mer. I disse programmene gjennomgås og diskuteres de viktigste faktorer som påvirker skolens kvalitet. Skoleutvikling I setter fokus på de pedagogiske og didaktiske betingelser for skoleeffektivitet, mens Skoleutvikling II tar opp de institusjonell og samfunnsmessige betingelser for skoleeffektivitet.
I dette programmet tas således de organisatoriske og samfunnsmessige betingelser for effektiv skoleutvikling opp. Temaer som belyses er skolekultur, samarbeidsrelasjoner innen og mellom skoler, skolen som læringsarena og samfunnets rammebetingelser for skoleutvikling som eierstyring, accountability og teknologi. Modulen innholder et studieopphold på UC Berkeley, California.
Forkunnskaper
Generelt opptakskrav: 180 studiepoeng, 4 års yrkeserfaring. Se forøvrig opptaksvilkår.
Obligatorisk litteratur
Bøker:
Bryk, Anthony S. ... [et al.]. 2010. Organizing schools for improvement : lessons from Chicago. University of Chigaco Press. 222 s
Grubb, W. Norton. 2011. The money myth : school resources, outcomes, and equity. Russell Sage Foundation. Kap.1,7,8 og 9. 100 sider
Hattie, John. 2009. Visible learning : a synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London. 260 s
Artikkelsamling:
Balu, Rekha, Eileen L. Horng and Susanna Loeb. 2010. Strategic Personnel Management: How School Principals Recruit, Retain, Develop and Remove Teachers. School Leadership Research, Working Paper 10-6. Stanford Calif.:Institute for Research on Education Policy and Practice. 11 sider
Beteille, Tara, Demetra Kalogrides and Susanna Loeb. 2009. Effectvie Schools, Managing and Recruitment, Development and Retuition of High-Quality Teachers. National Center for Analysis of Longitudinal Data in Education Research (CALDER) Working Paper 37. Washington D.C.: The Urban Institute. 30 sider
Grissom, Jason and Susanna Loeb. 2009. Triangulating Principal Effectiveness: How Perspectives of Parents, Teachers and Assistant Principals Identify the Central Importance of Managerial Skills. National Center for Analysis of Longitudinal Data in Education Research (CALDER) Working Paper 35. Washington D.C.: The Urban Institute. 33 sider
Hallinger, Philip. Instructional Leadership and the School Principal: A Passing Fancy That Refuses to Fade Away. Leadership and Policy in Schools 4, no 3 (2005): 1-20. 20 sider
Horng, Eileen L, Daniel Klasik and Susanna Loeb. Principal Time-Use and School Effectiveness. American Journal of Education 116 no 4 (2010): 492-523. 30 sider
Horng, Eileen L., Susanna Loeb and Dan Mindich. 2010. Teachers’ Support-Seeking Behaviors and How They Are Influenced by School Leadership. School Leadership Research, Working Paper 10-5. Stanford Calif.:Institute for Research on Education Policy and Practice. 30 sider
Ing. Marsha. Using Informal Classrom Observations to Improve Instruction: Describing Variability Across School. Journal of Education Administration Vol 48, Iss. 3. p 337-358. 20 sider.
Louis, Karen S., Kenneth Leithwood, Kyla L. Wahlstrom and Stephen E. Anderson. Investigating the Links to Improved Student Learning. Final Report to the Wallace Foundation, Center for Applied Research and Educational Improvement, University of Minnesota and Ontario Institute for Studies in Education, University of Toronto, 2010. Port one. 90 sider.
Annet:
Roald, Knut. 2010. Kvalitetsvurdering om organisasjonslæring mellom skole og skoleiegar. Doktoravhandling, Universitetet i Bergen. Kap. 1,2,8,9 og 10. 170 sider
Anbefalt litteratur
Emneoversikt
Emneoversikt og gjennomføring
De tre modulene tar opp følgende tema:
Modul 1 – Skolens institusjonelle arbeidsmiljø
Modul 2- Studieopphold UC Berkeley, California
Modul 3- Skolens samfunnsmessige arbeidsmiljø
Modul 1: Skolens institusjonelle arbeidsmiljø
Modulansvarlig: Professor Johan From, Handelshøyskolen BI
Læringsmål
Studentene skal være i stand til å betydningen av institusjonelle forhold for læring
Studentene skal være i stand til å forstå elementene som inngår i institusjonell kontroll på skolen
Studentene skal være i stand til å fokusere på prosesser og strategier som i denne sammenheng sikter etter å ha en effekt på elevens læring
Beskrivelse
I denne modulen diskuteres og analyseres fire grunnleggende trekk ved skolen som organisasjon: Betydningen av skolekultur for elevenes læring, hvordan skoler kan utvikle samarbeide internt mellom lærerkreftene for å skape høyere effktivitet i læringsprosessene, hvordan skolen skal kunne sette seg bedre i stand til å vurdere og velge hvilke tiltak den skal sette i gang for å fremme elevenes læring og hvordan skolen skal utvikle seg til en mer innovativ organisasjon som setter læring og kontinuerlig forbedring i sentrum. Temaene diskuteres i lys av hvordan ledelsen kan handle og opptre i forhold til å styrke organisasjonens robusthet og kapasitet for læring.
Emneoversikt
Følgende hovedtema dekkes:
1. Betydning av institusjonelle forhold for elevenes læring
2. Hvordan ledere kan påvirke og styre institusjonelle forhold
3. Hvilke utfordringer ledere står overfor i implementering og gjennomføring av organisatoriske endringer
Modul 2: Studieopphold UC Berkeley, California
Modulansvarlig: Professor Johan From, Handelshøyskolen BI
Læringsmål
Studentene skal være i stand til å diskutere egne utfordringer og egen situasjon med forskere
Studentene skal være i stand til å utvikle sin forståelse av egen skole og egen situasjon
Studentene skal få en forståelse for hvordan en kan arbeide med institusjonelle og samfunnsmessige forhold for en bedre skole
Beskrivelse
Denne modulen som er utviklet i samarbeid med UC Berkeley, California vil ha preg av en rekke workshops. Studentene vil bringe med seg data og erfaringer fra egen skole og arbeide med disse sammen med faglig stab ved sentrale utdanningsinstitusjoner i Bay Area. Diskusjonene vil særlig ta utgangspunkt i hvilke ledelsesgrep som bør tas i forhold til de utfordringer som defineres.
Emneoversikt
Følgende tema dekkes:
Temaene som dekke vil kunne variere men siktemålet er å fange opp og bearbeide videre temaer som står sentralt innenfor det institusjonelle og samfunnsmessige perspektivet som dette programmet bygger på
Modul 3: Skolens samfunnsmessige arbeidsmiljø
Modulansvarlig: Professor Johan From, Handelshøyskolen BI
Læringsmål
Studentene skal få innsikt i på hvilken måte samfunnet setter krav og gir muligheter
Studentene skal være i stand til å vurdere betydningen av de samfunnsmessige rammebetingelsene
Studentene skal være i stand til å diskutere mer presist hvordan de som ledere kan forholde seg til disse forholdene
Beskrivelse
I denne samlingen fokuseres det på hvordan skolen og dens ledere kan nyttiggjøre seg rammebetingelser som samfunnet setter for skolen. En rekke temaer belyses som hvordan skolen disponerer best de ressurser samfunnet stiller til disposisjon for skolen, hvordan eierstyring kan utøves for å skape mest mulig effektive skoler, hvilke utdanningskrav som stilles til skolens elever fra samfunnets side i fremtiden og som forberedelse til å gå ut i et stadig mer omskiftende og krevende arbeidsmarked og betydningen av teknologi for elevenes læring. Også her er det de ledelsesmessige utfordringer som står i sentrum, bl.a. knyttet til hvordan lederrollen kan utformes når vi vet at det er store forskjeller mht til hvilke krav som stilles til skoleledere i ulike kommuner og fylker og hvordan lederne skal bygge en skole som møter fremtidens utdanningsbehov.
Emneoversikt
Følgende tema dekkes:
1. Hvilke rammebetingelser et moderne samfunn og et samfunn i endring setter til skolen
2. Hvordan best utnytte samfunnets ressurser
3. Hvordan lederne kan håndtere disse utfordringene
Dataverktøy
Benyttes ikke særskilt for dette kurset.
Gjennomføring
Delprogrammet foreleses over tre samlinger, totalt ca. 75 timer.
Eksamen
Dette er avslutningskurset i Master of Management Skoleledelse. Studentene gjennomfører en individuell prosjektoppgave på 15 studiepoeng.
Eksamenskode(r)
MAN 30291 - Prosjektoppgave som teller 100 % for å oppnå karakter i kurset MAN 3029, 15 studiepoeng.
Hjelpemidler til eksamen
Kontinuasjon
Ved neste ordinære eksamensgjennomføring.
